Kan vi styrke estetiske fag ved å svekke fordypningen?

Fellesskoleutvalget vil gi elevene flere musikktimer og kreve fagkompetanse av lærerne som underviser i faget. Samtidig er et forslag ute på høring som kan svekke den viktigste studieforberedende musikk- og kunstutdanningen i Norge. Det burde bekymre langt flere enn dem som arbeider i kunst- og musikkfeltet.

I Udirs forslag til framtidens videregående opplæring foreslås dagens utdanningsprogram Musikk, dans og drama (MDD) slått sammen med Kunst, design og arkitektur (KDA) til en ny retning for «estetiske fag», med felles retningsfag på alle trinn og betydelig kutt i antall undervisningstimer. Hensikten er å skape mer robuste, like og attraktive tilbud for alle elevene.

Den foreslåtte sammenslåingen er dypt problematisk. Hva vil skje med fagområder som er avhengige av mange års systematisk fordypning dersom utdanningen bygges rundt bredde og felles innhold? Forslaget framhever muligheten for fordypning i estetiske fag.

Les også: Foreslår 6 nye retninger for studieforberedende i videregående

Hva menes med fordypning i de brede retningene som foreslås? Fordypning oppstår ikke automatisk fordi en struktur kalles fordypning. Reell fordypning krever tid, faglig progresjon og mulighet til å arbeide inngående med et avgrenset fagområde. For å sette det på spissen: Hva har musikk til felles med arkitektur som muliggjør felles fordypning?

Fordypning krever tid

Musikk er ikke bare et skolefag. For mange elever er det starten på et profesjonelt utdanningsløp. Til forskjell fra de fleste andre studier krever opptak til høyere musikkutdanning at studentene allerede ved studiestart behersker spesialiserte ferdigheter. De må kunne spille på høyt nivå. De må bestå prøver i gehør og musikkteori. De må kunne spille sammen med andre, formidle og arbeide selvstendig med komplekse musikalske uttrykk. Dette er ikke kompetanse som utvikles i løpet av et første studieår ved universitetet. Den bygges gradvis gjennom mange år.

På noen områder har utøvende musikk mer til felles med toppidrett enn med flere av fagene den nå foreslås slått sammen med. Utviklingen av ekspertise krever daglig trening, spesialisert veiledning, kroppslig bevissthet, langsiktig progresjon og arbeid med prestasjonssituasjoner. Samfunnet ville neppe foreslått å avvikle mulighetene for systematisk fordypning i toppidrett med begrunnelsen at flere elever bør få prøve ulike aktiviteter. På samme måte bør det stilles spørsmål ved hvorfor mulighetene for fordypning innen musikk og andre utøvende kunstfag skal svekkes.

Forslaget reiser derfor et spørsmål om rettferdighet og like muligheter for ungdommer med ulike interesser. Norge har allerede et begrenset tilbud til ungdom som ønsker en målrettet musikkutdanning sammenlignet med mange andre europeiske land. Kulturskolene gjør en viktig jobb, men fordypningstilbud finnes bare i deler av landet, og kvalitet og omfang varierer betydelig mellom kommuner.

Det finnes heller ingen forpliktende krav til innholdet i undervisningen. For mange ungdommer er musikklinjen den eneste realistiske muligheten til å få systematisk opplæring i musikk på et nivå som kan kvalifisere til høyere utdanning, og på sikt til en jobb som for eksempel musikk- eller kulturskolelærer.

Hvem skal utdanne framtidens musikere?

Hvis ikke musikklinjene skal utdanne framtidige musikere, musikk- og kulturskolelærere, hvem skal da gjøre det? Kulturskolene gjør det ikke i dag. Frivilligheten gjør det ikke. Grunnskolen gjør det ikke.

Forslaget fremstår derfor som paradoksalt i lys av den politiske satsingen på praktiske og estetiske fag i grunnskolen. Musikklinjene utdanner ikke bare framtidige utøvere. De er en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget for framtidens kulturskolelærere, musikklærere, dirigenter, kirkemusikere, komponister og musikere i profesjonelle ensembler.

Dersom samfunnet ønsker flere kvalifiserte lærere innen musikk og andre kunstfag, må det også finnes utdanningsløp som gjør det mulig å utvikle nødvendig kompetanse. Rekrutteringen til framtidens musikklærere, kulturskolelærere og kunstpedagoger begynner ikke ved universitetene, men lenge før det.

Et samfunn trenger mennesker som deltar i kultur. Men det trenger også mennesker som skaper den. Hvis vi ønsker å ha musikere, musikklærere og kunstnere, må vi sørge for at det finnes en utdanningsvei dit. Ikke bare i teorien, men i praksis.

Slår alarm om praktiske fag i skolen

DEBATT

Musikk, dans og drama må bevares i ny struktur i videregående skole