– Skolen skal ikke bare være en forberedelse til arbeidslivet

OECDs  har laget et dokument som skisserer et nytt rammeverk for utdanningssektoren kalt «Education for Human Flourishing». Blir dokumentet vedtatt som OECDs framtidige strategi, kan også det norske utdanningssystemet bli påvirket.

Utdanningsnytt har tatt turen til OsloMet for å spørre forskerne Gro Mathias og Heidi Hansen Tømmerås om hvordan de ser på OECDs nye utdanningsfilosofi.

– Målet med OECDs nye rammeverk er å gå vekk fra å se på skolen bare som en forberedelse til arbeidslivet. Den nye strategien skal få elever til å blomstre («flourish») i en tid preget av kunstig intelligens, klimakriser og sosial endring, sier Tømmerås.

Det nye rammeverket er en videreutvikling av OECD-prosjektet «High Performing Systems for Tomorrow» og er ment å prege utformingen av både framtidige PISA-undersøkelser og nasjonal utdanningspolitikk.

– Et mulig åpent vindu for endringer

Spørsmålet blir da om det finnes et åpent vindu for å gjøre endringer i utdanningssektoren nå.

– Vi forsker på «human flourishing», en bevegelse innen utdanningsfilosofi som er blitt en del av OECDs nye rammeverk. Utgangspunktet for den såkalte flourishing-bevegelsen er Aristoteles filosofi om «det gode og meningsfulle liv». Tankegangen har røtter tilbake i antikken, forklarer Gro Mathias.

De to forskerne jobber begge på Grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.

– Vi forsker på bakgrunnen for flourishing-bevegelsen påvirkning på utdanning nå og på bevegelsens målsetninger. Dessuten ser vi på mulige spenninger og implikasjoner en slik tenkning vil kunne få, på godt og vondt. Dokumentet som beskriver OECDs nye rammeverk inviterer utdanningsforskere og politikere til dialog om hva utdanningens framtidige formål skal være, sier Mathias.

– Så langt er dokumentet kun rådgivende og ikke en del av OECDs vedtatte strategi. Derfor er det foreløpig uklart hva slags påvirkning det kan få i norsk kontekst, sier Tømmerås.

Vekt på dømmekraft og livsmestring

Norsk skolepolitikk står nå midt i en opphetet debatt etter at norske 15-åringer har skåret under OECD-snittet i lesing, matte og naturfag i PISA-testen i 2025.

Myndighetene og kunnskapsministeren ønsker å snu trenden gjennom tiltak som mindre bruk av skjerm, mer basisfag og styrking av grunnleggende ferdigheter.

Men denne skolepolitiske tankegangen utfordres nå av OECD selv. For i OECDs nye rammeverk skal skolen legge mer vekt på dømmekraft og livsmestring.

– Rammeverket er veldig omfattende og handler om mange ulike aspekter ved utdanning. Derfor er det viktig å kritisk undersøke hvilke ideer som løftes fram og hvilke deler av rammeverket som er fruktbart og hvilke som ikke er det, sier Mathias.

Utfordrer et snevert syn på skolen

De siste tiårene har både nasjonal og internasjonal skolepolitikk vært preget av OECDs syn på elever som «humankapital». Skolens primære oppgave har vært å utruste elevene med ferdigheter som sikrer fremtidig økonomisk vekst og konkurransekraft.

– OECD har ikke gått fullstendig bort fra denne tankegangen. Skolen skal fortsatt sørge for at elever rustes for videre utdanning og arbeid. Men nå utfordres et snevert syn på skolen fra OECD selv, påpeker Tømmerås.

Samtidig som norske politikere stresser med å få opp karakterene i matte, naturfag og lesing, ber OECD om at blikket rettes mot adaptiv problemløsning og etisk kompetanse. Det betyr at elevene skal lære seg å manøvrere i en verden i kontinuerlig endring.

PISA-testene kan bli endret

Norge har bygget opp et omfattende kvalitetssikringssystem knyttet til nasjonale prøver, kartlegginger og eksterne evalueringer som speiler det gamle PISA-systemet.

OECD varsler nå at «Education for Human Flourishing» kan bidra til å endre og utvide hvordan PISA-testene utvikles fremover. I tillegg har OECD varslet at PISA-testene kun skal gjennomføres hvert fjerde år, i stedet for hvert tredje.

Får det nye rammeverket innflytelse, kan det også bli mindre fokus på rangeringer framover. For inspirert av ny-aristotelisk filosofi skal de nye testene og spørreskjemaene nå fange opp nye aspekter ved opplæringen knyttet til ideene om det gode liv, skriver OECD.

KI-alderen endrer vurdering

OECD skriver også at KI-alderen krever at skolen vurderer elevene annerledes. Det skal legges mer vekt på andre sider ved skolens oppdrag. Men OECD understreker tydelig at rammeverket ikke  utelukkende handler om myk styring, påpeker Mathias.

Samtidig har flourishing-tankegangen en viss gjenklang i den norske formålsparagrafen for utdanning. Der heter det:

«Elevene og de som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, kompetanse og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.»

– Det er likevel verdt å stille spørsmål ved om rammeverket ivaretar andre sentrale verdier i formålsparagrafen som for eksempel ivaretakelse av mangfold, sier Tømmerås.

– OECD tar uforbeholden selvkritikk

For å få til endringer, har OECD involvert det de kaller «PISA High Performing Systems for Tomorrow (HPST)». Dette er sju land som alle skårer høyt i PISA-målingene og som har dannet en egen arbeidsgruppe.

Disse sju landene er: Singapore, Finland, Estland, Australia, Tyskland, Storbritannia og Canada. Oppgaven er å bidra til utformingen av, og diskusjoner om, det nye rammeverket.

– Tror dere at OECDs nye rammeverk kan føre til en ny kurs i norsk utdanningspolitikk?

– Med det nye rammeverket tar OECD en uforbeholden selvkritikk knyttet til at de tidligere har sett på utdanning som humankapital. Men OECD er kun et rådgivende organ, så hvilken betydning det nye rammeverket vil få, det vet vi ennå ikke, understreker Tømmerås.

Forskerne at tiden er inne til å diskutere mulige endringer.

– Det å utdanne elever i tråd med begrepet «human flourishing» krever kloke lærere med god dømmekraft, lærere som blant annet legger til rette for dybdelæring, sier Tømmerås.