Barnehagen betalte for hytter på Trysil – staten krever over tre millioner tilbakebetalt

Utdanningsdirektoratet har gjennomført økonomisk tilsyn med Bamseby barnehage  i Fredrikstad kommune. Konklusjonen er et tilbakebetalingskrav på over 3,8 millioner kroner.

Barnehageieren har klaget på vedtaket, og klagesaken er ennå ikke avgjort.

Den største delen av tilbakebetalingskravet gjelder to hytter barnehagen eier på Trysil. Ifølge barnehageeieren er hyttene en del av barnehagens pedagogiske tilbud og velferdstiltak for ansatte. Eieren viser til at hyttene i hovedsak har vært brukt av barn, ansatte og foreldre i perioden 2018-2024.

Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at bruken ikke kan forsvare kostnadene:

«I 2023, som var året vi opprinnelig åpnet tilsyn med, viser barnehagen til at barna har benyttet hyttene i 3 døgn. De ansatte har benyttet hyttene i 15 døgn til en leiepris per døgn på mellom kr 600 og kr 650. I 2023 kostet det barnehagen kr 458 381 å eie hyttene (uten fratrekk for utleie). Etter vår vurdering ville det vært langt mer lønnsomt for barnehagen å leie hytter på Trysil for å gi barna en snøopplevelse på fjellet enn det er å eie hyttene. De ansatte må betale barnehagen for å leie hyttene.»

Direktoratet konkluderer med at «kostnader knyttet til barnehagens hytter på Trysil ikke gjelder godkjent barnehagedrift». De «pålegger barnehagen å betale tilbake kostnader barnehagen har hatt til å eie hyttene i tidsrommet 2018 til 2024», noe som beløper seg til rundt tre millioner kroner. 

– Lamslått

Eieren av Bamseby barnehage, Benedicte Gundersen, sier hun er lamslått av resultatet fra tilsynet.

– Jeg har aldri hatt noen intensjoner om å utfordre regelverket. Jeg har aldri tatt ut styrehonorar eller utbytter eller slike ting, og jeg har organisert all driften under ett selskap for at det skal være mest mulig gjennomsiktig, sier hun.

Hun sier at de to hyttene på Trysil har vært et gode for ansatte og foreldre, og at de aldri har vært brukt til privat bruk.

– Barnehagen har også tatt med femåringene på turer dit, hvor de har storkost seg. Men i 2022 så vi at hyttene ikke lenger ble brukt i like stor grad, og da satte vi i gang en salgsprosess av den ene hytta, men den er fortsatt ikke solgt, sier Gundersen.

Hun sier de i denne perioden har leid ut denne hytta til eksterne.

– Men det ser tilsynsmyndighetene ut til å mene at jeg ikke har lov til. Jeg tenkte at det var bra å få inn inntekter fra hytta, fremfor at det bare ville være utgifter for barnehagen, så det var gode intensjoner bak utleien, sier hun.

– Krever tilbakebetalt lønn

Gundersen har også ansatt to sine barn i barnehagen gjennom flere år, noe direktoratet også har undersøkt i tilsynet.

«Begge har vært ansatt siden året de fylte 13 år og har i tilsynsårene fastlønn for 40 % stilling. Begge er ifølge AA-registeret registrert med andre arbeidsforhold i 100 % stilling», skriver Utdanningsdirektoratet i tilsynet.

Barnehagen skriver, ifølge tilsynsrapporten, at for en av dem har arbeidsoppgavene de siste årene vært blant annet  «vask, vedlikehold, kursholder, veileder ved behov og setter sammen oppgaver ved team utvikling e.l.», mens det andre barnet har hatt ansvar for blant annet IKT, telefoniløsninger, abonnementer og vedlikeholdsarbeid.

Utdanningsdirektoratet skriver at de ikke har mottatt noen dokumentasjon som tilsier at de to har hatt 40 prosent stilling i barnehagen. 

«Vi har ikke mottatt timelister eller annen tidsnær dokumentasjon som kan bekrefte at noen av dem har utført noe arbeid i barnehagen i tilsynsårene 2023 og 2024», skriver direktoratet.

– Burde dokumentert bedre

Eier Benedicte Gundersen vedgår at lønn og utgifter til nærstående burde vært dokumentert bedre.

– Jeg skjønner at jeg burde ha dokumentert dette arbeidet bedre. Men det har vært unaturlig å sende mail til sønnen vår, som vi bor sammen med i generasjonsbolig. Og datteren vår bor også i nærheten, så jeg har tatt ting med henne underveis når det dukket opp behov for hennes hjelp, sier Gundersen.

Hun sier at det er lagt ned betydelig arbeidsinnsats.

– Alle arbeider lange dager hver sommer for å vedlikeholde og utbedre barnehagen og området rundt når barnehagen er stengt, sier hun.

– Utdanningsdirektoratet skriver at de to barna har vært satt opp med lønn tilsvarende 40 prosent stilling, og at begge er registrert med full jobb andre steder – har de jobbet tilsvarende 40 prosent i barnehagen?

– Stillingsprosenten er bare brukt til å beregne 40 prosent av en fagarbeiderlønn, og det har vært gitt som en minimumslønn sett opp mot deres utdannelse og den kvaliteten de kan bidra med. De har jobbet lørdager, søndager og kvelder, så hvis man ser for seg at de skulle hatt kompensert overtid og helgearbeid, så har de jobbet for så mye, sier Gundersen.

– Lyver ikke

Barnehagen har sendt inn arbeidskontrakter for de to som er datert i 2017 og 2018. Begge er usignerte og arbeidstiden er oppgitt å være «ved behov».

«Basert på opprettelsesdato til dokumentene kan vi se at det er opprettet i forbindelse med tilsynet», skriver direktoratet om arbeidskontraktene. Gundersen avviser at kontraktene er opprettet i forbindelse med tilsynet.

– Det stemmer ikke, og jeg lyver ikke. Jeg har sendt dem de kontraktene jeg har hatt liggende på pc-en, og de ble opprettet da de er datert, sier hun.

Utdanningsdirektoratet krever tilbakebetalt over 800 000 kroner i lønn som er gitt til de to barna i 2023 og 2024. Gundersen er kritisk til summene direktoratet krever tilbakebetalt.

– Når det gjelder lønn til nærstående, er kravet at alt skal betales tilbake. Det betyr i så fall at de ikke skulle fått noe lønn i det hele tatt i for arbeidet de har gjort, sier hun.

Hun mener også det burde vært innenfor regelverket at barnehagen eier og driver hyttene, så lenge de kun var til bruk for barnehagen og deres ansatte og foreldre.

– Dette har vært en destruktiv prosess for oss, sier hun.

– Dere har nå klaget på vedtaket, men dersom tilbakebetalingskravet blir stående, vil dere klare å betale tilbake?

– Vi er avhengige av å få solgt hyttene, men den ene hytta har vært forsøkt solgt siden 2023 uten hell, sier Gundersen.

Direktoratet har også reagert på at eieren har kjøpt vaktmestertjenester fra selskapet til sin mann uten å ha hatt en arbeidskontrakt eller detaljert dokumentasjon for hva slags arbeid som utføres. Gundersen sier at mannen hennes nå har lever timelister og dokumentasjon for arbeidet.

Klagesaken er for tiden under behandling av Utdanningsdirektoratet