Nå skal de reformere videregående:
– Vi må gjøre store endringer
Ministeren og direktøren har sparket i gang de største endringene i videregående på 30 år. – Elevene blir ikke godt nok forberedt på videre studier, sier Kari Nessa Nordtun.
Publisert
– Vi må gjøre store endringer i videregående opplæring. Jeg er veldig glad for at flere nå fullfører videregående, men vi må også snakke om hva de lærer der. Elever som går studieforberedende i dag, blir ikke godt nok forberedt til videre studier, sier Kari Nessa Nordtun.
Slik begynte hun, kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet. Hun hadde satt seg i den grå sofaen i Kunnskapsdepartementets lokaler sammen med direktøren i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist. Det skal visstnok være første gang en kunnskapsminister og den øverste lederen i direktoratet stiller til felles intervju.
De hadde invitert til det topptunge møtet for å forklare hvorfor de nå har satt i bevegelse en lang prosess fram mot 2030.
Målet: Den største reformen i videregående på over 30 år.
– Lite selvstendige studenter
– Jeg var blant dem som startet i første kull etter Reform 94, og da var jeg 16 år. Nå er jeg 48. Så det har gått ganske mye tid mellom da og nå, sier Rosenkvist.
Han sier at det den gang var mulig å gå rett ut i jobb etter å fullført det som da var kalt allmennfag på videregående.
– Spoler vi fram til i dag, ser vi at det er vanskelig å lande en god jobb med kun studieforberedende fra videregående. Samfunnets behov for kompetanse har endret seg. Derfor har det blitt enda viktigere at studieforberedende må gjøre deg studieforberedt, sier Rosenkvist.
Nordtun sier at elevene som velger studieforberedende linjer, må møtes med en tydelig forventning om at de etter videregående skal kunne gå løs på et videre utdanningsløp på et universitet eller en høyskole.
– Tilbakemeldingene er tydelige fra dem som underviser i høyere utdanning. De forteller at mange av de ferske studentene som kommer fra videregående i dag, sliter med å lese og skrive lange tekster. De er lite selvstendige og er vant til å bli styrt i undervisningen, og de er usikre på hva det vil si å være student, sier Nordtun.
Før hun skynder seg å legge til at det også er mye som fungerer bra i dagens videregående.
– Det er flere enn før som fullfører, og mange har også god kompetanse til å fortsette videre utdanning. Mye fungerer bra, men det kan bli enda bedre, sier hun.
– Behov for å tenke nytt
Men først, la oss ta et skritt tilbake. For hva er det egentlig som er satt i gang? Og hvor er man i løypa egentlig?
På Utdanningsdirektoratets nettsider har de viet en egen seksjon til «Framtidas videregående opplæring». Der står det at de arbeider med å utvikle ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring.
Ifølge direktoratet er det behov for å tenke nytt: «I dag er regelverket lite fleksibelt, og skoleeierne trenger et forenklet rammeverk som er bedre å styre etter. I tillegg trenger lærerne bedre tid til å jobbe med opplæring, mens elevene trenger mer tid til å utvikle forståelse i fagene de har valgt. Skolen skal fortsatt legge til rette for danning og utdanning, og skal støtte opp om verdier som demokrati og kritisk tenkning.»
Mye skal kastes opp i luften, blant annet hvilke fag og hvor mange timer som skal være felles for alle. Og hvor mange og hvilke veier som skal gi elevene generell studiekompetanse.
Så hvor står denne prosessen?
– Nå ønsker vi innspill og en opplyst offentlig samtale om dette, sier Nordtun.
Din drømmevideregående?
Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet sier de er godt i gang med å involvere sektoren.
– Vi har besøkt skoler i alle fylker og har møtt rundt 350 elever og 200 lærere og skoleledere, sier han.
En av oppgavene de gir i disse samtalene er: Hvordan ser din drømmevideregående ut?
– Og da får vi helt forskjellige svar. Nettopp derfor er den åpne innspillsrunden veldig viktig, sier Rosenkvist.
Han sier reformarbeidet er en langvarig prosess, og at det er helt bevisst at det skal ta tid.
– Vi vil sikre at vi får alle innspillene vi trenger, og at vi bruker god nok tid på dette. Når vi først skal gjøre store endringer etter over 30 år med én modell, må vi få til en god endring som står seg over tid, sier Rosenkvist.
Planen er å rulle ut endringene fra 2030, og arbeidet er delt i tre faser (se faktaboks).
Utredningsarbeidet er i gang, det er allerede levert rapporter fra forskere som beskriver dagens situasjon. I én av rapportene viser forskere i NIFU til stortingsmeldingen om fullføringsreformen og lister opp «fem gjenstridige utfordringer, som ofte omtales som de mest vedvarende problemene i videregående opplæring»:
Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppen.
Opplæringen er ikke godt nok tilpasset voksne.
Les også: Nå går startskuddet for ny struktur i videregående
– Skal ikke være underholdning
Rosenkvist sier det har vært en rekke stortingsmeldinger og utredninger om videregående.
– Vi sitter på et veldig stort kunnskapsgrunnlag. Og jeg vil også gjerne trekke fram elevperspektivet, for vi vet at mange elever synes det er lite motiverende at de har så få valgmuligheter i videregående. De opplever at det er lite fordypning. Mange sier rett og slett at de synes det er ganske kjedelig, sier Rosenkvist, før han raskt legger til:
– Så er det ikke sånn at vi er nødt til å endre på noe fordi elevene synes det er kjedelig.
– Nei, det skal ikke være underholdning, skyter Nordtun inn.
– Nei, nei. Men vi må skru det til sånn at elevene også opplever at videregående er noe som utvikler dem og trigger motivasjonen deres, sier Rosenkvist.
Nordtun legger til at det også pågår et arbeid i grunnskolen.
– Regjeringen har gitt direktoratet i oppdrag å sørge for mer og bedre læring i barne- og ungdomsskolen. Det er ekstremt viktig, fordi det i dag er for mange elever som begynner på videregående uten å være klare for det. De mangler grunnleggende ferdigheter, og sånn skal det ikke være. Derfor trengs det en stor innsats i grunnskolen for å bedre de faglige resultatene før de begynner på videregående, sier Nordtun.
Utdanningsnerder vil forenkle
Rosenkvist sier at den nåværende modellen i videregående har blitt bygget på litt her og der gjennom de rundt tretti årene den har eksistert.
– Så den har blitt veldig komplisert etter hvert, sier han.
Han mener det har blitt stadig vanskeligere å fange logikken bak de sentrale byggeklossene, og hvordan ting henger sammen med hverandre.
– Dette er kanskje litt nerdete, men vi er jo utdanningsnerder i direktoratet. De forskjellige delene i strukturen er bygget på veldig forskjellige måter, og det fører til at bare det å sikre et riktig vitnemål kan være en ganske utfordrende oppgave. Du kan ha seks i alle fag, men fordi du har bommet på fordypning et sted, får du kanskje ikke vitnemål, sier Rosenkvist og fortsetter:
– Det krever mye av både lærere og elever å holde orden på dette. Det må være et mål å gjøre det mye enklere å navigere i, med mindre byråkrati.
– Mange lærere ønsker endringer
Det kan altså bli store endringer i struktur, fag og timer. Men hvordan vil dette påvirke arbeidshverdagen til lærerne?
– Vi ønsker ikke å forskuttere noe. Vi har ikke denne innspillsrunden for løye, som vi sier på godt stavangersk, sier Nordtun og ler.
Hun sier det er viktig for dem å få vurderingene fra lærere, skoleledere og lærerorganisasjonene.
– Min opplevelse, etter å ha reist rundt og besøkt skoler, er at mange lærere ser behovet for endringer og ønsker det, men selvsagt ikke for enhver pris. Endringene må faktisk bli til det bedre for både elever og lærere, sier Nordtun.
Hun tror en av de store diskusjonene, hvor det kan oppstå uenigheter, er hvilke fag som skal være felles for alle og timefordelingen. Og hvor mye elevene skal få velge selv.
– Fagene slik vi kjenner dem i dag, vil jo ikke forsvinne, men sammenstillingen og oppbyggingen kan bli ny, sier Nordtun.
– Tror dere endringene vil påvirke behovet for hva slags type lærere man trenger i videregående?
– De fleste lærerne har en bred utdanning, så det er mulig å få til endringer med den kompetansen som er der. Vi er veldig glade i lærerne vi har i videregående, og de har kompetanse og erfaring som er viktig nå, og som vil være viktig i fremtidens videregående, sier Rosenkvist.
– Ikke et avsluttende løp
I stortingsmeldingen om fullføringsreformen trekkes det fram at det trengs mer fordypning, mer relevans og mer valgfrihet i videregående.
– Hvilke av disse ser dere på som viktigst?
– Det er tre veldig gode poeng, og jeg tror ikke de er gjensidig utelukkende, men heller gjensidig forsterkende, sier Rosenkvist.
Han sier det er viktig å huske at stadig flere elever fullfører videregående.
– Det betyr at flere kommer ut av videregående med kompetanse, og da er et viktig spørsmål hvor den kompetansen skal føre dem videre. Vi kan ikke bare se på studieforberedende som et avsluttende løp, sier Rosenkvist.
– Hvor sikre er dere på at det ikke er nok fordypning i videregående i dag?
– Hvis du skal ta det spørsmålet helt ned på elev- og lærernivå, tror jeg det kommer an på øyet som ser. Hva de mener er mye og lite vil variere, så vi må jobbe for å finne en riktig balanse, sier Rosenkvist.
Han viser til at elevene i alle fall melder tilbake at det er for lite valgfrihet.
– Det er bare å se på timeplanen for elevene i studieforberedende. Der er det mye obligatorisk de skal gjennom, sier han.
– Hvor fleksibelt tenker dere at videregående skal være for elevene?
– Jeg mener det er viktig at noe er felles. Det handler om å bygge demokratiforståelse, respekt og at elevene deler felles læring og felles innhold i klasserommene, sier Nordtun.
Hun mener det bygger fellesskap og motstandskraft.
– Og det er kjempeviktig. 16-åringer er for unge til bare å skulle velge ut fra egne interesser. Fellesfagene blir viktige for å skape en felles referanseramme, og samtidig gi rom for å oppdage interesser elevene kanskje ikke visste på forhånd at de hadde, sier Nordtun.
Nå skal det lyttes
Én ting er å ha en plan om en stor reform, men noe annet er å få gjennomslag på Stortinget for hvordan reformen til syvende og sist skal se ut. Dersom innføringen skal starte fra 2030, betyr det både valg og potensielt ny regjering før den tid.
– Hvordan forankrer dere dette politisk, Nordtun?
– Nå løfter vi diskusjonene opp i offentligheten, så er jeg opptatt av å lytte til alle de politiske partienes innspill. Jeg opplever at vi har et felles mål om å få godt studieforberedte elever som svarer på det kompetansebehovet arbeidslivet har. Så er jeg spent på mottakelsen fra de andre partiene på Stortinget, ikke minst når arbeidet blir mer konkretisert, sier Nordtun.
– Nå søker dere innspill fra sektoren, hvem vil dere lytte mest til?
– Vi lytter jo til alle, sier Nordtun.
– Det var et vanskelig spørsmål å svare på, men ganske mange lærere er nok av den formening at de for sjelden blir hørt når politikere og byråkrater skal endre ting i skolen?
– Som Ap-politiker og sterk tilhenger av partssamarbeidet, er det ekstremt viktig for oss hva lærerorganisasjonene mener. Men samtidig kan det også være vanskelige avveininger her, og da er det viktig at regjeringen er i stand til å ta beslutninger, sier Nordtun.
Rosenkvist skyter inn at det for noen år tilbake ble opprettet et eget råd for studieforberedende, hvor partene sitter og som Utdanningsdirektoratet administrerer.
– Og dette er ting som selvsagt diskuteres i rådet, sier Rosenkvist.
Han peker også på skoleeierne som en viktig part å lytte til, hvor tilbakemeldinger fra dem blant annet handler om at dagens struktur er for komplisert og vanskelig å ha oversikt over.
– Så er det helt naturlig at skoleeiere, lærere og skoleledere vil vekte ting litt ulikt. Vår jobb er å få inn alle innspill, vekte dem mot hverandre og balansere dem ut. Så er det viktig at vi ikke ender opp med endringer som bare gir mer kompleksitet. Med store, lange løp som dette, er det en fare vi må være bevisste på, avslutter Rosenkvist.
