Røsvoll etter nye fraværsråd: – Hvor skal ressursene komme fra?
Utdanningsforbundet støtter mye av innholdet i Utdanningsdirektoratets nye råd om skolefravær. Men leder Geir Røsvoll frykter tiltakene blir vanskelige å gjennomføre uten flere ressurser i skolen.
Publisert
– Det er veldig viktig at vi tar skolefravær på alvor. Vi er enige i at elevene må fanges opp tidlig, og vi er enige i at de må lyttes til og involveres, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.
Men, det er et men.
– Det krever lærere som har tid og som kjenner elevene sine, det krever skoler som har et godt støttesystem i laget rundt elevene og lærerne, og det igjen krever ressurser.
Mandag publiserte Utdanningsdirektoratet nye anbefalinger til hvordan skolene skal arbeide med fravær.
Der står det blant annet at eleven selv skal velge hvilken voksenperson de vil ha med i samtaler, at skolen tilbyr en trygg kontaktperson og kan vurdere hjemmebesøk – dersom eleven og foresatte ønsker det.
– Mange av disse tiltakene handler om å styrke elevenes individuelle rettigheter, men det står ingenting om å øke skolenes ressurser, sier Røsvoll.
Holdningsproblem?
Tall fra Udir viser at 18 prosent av norske tiendeklassinger i fjor hadde et fravær på 20 timer eller mer. I 2019 var tallet under 10 prosent.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier hun er bekymret for utviklingen. I NRK uttalte hun nylig at hun mener det henger sammen med et holdningsproblem i samfunnet.
Røsvoll synes det er vanskelig å generalisere slik Nordtun gjør.
– Den uttalelsen mener jeg var uheldig. Det vi snakker om her er de elevene som har et bekymringsfullt høyt fravær. Da er det ofte mange og sammensatte årsaker, sier han.
– Denne våren har både Oslo og Trondheim kommuner publisert fraværsstatistikk for grunnskolen. Begge steder er det typiske fraværet 0-3 dager per termin. Hva tenker du om det?
– Det tyder i alle fall ikke på et generelt holdningsproblem.
– En papirtiger
Røsvoll kaller de nye rådene fra Utdanningsdirektoratet et eksempel på et mykt styringssystem, som fort kan ende opp med å bli et pålegg ute i kommunene.
– Men det er knapt med ressurser der ute. Jeg forstår ikke hvordan lærere og rektorer skal klare å følge opp dette uten mer tid og utdanna folk. Jeg sliter rett og slett med å forstå hvordan de tenker. 7 av 10 lærere sier til oss at de ikke har nok tid til å utføre oppgavene de er satt til å utføre. Hvordan skal de kunne gjøre dette i tillegg? spør han.
– Skoler kutter i alle tiltak som ikke er lovpålagt. Dette vil fort bare bli en papirtiger og enda et eksempel på et styringssystem som det er fryktelig vanskelig å følge opp i praksis.
