Studenter og ansatte på OsloMet skal lese én felles bok i semesteret
Først ut er romanen «Hør her’a» av lærer og forfatter Gulraiz Sharif. – Kjempestas, sier forfatteren.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag denne uken delte OsloMet ut romanen «Hør her’a» av lærer og forfatter Gulraiz Sharif til både studenter og ansatte. OsloMet er et ungt universitet og mange av studentene er førstegenerasjonsstudenter i sin familie.
– Å lese en felles bok, som løfter relevante tema, er et av svarene på hvordan man kan få dette til, sier professor Kristin Skare Orgeret til Khrono.
Orgeret er professor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet, og leder for forskningssatsingen «Et slitesterkt demokrati».
– Å lese en felles bok tror vi er fellesskapsskapende. Romanen er valgt fordi den løfter tema som identitet, tilhørighet og utenforskap, sier Orgeret.
Det blir forskersamtaler knyttet til flere av temaene utover høsten. Tema fra boken kan også bli løftet inn i undervisningen i noen av fagmiljøene, sier professoren.
– Kjempemoro og kjempestas
Boka til Gulraiz Sharif er opprinnelig skrevet som en ungdomsbok. Men allerede da boka kom ut i 2020, viste det seg at historien om 15 år gamle Mahmoud og kompisen, enøyde Arif, traff folk fra ulike generasjoner.
På den tiden var Sharif egentlig ganske frustrert og forbanna over stadig å ha fått sine bokmanus i retur. Han var i ferd med å gi opp hele forlagsbransjen. Men så løsnet det.
Da boka ble lansert, fortalte han til Utdanningsnytt at han håpet den ville bli lest i klasserom rundt i hele Norge. Nå har den vandret videre til universitetet.
Romanen er ovesatt til flere språk, blant annet dansk, tysk, engelsk og italiensk. Den er også filmatisert. Og i 2024 vant den både Amandaprisen for beste barnefilm og ungdomsjuryens pris på verdens største barnefilmfestival i Amsterdam, Cinekid.
En av dem som falt for boka da den utkom, var daværende kronprinsesse Mette Marit. Hun inviterte Sharif til boksamtale på Skaugum.
Sharif jobber til daglig som grunnskolelærer ved Gjellerås skole på Skjetten i Lillestrøm kommune i Akershus.
Utdanningsnytt har spurt hva han mener om at «Hør her’a» er valgt til første bok som skal leses felles av studenter og ansatte på OsloMet.
– Kjempemoro og kjempestas, svarer Sharif.
Lesekrisen er et mye debattert tema for tiden. Både statsministeren og kunnskapsministeren er bekymret over svake leseferdigheter og fallende konsentrasjon blant elever i skolen.
- Hva skal til for å få barn og unge til å benke seg i sofakroken med en bok igjen?
– Skrive morsomme, kule bøker som kidsa sluker.
På sin egen side på sosiale medier skriver han:
– En bok jeg en gang satt og skrev på mobilen skal vandre rundt på et universitet, havne i forelesningssaler, kantiner, lesesirkler, bibliotek, studentkollektiv og kaffepauser. Slettes ikke gælig.
– Jeg er utrolig stolt, ydmyk, glad og takknemlig.
Også lærerstudenter leser mindre
For lite lesing blant lærerstudentene er også et tema. I 2016 analyserte tre forskere, som også er norsklærere ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet, over 160 historier om lesing, skrevet av lærerstudenter. De fortalte om hva og hvordan de leser og om egen historikk med bøker og lesing.
– At lærerstudentene leser mindre enn tidligere, stemmer godt overens med andre undersøkelser som viser at lesing blant unge er gått ned. Hos de unge går bruken av internett og andre medier opp, mens lesing går tilbake, uttalte professor Håvard Skaar til Khrono i 2016.
I undersøkelsen svarte lærerstudentene at de gjerne skulle lest flere bøker, men at tiden ikke strekker til. De fortalte at de leste og ble lest for da de var små. Men i ungdomstiden og som voksne, leste de mindre og mindre skjønnlitteratur.
På spørsmål til Joanna Melby Myhre, leder for Lærerstudentene, om hva hun synes om prosjektet med å lese én felles bok per semester, sier hun:
– Det er gledelig at studentene får gratis bøker og tilgang til arenaer for samtale og refleksjon. Vi heier på tiltak som fremmer leseglede og demokratisk deltakelse. Samtidig er det viktig at arbeidet med lesing, kildekritikk og demokratiforståelse ikke blir enkeltstående prosjekter, men integreres mer systematisk i utdanningene.
Blir bokbad med forfatteren
Også professor Orgeret er bekymret for at det leses færre bøker. Til Khrono uttaler hun:
– Man snakker om at de unge ikke leser. Men konsentrasjonen er nok også blitt dårligere hos mange voksne, som er vant til raske klipp.
Det er en av årsakene til at den første romanen som er valgt ut, ikke er veldig lang.
– Det kan være noe frigjørende i å løsrive seg fra skjermer og algoritmer. Vi tror en fysisk bok kan være en icebreaker i møte studenter imellom, men også mellom studenter og ansatte, sier Orgeret.
Orgeret forteller at det vil bli valgt ut både skjønnlitteratur og sakprosa til felleslesingen. Ulike arrangement er også planlagt. Blant annet blir det bokbad med Gulraiz Sharif 20. oktober. Og filmvisning er også planlagt.
