Skolens verdier kan diskuteres, rammene må stå fast

Det vi foreldre virkelig ønsker av skolen, er en lærer som ser barnet vårt. Det er også det første som ryker hver gang skolen må begynne på nytt. For hvor mye tid får en lærer i løpet av ditt barns tiårige skoleløp, hvis hun etter hvert stortingsvalg må gjøre om på metodene, forventningene og læremidlene?

Tidligere denne måneden fikk vi vite at hver tredje femtenåring leser for dårlig til å være godt rustet for livet etter skolen. Kort tid etter gikk landets skoleorganisasjoner sammen og ba oss politikere om et bredt skoleforlik. De vil heller ha politisk samling enn «politiske kjepphester», som de sier. 

Uenighet om retningen

Et forlik om skole er ikke enkelt, for skole er hverken samferdsel eller forsvar. Hvilken skole vi ønsker oss, handler om hvilke mennesker vi vil at barna våre skal bli. Det handler om verdiene våre som nasjon og hva vi mener er viktig for framtidas Norge. Det er klart at dette er og skal være en av de store uenighetene i norsk politikk! Skolepolitikken fortjener å bli bestemt av folk i valg, og den fortjener grundig, god debatt.

Spørsmål om nasjonale prøver, skolemat og valgfag for femteklassinger handler om verdier og hvem vi vil at barna våre skal bli. Jeg har ingen planer om å slutte å kjempe for det jeg mener er riktig her. 

Rammer som må vare

Men også i skolen er det noe du trenger uansett hvem som vinner valget. Dette er skolens rammer.

Du trenger motiverte lærere i klasserommet, du trenger skolebøker, og du trenger læreplaner som får virke i mer enn en stortingsperiode.

Disse rammene gir forutsigbarhet og tid til lærerne slik at de kan gjøre nettopp det de vil: se barnet ditt lære å lese, skrive og regne.

Læreplanene er et godt eksempel på dette. Jeg satt selv som kunnskapsminister da de nye planene ble tatt i bruk høsten 2020. Nå ser vi at de ikke virker slik vi håpet. Likevel mener jeg svaret er å konkretisere og forbedre de vi har, framfor å lage nye. Å lage nye læreplaner tar flere år. Barna som begynte i første klasse i høst, kan være ferdige med grunnskolen før de nye planene har rukket å bety noe for dem.

Økonomien er et annet. Fellesskoleutvalget advarer om at kommunenes penger forskyves fra oppvekst til eldreomsorg i årene som kommer. Det er ingen partier som mener at skolen skal tappes for penger, men hvis vi ikke gjør noen endringer med hvordan vi finansierer skolen, vil det bare bli sånn. Ikke fordi noen har villet det, men fordi en av Finansdepartementets beregningsmodeller har gjort det sånn. 

Skolens verdier skal vi fortsette å diskutere så fillene fyker. Skolens rammer skylder vi elevene å holde i ro.

Det er om disse rammene jeg mener det burde være mulig med en forlikstankegang. Som et minimum vil jeg at vi stortingspolitikere skal fortsette å utforske hvor vi kan bli enige.  

Samtalen må fortsette

Den 17. september hadde vi en felles samtale på Stortinget. Alle partiene utenom Fremskrittspartiet ønsket å delta.  FrP sier at skolepolitikk hører hjemme i den ordinære komitebehandlingen på Stortinget. Jeg forstår den innvendingen, men det er nettopp der skolen bli gjort om hver gang flertallet skifter. Jeg kommer til å invitere til en ny samtale, og FrP er hjertelig velkomne ved neste korsvei.

Hun som begynte i første klasse i høst, går ut av tiende våren 2036. I mellomtiden skal skolen hennes styres av tre storting og tre kommunestyrer. Hun trenger ikke at vi er enige om alt, men jeg er overbevist om at læreren hennes får mer tid til henne om vi blir enige om det grunnleggende.

Diskuterte mulighetene for et skoleforlik på Stortinget

Pisa-nedturen fortsetter: Elevene gjør det dårligere i lesing og regning