Hvor klart og tydelig må vi si ifra??

Debatt: Det hjelper ingenting med en lovfestet rett til å ytre seg, om du i realiteten hindres i å bruke den.

Linn Therese Myhrvold, medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre.
Publisert

Jeg tror nesten ikke det jeg leser.

Arbeiderpartiet sier nei til et foreslått lovgrep, som fremmes av KrF, med intensjon om å styrke og tydeliggjøre ytringsfriheten for lærere og kommunalt ansatte. Det er svært gode og nødvendige grunner til at dette forslaget ligger på bordet, deriblant et konkret forslag til lovendringer sendt fra oss i Utdanningsforbundet til Kommunal- og distriktsdepartementet (sendt i juni, avvist i oktober som verken "aktuelt eller egnet") og en undersøkelse gjennomført av Utdanningsnytt  i samarbeid med Utdanningsforbundet. 

Det hjelper ingenting med en lovfestet rett til å ytre seg, om du i realiteten hindres i å bruke den.

Dette er sitatet jeg reagerer sterkt på, fra Malin Bye Sørensen (Ap), medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Rødt viser til at ytringer er særlig viktige fordi dette handler om ansatte i offentlig sektor. Men vi vil også vise til at lojalitetsplikten nettopp er viktig fordi dette er offentlige tjenester», sier Sørensen.

«Lojalitetsplikten er med på å verne samfunnets tillit til at offentlige oppgaver blir utført på en forsvarlig måte. Man skal ikke som ansatt kunne si eller gjøre ting som fører til at folk ikke lenger har tillit til at de blir behandlet objektivt, enten det gjelder skolen eller andre offentlige tjenester.»

At det var? Dette er en demonstrasjon av hvor skoen virkelig trykker, og hvorfor lærere og andre offentlige ansatte opplever at de ikke kan ytre seg, uten å risikere straff og reaksjoner fra arbeidsgiver.

Det hjelper lite at Sørensen anerkjenner at utfordringen er reell og sier de er opptatt av å gjøre noe med den, når Ap selv svinger lojalitetspisken og bidrar til usikkerhet om hva man som ansatt kan og ikke kan uttale seg om.

Dette er virkelig ikke greit, og jeg har vanskelig for å forstå hvordan Ap kan legge seg på denne linja!

Dessuten er det ikke bare er spørsmål om hva man kan si, men i noen tilfeller også et spørsmål om hva man er forpliktet til å ytre seg og varsle om. Som lærere er vi forpliktet av lærerprofesjonens etiske plattform, blant annet til å ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Og til å ta ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er typisk slike ytringer som kommer i kollisjon med lojalitetsplikten og misforståtte krav fra arbeidsgiver.

I noen tilfeller MÅ man som ansatt si eller gjøre ting som påvirker tilliten innbyggerne har til kommunen, det være seg barnehagen, skolen eller andre offentlige tjenester. Det betyr ikke at man kan si og gjøre akkurat som man vil, men det betyr at lovlige ytringer ikke kan begrenses av lojalitetsplikten, heller ikke når det er ytringer arbeidsgiver ikke liker eller som kan stille kommunen i et dårlig (selvforskyldt) lys.

Ansvarsfraskrivelsen er total og komplett, når Sørensen peker på kommunene og fagforeningene.

Kommunene har jo selv et ansvar for å følge lover og regler, sier hun, like etter hun har pekt på at mange kommuner og fylkeskommuner ikke forstår lovverket, bruker det feil og/eller lager interne retningslinjer og regler som begrenser de ansattes ytringsfrihet på en ulovlig måte.

Men loven vil de ikke endre. De vil heller veilede kommunene og fylkeskommunene hvor dette er er problem.

Og fagforeningene må si ifra. For "det hjelper ikke å vedta all verdens lover og regler, dersom ingen sier ifra når de brytes", sier Sørensen. 

Hvor klart og tydelig må vi si ifra??

Undersøkelsen Utdanningsnytt har gjort viser at: 

• 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.

• 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

• 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.

I juni ba vi som sagt om en lovendring, nettopp fordi man ikke klarer å håndtere dette lokalt. I oktober ble det avvist. Nå varsles forslaget fremmet av KrF også avvist.

Det er nesten vanskelig å sette ord på hvor alvorlig dette er.

Politikerne er avhengige av, og har krav på, relevant styringsinformasjon. Ansattes reelle rett til å ytre seg er helt vesentlig i å sikre god tilgang på slik informasjon. Dette handler om demokratiet vårt, og hvordan kommunene og fylkeskommunene skal forvalte det demokratiske ansvaret vi som innbyggere og samfunn har gitt dem.

Vi kan ikke ha ulik praksis og ulike regler. Og vi kan ikke leve med at ansatte knebles og ikke våger å ytre seg, under trusler om lojalitetsplikt og omdømme.

Ap må snu! Og jeg håper lokalpolitikere, i alle partier, jobber med sine egne for å få gjennom en helt nødvendig lovendring. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet, og gjelder også for lærere og andre offentlige ansatte. Sånn sett er det ingen endring. Men vi må sikre at det ikke er noen tvil om at også disse gruppene kan, bør og i noen tilfeller må ytre seg.