Elevene trenger en ny grunnleggende ferdighet

I august leverte Fellesskoleutvalget sin grundige rapport til kunnskapsministeren. NOU 2026:10 Fellesskolen, bærebjelken i framtidens samfunn er nå ute på høring. Utvalget understreker at skolen både har et utdannings- og et danningsoppdrag. De fem grunnleggende ferdighetene i dagens læreplanverk vektlegger utdanningsoppdraget. Utvalget stiller betimelig spørsmål ved om danningsoppdraget til skolen har fått for lite fokus de senere årene, særlig i kjølvannet av det såkalte PISA-sjokket.

Mer enn faglige ferdigheter

Mens digitale ferdigheter raskt ble tatt inn som en grunnleggende ferdighet i læreplanen, mener vi nå det er på høy tid at sosial og emosjonell kompetanse også defineres som en grunnleggende ferdighet for å tydeliggjøre skolens danningsoppdrag.

Vi har i dag mye kunnskap om at sosial og emosjonell kompetanse kan være avgjørende både for læringen i skoleårene, for barnas psykiske helse nå og senere, og for deres framtid i arbeidslivet. Vi vet godt at barn lærer best når de føler seg trygge, når de opplever mestring, har gode relasjoner til lærere og medelever og kjenner tilhørighet. Flere store metaanalyser viser at systematisk arbeid med sosial og emosjonell kompetanse ikke bare styrker elevenes trivsel og psykiske helse, men også deres faglige prestasjoner (Durlak et al., 2011; Taylor et al., 2017; Cipriano et al., 2023; Ha et al., 2025).

Vel så viktig er det at sosial og emosjonell kompetanse kan være avgjørende for barnas livskvalitet både nå og senere i livet. Svært mye i livet avgjøres nettopp av vår evne til å forstå egne følelser, bygge gode relasjoner, håndtere konflikter, samarbeide godt med andre og tåle motgang. Mye av denne livskompetansen må nødvendigvis gis av foreldrene. En viktig del av jobben gjøres imidlertid der hvor barna tilbringer store deler av dagen. Dette vet alle lærere og andre som møter barn og unge i skolen hver dag.

Ved å gjøre sosial og emosjonell kompetanse til en av de grunnleggende ferdighetene, anerkjenner vi dette, og sørger for at det kan prioriteres som en viktig læreroppgave, i stedet for at det som i dag er store variasjoner i hvordan dette arbeidet foregår og hvor systematisk skolene arbeider.

I tillegg vet vi at ikke alle foreldre har like gode forutsetninger for å gi barna den ballasten de trenger på disse områdene. Det betyr at skolen også kan ha en viktig funksjon med å jevne ut, og bidra til at alle barn er så godt forberedt på livets utfordringer som mulig.

For tilfeldig og personavhengig

I en rapport vi publiserte like før sommeren (Barn i Norge-rapporten 2026), kom det fram at arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse i mange skoler er tilfeldig og personavhengig. At folkehelse og livsmestring ble innført som et tverrfaglig tema i 2020, bidrar utvilsomt til at dette står på dagsorden på mange skoler. At det ikke er implementert mer overordnet og helhetlig, bidrar imidlertid til at gjennomføringen svikter mange steder.

Bare i overkant av halvparten av lærerne oppgir at temaet er integrert i fag og i det daglige klassemiljøet. Langt færre rapporterer om faste strukturer, tydelige tidsrammer eller systematisk opplæring. Bare 38 prosent av lærerne svarer at skolen har et årshjul for arbeid med sosial og emosjonell kompetanse, og bare 23 prosent at de har en skriftlig og forpliktende plan for sosial og emosjonell kompetanse (SOEM) som gjelder for hele skolen.

Lite trening på sosiale ferdigheter

Under halvparten av lærerne svarer at de trener på konkrete ferdigheter som å si hei, invitere med, si stopp, si unnskyld, be om hjelp og løse konflikter, gjennom rollespill, samtaler og øvelser. Det vil si at mange barn mangler hjelp til å mestre det helt grunnleggende for å fungere i det sosiale samspillet. Mindre enn en fjerdedel av lærerne svarer at de setter av fast og prioritert tid hver uke til arbeid med sosial og emosjonell kompetanse, eller at de arbeider systematisk med å lære elever strategier for å regulere vanskelige følelser.

Dette gjenspeiles i elevenes svar. Bare rundt halvparten av elevene opplever eksempelvis at de lærer hvordan de skal ha det bra sammen med andre. 

Vi har nylig fått et nytt «PISA-sjokk», der den nyeste undersøkelsen av norske elevers ferdigheter i å lese, skrive og regne gir alvorlig grunn til bekymring. Samtidig er det paradoksalt at det ikke utløser noen debatt når godt under halvparten av elevene går gjennom skolehverdagen uten å oppleve at de lærer hvordan man bygger gode relasjoner, løser konflikter eller håndterer sterke følelser.

Når evnen til å forstå en tekst regnes som grunnleggende, men ikke evnen til å forstå egne og andres følelser, er det et tegn på at vi fortsatt har en vei å gå med å forstå hva vi faktisk trenger av kompetanse for å fungere godt i både tilværelsen, skolen og arbeidslivet. 

Ikke alle elever får samme tilbud

I dag er ansvaret for elevenes utvikling av sosial og emosjonell kompetanse ofte overlatt til den enkelte lærer, kontaktlærer eller skoleleder. I vårt daglige samarbeid med skoler over hele landet, ser vi godt at mange gjør en fantastisk innsats de fortjener all honnør for. Barns rett til å utvikle sosial og emosjonell kompetanse bør imidlertid ikke avhenge av hvilken skole de går på eller hvilken lærer de tilfeldigvis får.

Få lærere i vår undersøkelse opplever at de lærte nok om arbeid med et inkluderende klassemiljø på lærerstudiet. Det kan igjen tyde på at skolens danningsoppdrag har fått mindre oppmerksomhet, til tross for at arbeidet med barnas sosiale og emosjonelle utvikling alltid har vært en sentral del av skolens mandat.

Å gi barn og unge kunnskap om følelser, relasjoner og psykisk helse innebærer ikke at lærere skal opptre som psykologer eller helsepersonell. Det handler om undervisning og kompetanseutvikling, som er kjernen i lærergjerningen. På samme måte som skolen gir elever kunnskap om fysisk helse gjennom undervisning om kosthold, søvn og fysisk aktivitet, bør den også gi kunnskap om hva som fremmer psykisk helse, gode relasjoner og et trygt skolemiljø.

Bør inn i læreplanverket

Det beste signalet vi kan sende, er å ta sosial og emosjonell kompetanse inn i læreplanverket som en ny grunnleggende ferdighet. Dette ville gi skolelederne et tydelig ansvar for å skape rammer på sin skole for et godt og systematisk arbeid med relasjoner, følelsesregulering, konflikthåndtering, empati, samarbeid og mestringstro. Det ville også gi lærerutdanningene tydeligere forventninger til at de må sette lærerne i stand til å gjøre denne jobben.

Kort sagt: Det bør egentlig ikke være mulig at sosial og emosjonell kompetanse fortsetter å være plassert i randsonen av læreplanverket.

Det hører med til bildet at økningen i psykiske plager hos barn og unge er reell og bekymringsfull. Selv om de fleste barn og unge i Norge har det bra, er det klart flere som strever enn tidligere. Forskning viser blant annet at stadig flere unge rapporterer psykiske plager som stress, bekymring, nedstemthet og søvnproblemer.

Dette understreker at dette først og fremst handler om å ta våre barns behov på alvor, og om å tilpasse skolen til de faktiske kravene i den tiden vi lever i.

Dette foreslår Fellesskoleutvalget – her finner du alle tiltakene

Slik kan vi støtte barna i overgangen fra barnehage til skole