– De mente at problemet lå hjemme, at ingenting var galt på skolen

Joakim Mong Utsogn slet med skolevegring og mente at problemet lå på skolen. Han opplevde å ikke bli tatt på alvor. 

Joakim Mong Utsogn slet med ufrivillig fravær da han gikk på barneskolen. Foreldrene fikk aldri til et samarbeid med skolen som fungerte.
Publisert

– At noen oppfører seg bra og gjør alt riktig, betyr ikke at alt føles helt topp innvendig.

Joakim Mong Utsogn (19) mestret skolearbeidet med glans som liten. Han var pliktoppfyllende og ordentlig, og hadde mange venner å leke med. Likevel slet han lenge med ufrivillig skolefravær. 

Utsogn hadde et stort behov for forutsigbarhet og trygge, stabile rammer rundt seg. Det fikk han ikke nok av på skolen der han gikk.

– Jeg tenkte alltid på at jeg måtte gjøre alt riktig, og at alle andre burde gjøre alt riktig. Være pliktoppfyllende og ikke få kjeft, og at ikke noe galt skulle skje. Man skulle helst ikke krangle, fortsetter han.

Engstelige elever strever

Det finnes ingen nasjonal statistikk som viser hvor mange elever i Norge som har bekymringsfullt eller ufrivillig skolefravær. Den norske fraværssstatistikken viser en tydelig økning i registrert fravær både på 10. trinn og i videregående skole, men den sier lite om årsakene til fraværet.

Lise Marie Sæhle er rådgiver i PPT Oslo og har vært med på å utvikle nærværsveilederen for Oslo kommune.

Lise Marie Sæhle er rådgiver i PPT Oslo med over 20 års erfaring. Hun sier at de tilfellene av bekymringsfullt fravær som går igjen mest, er nettopp slike elever som Utsogn, som har et ekstra behov for forutsigbarhet rundt seg. 

– Det kan dreie seg om nedstemthet, nevroutviklingsforstyrrelser eller elever med særlig høyt læringspotensial, sier hun. 

Les også: Frykter elever overses: – Vi har tenkt at de flinke elevene klarer seg selv

Ulike oppfatninger av eleven

Ifølge Joakim Utsogn selv og familien, ga ikke skolen ham den støtten og oppfølgingen han trengte. De så bare en elev som gjorde som han fikk beskjed om og som aldri lagde noe bråk. 

Da foreldrene ba om et møte, ble de møtt med spørsmåltegn fra andre siden av bordet. Skolen skjønte ikke riktig hva problemet var.

– Vi var kanskje bare de rare, teite foreldrene som stilte noen spørsmål, sier mamma Ingrid Mong Utsogn. 

I mellomtiden ble Joakim bare dårligere. Foreldrene prøvde desperat å få til et samarbeid med skolen som fungerte, og en runddans med utvidet helsestasjon, PPT, BUP og jevnlige møter ble satt igang. 

– Det trodde nok ikke helt på det som skjedde, og mente nok at problemet lå hjemme. At ingenting var galt på skolen, sier Utsogn. 

Omsider fikk familien av anbefaling fra en rådgiver i PPT som skulle endre fremtiden til Utsogn. Hele historien kan du høre i lyddokumentaren "Joakim har vondt i magen".

Utdanningsnytt har vært i kontakt med skolen Utsogn gikk på i 2013, samt skolesjefen i Kristiansand kommune. De har fått anledning til å svare på kritikken fra familien, men ønsker ikke å uttale seg.