– Høyres politikk løser i alle fall ikke lesekrisen

Det nærmer seg innspurten i budsjettforhandlingene på Stortinget. Men om de såkalte tutti frutti-partiene når tidsfristen, søndag 30. november, er i skrivende stund usikkert.

Stortingsrepresentant Åse Kristin Ask Bakke er ny utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun kom inn i Utdannings- og forskningskomiteen etter stortingsvalget i høst. 

Bakke sitter på stortingskontoret og skriver merknader til budsjettet. En av hennes hjertesaker er å ta vare på fellesskolen. De siste ukene har hun brukt på å finlese andre partiers alternative forslag til statsbudsjett og sjekket ut hva de prioriterer på utdanningsfeltet. Sist ute var Høyre. Og til tross for at det er noen likheter - som påpekes i dette intervjuet, er ikke Bakke imponert:

– Det Høyre gjør, er å sminke grisen. De foreslår å kutte flere øremerkede tilskudd og legge pengene inn i rammetilskuddet. Det kaller jeg ikke for en styrking. Får kommunene frie midler, i stedet for øremerkede tilskudd, har vi ingen garanti for at pengene går til barnehager og skoler. Det finnes det mange eksempler på, sier hun.

Enige om lesekrise

– Høyre lovet før sommeren å gjøre én SFO-time til én skoletime, dersom de borgerlige vant regjeringsmakten. Nå er forslaget droppet i alternativt statsbudsjett. Fornøyd?

– De yngste elevene trenger en skolehverdag som er mer praktisk og variert, som har mer lek. Det tror jeg at også Høyre nå har innsett.

– Høyre er opptatt av svake resultater i lesing, skriving og regning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er opptatt av det samme. Er dere egentlig ganske enige?

– Jeg er enig i at vi har en lesekrise i skolen. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått et leseløft. Men det Høyre foreslår, er blant annet å kutte i tilskuddet til fysiske læremidler og til bibliotekene. I tillegg har de også neste år foreslått moms på bøker. Det å gjøre fysiske bøker dyrere og bibliotekene mindre tilgjengelige, løser i alle fall ikke lesekrisen, sier hun.

Leseløft

Men også Bakke er opptatt av at flere elever sliter med grunnleggende leseforståelse. For selv om resultatene på 8. trinn er stabile, har andelen elever på 5. trinn, som presterer på laveste mestringsnivå i lesing, økt.

– Også vi i Arbeiderpartiet er opptatt av elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er noe av bakgrunnen for at Kari Nessa Nordtun har foreslått å kutte timer i noen fag på de to første trinnene. Vi har også foreslått minst én milliard kroner til leseløft de neste fire årene. Og vi har satt ned et utvalg som skal se på hvordan fellesskolen kan utvikles, sier hun.

Les også:  Har liten tro på regjeringens lese-kvarter

– Et annet punkt dere ser ut til å være enige med Høyre om, er å få ned skjermbruken?

– Ja, vi har tatt et oppgjør med den ukritiske digitaliseringen som pågikk under Høyre-regjeringen. Derfor bevilger vi penger til flere fysiske lærebøker. Men til forskjell fra Høyre, så vil vi ha mindre testing og rapportering og mer utstyr som skal bidra til å gjøre skolen mer praktisk og variert.

– Hva med de praktiske og estiske fagene?

– Lesing handler om noe mer enn bare å knekke lesekoden. For å oppnå bedre resultater i lesing, skriving og regning, trengs det ulike tilnærminger og ulik lærerkompetanse. Vi trenger kvalifiserte lærere i alle fag, også i de praktiske og estetiske fagene. Og så trengs tid, og rom og utstyr. Mange skoler har søkt og fått midler som kan brukes til dette.

– Variasjon gir motivasjon

Bakke er dessuten opptatt av at det skal være rom for å skape gode skolemiljøer, både på store og små skoler.

– Selv gikk jeg på Harøy skule på Harøya i Møre og Romsdal, en liten skole med rundt 150 elever. Vi var 12 elever i klassen. Skolen hadde både sløydsal, naturfagsrom og flere muligheter for aktiviteter inne. Vi var også ute, vi rodde og vi lette etter krabber i fjæra, forteller hun. 

Bakke synes ikke praktiske aktiviteter tar vekk tid fra grunnleggende ferdigheter.

– Snarere tvert imot. Ved å finne tilbake til en skolehverdag der det sosiale også vektlegges og der elever får bruke ulike sider av seg selv, det motiverer.

Men da hun skulle begynne på videregående måtte hun flytte på hybel.

– Harøya har ikke videregående skole. Så etter å ha fylt 16 år, ble det Haram vidaregåande skule i Haram kommune og hybel med to venninner. Jeg stortrivdes, sier Bakke.

Tidlig voksen?

På spørsmål om hun ble tidlig voksen, blir hun ettertenksom.

– Kanskje.

Og mye kan tyde på det. For Bakke har vært Norges yngste varaordfører i Sandøy kommune fra 2015 til 2019. Da hun kom inn på Stortinget i 2021, var hun yngst av stortingsrepresentantene. Men selv om hun bare er 29 år, så har hun rukket å fullføre sykepleierutdanning og har jobbet som hjemmesykepleier i det som nå er hennes hjemkommune, Ålesund.

Dit pendler hun så ofte hun kan, fra stortingshybelen i Oslo.

Men på spørsmål om hva hun tror blir utfallet av budsjettforhandlingene, blir hun stille. Bakke tør ikke spå hva som kommer til å skje verken med bemanning i barnehagene eller laget rundt eleven. Men krysser fingrene, det gjør hun.

– Arbeiderpartiet bevilget nylig penger til "toppet bemanning", en tilskuddsordning på 200 millioner kroner, som skal styrke og avlaste grunnbemanningen i barnehagene utover den lovfestede bemannings- og pedagognormen.

Bakke er i tillegg opptatt av en fellesskole som tar vare på alle barn.

– Jeg frykter flere privatskoler og større forskjeller hvis høyresiden kommer til makten. Trøsten etter å ha gjennomgått Høyres alternative budsjettforslag, er at det ikke skal vedtas, sier Bakke.