Da barna fikk velge bok selv, gjorde de det bedre på språktesten

Hva gir barna størst språklig utbytte av høytlesingen? At den ansatte velger bok og planlegger ord og spørsmål på forhånd – eller at barna får bestemme boka og samtalen utvikler seg underveis?

Dette har britiske forskere undersøkt i et forsøk der 82 barnehager og førskoler og til sammen 964 barn i tre- og fireårsalderen deltok. 

Barnehagene ble tilfeldig fordelt i to grupper som gjennomførte høytlesing på to ulike måter. 

I den ene gruppen fikk barna velge blant minst fem bøker. Den ansatte skulle følge barnas interesser og formulere spørsmål og samtalepunkter underveis i lesingen.

I den andre gruppen valgte den ansatte boka på forhånd. Personalet skulle også planlegge hvilke ord, spørsmål og deler av fortellingen de ville rette oppmerksomheten mot.

Lesestundene skulle vare i minst 15 minutter og ble gjennomført minst tre ganger i uka i tolv uker. 

Forskerne forventet det motsatte

Forskerne skriver i rapporten at de på forhånd trodde de planlagte lesestundene ville gi størst språklig framgang hos barna. Tanken var at de ansatte kunne tilpasse samtalen til barnas språklige behov og arbeide mer målrettet med ord og begreper.

Men resultatene gikk i motsatt retning.

Barnas språk ble testet før leseprosjektet og på nytt etter de tolv ukene. Begge gruppene hadde framgang i ordforråd. På en prøve i muntlige språkferdigheter skåret barna i den barnestyrte gruppen høyere enn barna som deltok i de planlagte lesestundene.

De skåret også noe høyere på en egen ordforrådsprøve, men her var den statistiske usikkerheten større. Forskerne kan derfor ikke slå sikkert fast at denne forskjellen skyldtes måten lesestundene ble gjennomført på.

Barna møtte flere bøker

De ansatte som brukte den barnestyrte tilnærmingen, uttalte i etterkant av prosjektet at de opplevde at valgmuligheten gjorde barna mer engasjerte og ga dem større innflytelse over lesestunden.

Personalet mente også at barna fikk flere muligheter til å bruke språket aktivt når de skulle fortelle hvilken bok de ønsket, og hvorfor de valgte akkurat den.

I tillegg viste det seg at barna som fikk velge selv, i gjennomsnitt møtte et større utvalg bøker. Forskerne peker samtidig på at barn med mindre utviklet språk kan ha hatt nytte av å velge den samme boka flere ganger. Gjentakelsen kan ha gjort det lettere å øve og etter hvert delta mer aktivt i samtalen om boka.

Forskerne mener resultatene tyder på at barns medvirkning kan styrke språkarbeidet. Sterkere engasjement og muligheten til å vende tilbake til kjente fortellinger kan ha hatt betydning. Studien kan imidlertid ikke fastslå hva som forklarer forskjellen mellom gruppene.

Studien ble finansiert av den britiske Education Endowment Foundation og gjennomført av forskere ved University of Birmingham og Coventry University.

Du kan lese hele studien hos Education Endowment Foundation.

Når Njord (2) blir hentet i barnehagen henger det poser klare med bøker han kan låne med hjem

PODKAST: 

Forsker stiller spørsmål ved følelsesbøkene: – Er de egentlig skrevet for barna?