© Utdanningsnytt
MEST LEST
DEBATT
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Lytt til lydreportasjen:
Mener kvinnelige professorer er dårligere kvalifisert
Mange mannlige professorer nøler når de blir spurt om hvorfor det er så få kvinner i toppstillinger.
Publisert
Det melder Kifinfo.
Professor Nanna Mik-Meyer ved Copenhagen Business School og professor Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet har intervjuet 77 samfunnsvitenskapelige professorer ved tre danske universiteter. Blant informantene var 46 menn og 31 kvinner.
Da intervjuene ble gjennomført, var kvinneandelen blant samfunnsvitenskapelige professorer i Danmark på 26 prosent, noe som plasserer landet i den nederste tredjedelen blant EU-landene. Mindre enn hver tredje professor i samfunnsvitenskap i landet er kvinner.
Undersøkelsen avdekket store sprik i hvordan kvinner og menn forklarer den lave kvinneandelen. Hele 97 prosent av kvinnene pekte på barrierer internt på universitetet, mot bare 22 prosent av mennene.
Motvilje
Blant mennene oppga rundt 70 prosent familiesituasjonen som den vanligste forklaringen, for eksempel at kvinner gjør mer hjemme etter at de får barn. 61 prosent av kvinnene trakk også frem familien som en faktor.
– Det finnes masse forskning som viser at det er barrierer inne på universitetet. Og det finnes også forskning som viser barrierer knyttet til at kvinner gjør mer i familien, sier Mik-Meyer.
– Men det interessante hos oss er at det bare er ti menn – altså omtrent en femtedel – som peker på barrierer inne på universitetet som en årsak til at det er færre kvinnelige professorer.
Særlig mot slutten av samtalene, da temaet dreide inn på kjønn, oppsto det problemer for de mannlige informantene. 25 av 46 menn ble kategorisert som personer som enten viste motvilje mot å svare eller hadde vanskeligheter med det. Blant kvinnene gjaldt dette kun én av 31.
«Taust standpunkt»
– Noen ganger hadde de mannlige informantene veldig vanskelig for å si noe. Helt fysisk kunne de bli sånn: «… altså …», De kunne nesten ikke få sagt noe og begynte å stamme, forklarer Mik-Meyer.
– Og du vet, i et intervju som ellers hadde gått veldig fint, så ble det plutselig anstrengt. Det var rett og slett noe de ikke kunne si til oss.
Forskerne kaller dette et «taust standpunkt». I analysen tolker Mik-Meyer og Järvinen stillheten som et uttrykk for at mennene egentlig mente kvinnelige akademikere er mindre kvalifiserte eller kompetente enn menn.
LES: Studenter uten KI-bruk fikk best karakterer
