Kræsjkurs i prosessinkludering

Ekskluderende undervisning er nok fortsatt den vanligste undervisningstypen ved alle universiteter og høyskoler i Norge. Dette til tross for at det er lovfestet at høyere utdanning skal ha et inkluderende læringsmiljø.

Sånn er det ikke i praksis. Grunnen er at de fleste av oss som underviser, er eksperter på to ting: fagfeltet vårt og ekskluderende undervisning.

Inkludering må læres

Det er fordi inkluderende undervisning er en kunst som må læres – men det gjør vi ikke. Det finnes ingen obligatoriske kurs i tilrettelegging, mangfold eller inkludering som vi må gjennom før vi møter den første studentgruppen. Ikke får vi timer til å sette oss inn i det selv, heller.

De av oss som er mest opptatt av inkludering, fester pliktoppfyllende på oss mikrofonen når vi foreleser. Noen har til og med sjekket PowerPoint-presentasjonen opp mot kravene for universell utforming. Så er det tomt i verktøykassa. Vi dundrer i gang og håper på det beste.  

Rett skal være rett; det er utviklet en rekke modeller for inkluderende undervisning. Det mest kjente er Universal Design for Learning (UDL), et relativt tungt rammeverk med prinsipper som skal følges og instruksjoner som skal leses.

For oss som jobber med tellekantsystemet trykkende som et stempel mot skallen, er det ikke tid til sånt. Skal vi gjøre ekstraoppgaver, må det være noe pragmatisk som det går kjapt å sette seg inn i.

For å møte dette behovet har jeg lansert begrepet prosessinkludering med tilhørende strategier (Svendby, 2026). Det er en fleksibel og lett tilgjengelig ressurs for deg som vil nå flere når du formidler. Innføringen får du under.

Hva er prosessinkludering?

I UDL og andre rammeverk er det kun implisert at inkludering skjer over tid. Det har ikke vært noe begrep som tydeliggjør tidsaspektet. Begrepet prosessinkludering fyller dette hullet og introduseres som en beskrivelse av inkluderingsstrategier der tidsdimensjonen er et sentralt element. Begrepet er inspirert av prosessetikk, som går ut på at etiske vurderinger gjøres kontinuerlig i en forskningskontekst.

Prosessinkludering betyr kort oppsummert at inkludering utføres med hensikt og over tid. I en læringssammenheng vil det si at formidleren bevisst går inn for å inkludere mangfoldet gjennom en prosess.

Inkludering som prosess står i motsetning til å forstå inkludering som noe man gjør en gang for alle og blir ferdig med gjennom enkeltstående handlinger, for eksempel at man alltid bruker en mikrofon. Prosessinkludering tar inkludering et steg videre fra dette.

Prosessinkluderende strategier

Nedenfor presenterer jeg noen eksempler på prosessetiske strategier. Disse viser hvordan det kan se ut når prosessinkludering brukes i en undervisningssetting.

Strategiene som presenteres er forslag, for i motsetning til andre rammeverk for inkluderende undervisning følger det ikke med noen fasit eller låst struktur.

Prosessinkludering er først og fremst en tenkemåte – den er kreativ, fleksibel og pragmatisk. Strategiene vil variere ut fra kapasiteten til den enkelte underviser. Undervisere oppfordres til å utarbeide og presentere nye prosessetiske strategier og slik bidra til å utvikle ideen i kollegiet. 

Refleksivitet og arbeidsdagbok

Refleksivitet kan brukes som en prosessinkluderende strategi. Det innebærer at du tenker gjennom hvordan akkurat din undervisningsstil påvirker mangfoldet. For eksempel:

På hvilke måter gjør din undervisningsmetode at kunnskap blir tilgjengelig, eller utilgjengelig, for de som sitter i rommet? Er det noe ved dine strategier som er til ulempe for noen studentgrupper? Hvem drar fordeler av måten du legger opp undervisningen på eller litteraturen som gjennomgås? Hva kan du gjøre for å redusere ulempene du identifiserer eller øke fordelene for flere?

For å finne ut av slike spørsmål er det en god teknikk å benytte seg av en arbeidsdagbok.

Ved å notere tanker, dilemmaer og situasjoner som oppstår over tid – og måten du håndterte dem på – får du et sammenligningsgrunnlag og kan spore din egen utvikling. Dette bidrar til nye innsikter og modning over tid.

En refleksiv prosess trenger ikke begrenses til egne notater. Du kan også diskutere erfaringene dine med kolleger, enten muntlig eller gjennom skriftlige innlegg som bidrar til faglige diskusjoner. Ved å dele innsikter og stille spørsmål på denne måten kan flere dra nytte av ressurser og løsninger på utfordringer som besittes av individuelle undervisere.

Har du lite tid, så bruk noen minutter mens du sitter i bilen eller på toget til å gå i refleksive prosesser. Målet trenger ikke å være at du skal finne noe revolusjonerende, bli god eller best. Det holder å bli lite grann bedre. 

Strategisk innsjekk

Strategisk innsjekk (member checking) kan brukes som en prosessinkluderende strategi. Det vil si å sjekke hvordan de som tar del i undervisningen opplever opplegget ditt for å vurdere om det samsvarer med din egen forståelse. I et prosessinkluderende perspektiv handler det om å undersøke deres opplevelse av inkludering og tilgjengelighet.

En slik innsjekk kan gjøres raskt og gi stort utbytte. Ta for eksempel anonyme tilbakemeldinger fra studentene etter en time, kjør en digital quiz eller start en plenumsdiskusjon der spørsmålet drøftes åpent med gruppen.  

Ved å gjøre en innsjekk kan du få noen overraskende innsikter om tilgang og barrierer som oppstår på grunn av valg du tar i undervisningen. Justerer du i tråd med tilbakemeldingene –mer av det som øker tilgangen og mindre av det som reduserer den – så vil du etter hvert kunne skape et læringsfellesskap som flere får utbytte av.  

Små grep kan gjøre stor forskjell

Over bruker jeg høyere utdanning som omdreiningspunkt for å pakke ut prosessinkludering, men prosessinkluderende strategier kan brukes av alle som jobber med muntlige formidlingsformer.

Avslutningsvis skal vi fyre av en fanfare for endringspotensialet som ligger i minuttene. For du tenker kanskje at du ikke har tid. Nesten ingen har det. Men noen minutters refleksjon kan holde til å identifisere og endre en undervisningspraksis som ender med å utgjøre den store forskjellen for noen av de du møter i undervisningsrommet.

Gi det en sjanse og se om det kommer noe ut av det. 

Referanse

• Svendby, Rannveig Beito (2026). «Process inclusion»: Defining and introducing a process-conscious approach to inclusive teaching. The European Journal of Inclusive Education, 5(1), 71–83. https://doi.org/10.7146/ejie.v5i1.160803

Læreres inkluderingsarbeid i møte med elever med atferdsutfordringer

DEBATT Inkludering

Lærernes dilemma: Inkludering uten tilstrekkelige ressurser