Lærer påpeker feil i matteboka – forfatterne er ikke enige

– Jeg har sjekket litt rundt og er sikker på at det jeg ser er riktig, sier matematikklærer Kristian Gamme Rosseland.

Lærer Kristian Gamme Rosseland mener at det brukes feil metode i matematikkbøkene, det er ikke forfatterne enige i.
Lærer Kristian Gamme Rosseland
Publisert Sist oppdatert

Rosseland er til daglig lærer ved Hamar Katedralskole. Han oppdaget at oppgavene som ble gitt i matematikkboka ikke stemte med det han anså som riktig, så han ba forlaget om å rette dette i læreboken.

– Nå kom læreverket i ny utgave og det er der fortsatt. Den er av en slik art at den forårsaker følgefeil. Gjør en det som står i boka, vil det bli flere feil, forklarer han.

Forlaget Aschehoug skole er ikke enig, se svaret deres lenger ned.

Konsekvenser

Rosseland er utdannet ingeniør og var toppstudent i matematikk ved NTNU før han tok steget inn i læreryrket.

– Jeg har sjekket litt rundt og er sikker på at det jeg ser er riktig. Eksempelet er når en skal regne med en kontinuerlig funksjon i et intervall, da skal en kunne tegne den uten å løfte blyanten. Dette er en enkel regel som elevene pleier å huske. Slik det er forklart i boka, så er ikke det mulig. Det er én av flere feil jeg har funnet, og som jeg gjorde forlaget oppmerksom på for to år siden.

Den samme metoden skal også ha dukket opp på eksamensoppgaver.

– Matematikk er for enkelte elever vanskelig å forstå. Når det da også er feil i lærebøkene, gjør det faget enda mer utilgjengelig, sier Rosseland.

Han forklarer at det kan virke som en liten feil, men at det kan få store konsekvenser.

– Hvis de i hele videregående lærer noe som er feil, vil de slite når de skal begynne å studere, sier han.

Støtter

Han får støtte fra professor Kristian Seip ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. Han ble kontaktet av Rosseland for to år siden.

– Ja, han sendte meg en e-post med noen oppgaver som han ville diskutere med meg. Jeg har ingen problemer med å forstå hans frustrasjon. Man får et klart inntrykk av at forfatterne av oppgaven neppe har noen dypere forståelse av kontinuitetsbegrepet. Eksemplene man finner, etterlater et inntrykk av at matematikere bare er opptatt av formaliteter.

 Oppgaveteksten han refererer til, er denne (trykk for å se større versjon):

Matematikkoppgave

Her er kommentarene til oppgaven fra læreren:

 Første setningen er direkte feil. Det må endres fra:
«For at vi skal avgjøre om en funksjon f er kontinuerlig i et punkt a, må a være med i definisjonsmengden til f.»
Til: «For at funksjonen f skal være kontinuerlig i et punkt a, må a være med i definisjonsmengden til f.»

 Medhold

Professoren ved NTNU er ikke i tvil om hva han ville ha gjort:

– Jeg vet hva jeg ville ha gjort – jeg ville ha ignorert læreboken og gjort det på min måte, men jeg antar det er verre for en lærer i skoleverket siden de må forholde deg til nasjonale retningslinjer, sier Seip.

Han mener det er uheldig at det er feil i lærebøker og berømmer lærere som er observante og sørger for at elevene lærere det som er riktig.

– Det er nok rom for forbedring i flere læreverk. Jeg skal ikke uttale meg bastant om det, i og med at jeg ikke har gått grundig til verks, men det er viktig at lærebøkene som elevene bruke er gode og korrekte. En kan av og til få inntrykk av at noen av forfatterne av lærebøker er for opptatt av matematiske spissfindigheter. Her er det rom for forbedringer.

– Merker du noen forskjell på de studentene du får. Hvordan er kvaliteten i dag sammenliknet med for 20 år siden?

– Jeg er stort sett godt fornøyd med mine studenter. De virker motiverte og interesserte. Men vi skulle gjerne hatt flere søkere, spesielt til lektorprogrammet. Der har utviklingen de siste årene vært bekymringsfull, sier Kristian Seip.

 Ikke enig

Ansvarlig for læreverket har blitt forelagt Rossland sine merknader. De svarer at de ikke er enige. Dag-Erik Møller er teamleder for realfag i videregående hos Aschehoug skole. Han har blitt forelagt lærerens påpekninger.

– Saken her er et definisjonsspørsmål. Begrepet kontinuitet defineres ulikt i ulike tradisjoner i matematikkfaget, og vi har etter en grundig vurdering valgt vår definisjon, som også korresponderer med de aller fleste andre norske videregåendeskole-ressurser og universitetsbøker. Den definisjonen som innsenderen henviser til, fins særlig i amerikanske innføringsbøker, og den har vi altså valgt å ikke følge. Saken har dermed ikke noe å gjøre med faglig kvalitet, bare med et faglig valg, som er velbegrunnet, sier Møller.

Han er teamleder og ansvarlig for realfagsbøkene de lager for videregående.

– Når vi lager lærebøker bruker vi erfarne lærere i faget og supplerer med fagfolk fra universiteter og høyskoler. Vi har en meget grundig kvalitetssjekk av bokutgivelsene våre. I tillegg til kontrollen fra redaktøren, leser medlemmene i en forfattergruppe hverandres tekster. Vi har også eksterne fagkonsulenter og pedagogiske konsulenter som bidrar til kvalitetssikringen.

Feil kan skje

– Det skjer innimellom at det er feil i lærebøker eller fasit. Når vi blir oppmerksomme på det, så retter vi i neste opplag og legger ut en retting på nettet, slik at lærere blir klar over at det er en feil, sier Møller.

De får av og til henvendelser fra brukere av læreverkene.

– Vi gir alltid svar til brukerne våre når vi får slike faglige eller pedagogiske henvendelser. Vi har et etablert system for kundekontakt der rette fagperson, typisk en redaktør, får som oppgave å følge opp, gjerne i samarbeid med forfatterne. Hvis det påpekes en feil som vi er enige om, så rettes denne. I noen tilfeller oppstår det en faglig uenighet, da går vi gjerne noen ekstra runder, men hvis vi finner ut at vi vil holde på vår faglige framstilling, så blir det stående.

Den samme merknaden som var i utgaven fra 2021, dukker også opp i eksamensoppgaver.

– Det har ikke vi noen forklaring på, vi har ikke noe med eksamen å gjøre. Det er det Utdanningsdirektoratet og deres eksamensnemnd som har ansvaret for, så det vet ikke vi noe om, sier Dag-Erik Møller.

 Mange eksempler

Lærer Kristian Gamme Rosseland sier at det er han ikke enig i.

– Jeg kan bevise dette matematisk, at det som står i læreboka ikke er riktig, sier Kristian Gamme Rosseland og viser til en mengde eksempler:

Her er et eksempel fra den nye utgaven:

– De spør hvor funksjonen g er diskontinuerlig:

Matematikkoppgave

 – Denne er diskontinuerlig i -3 . Ved å bruke definisjonen om kontinuitet i x= -3:

– Her ser vi at alle tre svarene er forskjellig, og dermed kan ikke funksjonen være kontinuerlig i x=-3. Altså er den diskontinuerlig i x=-3. Ascheoug mener at denne ikke kan avgjøres fordi g(a) er udefinert. Dette er ikke riktig. Funksjonen er per definisjon diskontinuerlig i x=-3 nettopp fordi g(a) er udefinert.

Her ser vi at alle tre svarene er forskjellig, og dermed kan ikke funksjonen være kontinuerlig i . Altså er den diskontinuerlig i .  Ascheoug mener at denne ikke kan avgjøres fordi  er udefinert. Dette er ikke riktig. Funksjonen er per definisjon diskontinuerlig i  nettopp fordi  er udefinert.

Dette er hva som står i fasiten:

1.49 f er ikke kontinuerlig. f er diskontinuerlige x = 2. g er kontinuerlig

Matematikkoppgave

(Merknad fra mattelærer: De sier altså ikke at den er diskontinuerlig i -3, dermed er det som står i fasiten feil. Og igjen, dette er ikke en skrivefeil, for det er bekreftet i løsningsforslaget deres.

 Her er et annet eksempel fra den nye utgaven:

Se oppgave a)

 

Matematikkoppgave

 1.176 a) Her er riktig svar: -2 og 2.

 Dette er hva fasiten sier:

 1.176  a x=2 b x=2 c x = -2 og x=2 d x= -2 og x= 2

Matematikkoppgave

– Igjen, de tar ikke med punktene der den ikke er definert. Dette er feil. Punkter er per definisjon diskontinuerlig der den ikke er definert.

 – De kan ikke bare fjerne merknaden, og fremdeles bruke den som at den gjelder.

 Merknaden må tilbake i boken, men de må rette opp i den slik som jeg har sagt tidligere:

 

Matematikkoppgave

– Første setning er matematisk feil. Dette er ikke en definisjonssak, men et faktum. Det må stå følgende: For at en funksjon f skal være kontinuerlig i et punkt a, må a være med i definisjonsmengden til f, sier matematikklærer Kristian Gamme Rosseland .