Store geografiske forskjeller i lesing:
Her sliter flest elever
I flere fylker sliter hver tredje femteklassing med lesingen, mens i Oslo er det langt færre. Kunnskapsministeren er bekymret for store geografiske forskjeller i de nasjonale prøveresultatene.
– Jeg er bekymret for om kvaliteten på opplæringen avhenger for mye av hvilken kommune, skole eller klasse et barn havner i, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da de nasjonale prøveresultatene ble lagt fram denne uka.
Resultatene viste nokså små endringer, med en liten fremgang i regning og lesing for åttendeklassingene. Men i hovedsak var resultatene for både 5. trinn og 8. trinn omtrent som i fjor, og fortsatt et godt stykke under resultatene fra 2022.
Men hvor bekymringsfulle resultatene er, avhenger av hvor i landet du bor. For det er store fylkesvise forskjeller i hvor godt elevene presterer.
En av tre sliter
Mens hver tredje femteklassing i Finnmark sliter med lesing, gjelder det kun hver femte femteklassing i Oslo.
Det samme mønsteret ser man også i regning.
Sprik i toppen
Det er også store forskjeller i hvor mange elever som presterer på beste nivå. I Oslo ligger 36 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing og 34 prosent i regning. Det er mer enn dobbelt så høy andel som i fylkene i andre enden av skalaen.
Spriket i høytpresterende elever er enda mer tydelig på 8. trinn. Her presterer 17 prosent av elevene i Oslo på høyeste mestringsnivå i både lesing og regning. Mens i Østfold gjelder det kun rundt 4 prosent av elevene.
Også blant de laveste presterende elevene på 8. trinn er det store fylkesvise forskjeller:
– Konsentrasjonen skal opp
– Hvis vi skal snu utviklingen, kreves det målrettet innsats på alle nivåer. Udir jobber for å finne gode måter å støtte skoler og kommuner. Norsk skole har hatt positiv utvikling tidligere, og det kan vi lykkes med igjen, sa direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, da resultatene ble lagt fram.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er positiv til at det er litt fremgang på noen områder i de nasjonale prøveresultatene.
– Men vi vil på ingen måte slå oss til ro med at så mange elever fortsatt presterer på de laveste mestringsnivåene, og at for få når de høyeste nivåene. Skolene og systemet rundt må i større grad fokusere på elevenes læring. Konsentrasjonen skal opp, elevene skal få tidligere og tettere oppfølging og det skal bli tydeligere hva de skal lære og når de skal lære det, sier Nordtun.
Høyre vil ha mer kartlegging
Sunniva Holmås Eidsvoll, som er skole- og utdanningspolitisk talsperson i SV, peker på problemet med at mange kommuner kutter i skolebudsjettene grunnet dårlig kommuneøkonomi.
– Lærere står alene i klasserom med mange elever som trenger ekstra oppfølging, uten fysiske lærebøker, og det settes ikke inn vikar ved sykdom, sier hun til NTB.
Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre mener at det trengs blant annet en satsing på lærerne.
– Flere elever må kartlegges og få intensivundervisning i mindre lese- og regnegrupper. Slik sikrer vi at alle elever opplever mestringsøyeblikk i klasserommet og får troen på seg selv som elev, sier hun til NTB.