Allerede fra tiårsalderen blir sveitsiske elever kjent med arbeidslivet
Og på ungdomsskolen får de teste ut ulike yrker. – Det er fint å starte tidlig, da blir det ikke så mye stress senere, sier Arona Selimi (13).
Lukten av appelsiner henger i gangen på vei inn til hjemmetjenestens opplæringssenter i Ins, utenfor Bern. Men appelsinene er ikke en del av matpausen.
Rundt et bord sitter elever med pinsett og sterile hansker. Konsentrert plukker de hvite tråder av hver sin skrelte appelsin, som ligger på en serviett foran dem.
– De lærer å fjerne plaster og bandasjer på pasientene sine på denne måten. De kan jo ikke øve med pinsett på armene på de eldre, sier opplæringsleder og helsefagarbeider Daniela Buchsman med et smil.
Utdanningsnytt er med ungdomsskolelærer Benjamin Reusser på besøk hos elevene hans. Han underviser i faget yrkesvalg og har organisert en «smakeuke» for sine 21 elever i åttende klasse.
Sammen med kolleger på trinnet har han funnet 25 bedrifter i lokalsamfunnet som tar imot elevene på besøk og opplæring. Det spenner fra gartneri og snekkerverksted til apotek og elektroforretning.
Arona Selimi (13) vil jobbe med noe som har med medisin å gjøre. I løpet av smakeuken skal hun også tilbringe en dag på et legekontor.
– Det er fint å starte tidlig, da blir det ikke så mye stress senere, sier hun.
Hjelp på to hjul
To av dem som bidrar til opplæringen denne dagen, er Arbion Meneti (17) og Kaleb Lakew (17). De er i sitt andre år i lære innen helse og omsorg og har selv gått på ungdomsskolen elevene kommer fra.
Til vanlig er arbeidshverdagen en annen.
– Til daglig kjører vi med elsykkel rundt til de eldre i kommunen, skifter bandasjer, måler blodtrykk, setter sprøyter, gir mat og omsorg, sier Arbion.
Han synes det er en trivelig og givende jobb.
– Det er fint å ha kontakt og dialog med eldre mennesker, sier Kaleb.
De to er blant de rundt to tredelene av sveitsiske ungdommer som velger yrkesopplæring. Læretiden starter allerede fra første år på videregående, når ungdommene er 15–16 år. Vanligvis er de i bedriften fire dager i uken og på skolen én dag.
Opplæringen varer i tre til fire år og avsluttes med prøver som gir fagbrev.
– De som går i lære tjener sine egne penger allerede fra første arbeidsdag som 15–16-åringer. De er også garantert sommerjobb på samme arbeidsplass, forklarer Reusser.
Han viser til at 90 prosent av sveitsiske elever fullfører videregående skole.
Ikke et valg for hele livet
Blant elevene som øver med appelsiner og pinsetter, er det flere som fortsatt leter etter en retning.
Leonora Sarihi (15) og Romane Articlaux (14) har ingen klar plan for hva de skal bli. Leonora skal også besøke et apotek i løpet av smakeuken.
Er det ikke tidlig å rette oppmerksomheten mot yrkesvalg når elevene er så unge?
– Det er ikke noe press på å ha svar på hva en skal bli. Det handler mer om å utvide perspektivet, svarer Reusser.
Gjennom besøkene får elevene innsikt i hva ulike yrker går ut på, og mulighet til å kjenne etter hva de trives med. Han opplever også at mange vokser på å komme ut på arbeidsplasser, ikke minst elever som er litt sjenerte.
– I den alderen har nesten ingen en fast karriereplan – og det er heller ikke forventet.
Arbeidet handler om å utvikle ferdigheter til å ta et valg senere: samle informasjon, undersøke mulighetene og bli bedre kjent med egne interesser og sterke sider. Reusser opplever at interessen for faget øker når elevene får et tydeligere bilde av hva de selv er gode til.
– Det er viktig å unngå å overvelde de unge. Heller ikke 15–16-åringer må ta beslutninger for hele livet, bare om neste trinn i utdanningen sin.
Yrkesvalg på timeplanen
Den første kontakten med arbeidslivet kommer gjerne på femte til sjuende trinn, når elevene får bli med foreldre eller bekjente på jobb under den nasjonale framtidsdagen.
Fra åttende trinn har elevene én time yrkesvalg i uken. Hver elev fører en personlig karrieremappe, der de samler informasjon om seg selv, interesser og erfaringer fra arbeidslivet.
Yrkesvalg inngår også i andre fag, blant annet tysk, samfunnsfag og etikk. Elevene skriver CV-er, øver på jobbintervjuer og får besøk av eldre ungdommer som forteller om sine valg og erfaringer.
Reusser forteller at lærerne følger et bindende karriereveiledningskonsept som definerer ansvaret til elever, foreldre, lærere og skoleledelse.
– Vi forholder oss til ti nøkkelkompetanser, som er utviklet på tvers av fag. Det inkluderer blant annet pålitelighet, samarbeid, punktlighet og dedikasjon.
Lærerne bruker offisielt undervisningsmateriell og samarbeider tett med karriereinformasjonssenteret i kantonen, den sveitsiske regionen. Utdanningen styres i stor grad på kantonnivå.
Elevene besøker også yrkes- og utdanningsmesser. I åttende og niende klasse kan de prøve seg i bedrifter i én til fem dager. Etterpå vurderer de erfaringene og registrerer dem i karrieremappen.
Yrkesopplæring har høy status
Reusser beskriver yrkesopplæring som en vei med høy anseelse i Sveits.
– Yrkesopplæring regnes som en likeverdig vei til suksess og karriereutvikling, på linje med studiespesialisering.
Han mener både mulighetene på arbeidsmarkedet og veiene videre til høyere utdanning bidrar til denne statusen.
– Siden yrkesopplæring tilbyr svært gode muligheter på arbeidsmarkedet og åpner for fremtidige akademiske veier, er det ingen samfunnsmessig devaluering av praktiske fag her i Sveits.
Flere veier videre
Lærlingene kan kombinere yrkesopplæringen med skolefag som gir grunnlag for videre studier. Det gjør det mulig å bygge videre på fagutdanningen eller skifte retning senere.
– Det sveitsiske systemet tilbyr en høy grad av fleksibilitet, sier Reusser.
Han mener muligheten til å kombinere læretid med ytterligere skolegang reduserer presset på ungdommene.
Elever som opplever at valget av videre utdanning er vanskelig, får veiledning. Elever med lærevansker eller manglende støtte får også ekstra hjelp fra åttende klasse.
Foreldrene har en sentral rolle og deler ansvaret for oppfølgingen med skolen. Reusser viser til sveitsisk lov og understreker at skoler og karriereveiledningssentre skal være støttespillere for ungdommene og foreldrene.
På opplæringssenteret får elevene foreløpig prøve en liten del av arbeidshverdagen i hjemmetjenesten. For Arona passer besøket med interessen hun allerede har for medisin. For andre er det en anledning til å undersøke noe de ennå ikke vet om de vil fortsette med.
– Ved å komme ut i det virkelige livet, på ulike arbeidsplasser får man innsikt i hva ulike yrker går ut på, og muligheten til å kjenne på hva en trives med, sier Reusser.
Fra Lego-hus til flydrøm
Espen har gått i lære på arkitektkontor fra han var 15 år. Det har gitt ham grunnlaget han trenger – selv om han har endret kurs.
– Ønsket om å bli arkitekt dukket opp tidlig i barndommen, mens jeg bygget hus med Lego. Da jeg hadde faget «yrkesvalg» i 8. klasse besøkte jeg blant annet forskjellige arkitektfirmaer. Jeg var helt sikker på at det var det jeg ville bli, sier norsk-sveitsiske Espen Stocker (20).
Som 15-åring fikk begynte han i lære hos arkitektfirmaet Della Casa. Han lærte om romplanlegging, materialbruk, modellbygging og byggestiler.
– Jeg fikk god oppfølging og støtte av mine kolleger og andre lærlinger. Jeg følte at jeg var en del av firmaet, forteller Espen.
Det var ikke så dumt å få lønn inn på kontoen hver måned heller.
– Lønnen var ikke så høy i begynnelsen, litt under 10 000 kr i måneden, men det var likevel en god følelse å tjene sine egne penger. Jeg kunne sikker spart litt mer enn jeg gjorde, smiler Espen.
Planen var egentlig å gå videre på høyskole for å bli arkitekt, men så endret den seg. Espen innså at han ikke trivdes så godt med kontorjobb. Nå vil han heller bli pilot.
– Det siste året har jeg jobbet ved Swissport, på flyplassen i Zurich, med blant annet sikkerhet rundt flyet og kjøre bagasjevogner. En fysisk og hektisk jobb, som jeg elsker!
– Hva må du gjøre for å omskolere deg til pilot?
– For pilot-studiet trenger man en fullstendig avsluttet læretid, og det har jeg jo. I tillegg må man gjennom forskjellige kvalifikasjonstester.
Espen var dessuten en av dem som kombinerte læretid med teorifag i videregående. En uke hver måned var han på skolen og dermed sikret han seg også studiekompetanse.
Mange elever velger denne «både og»-løsningen. Det gjør det lettere å endre mening, dersom man ønsker å søke seg til høyskole eller universitet senere.
Tidlig krøkes
Espens mor Inger Merete Stocker (49) er opprinnelig fra Fosnavåg utenfor Ålesund. Hun har vært bosatt i Sveits siden hun kom dit som au pair og tysk-student da hun var 18 år. Hun tok et avbrekk med noen år ved lærerutdanningen i Bergen, før hun dro tilbake til alpelandet igjen. De siste 26 årene har hun jobbet som lærer i barneskolen, i år har hun tredje trinn.
– Allerede i tredjeklasse er det litt fokus på hva “hva en skal bli når en blir stor”, forteller Inger Merete.
Foreldrene kommer på besøk i klassen og forteller om yrket sitt. Og elevene får ofte en stiloppgave i tysk som heter “Mitt drømmeyrke”.
– Barna skriver da gjerne om at de ønsker å bli fotballspiller, popstjerne, detektiv, eller youtuber/influenser, mens noen vil jobbe i barnehage.
Hun bekrefter at foreldre er svært delaktig i både skolegang og utdanningsvalg.
– Som foreldre hjalp vi til da Espen lette etter lærlingplass. Det var krevende for både ham og oss, ettersom det er konkurranse om plassene, sier Inger Merete.
De som ikke får læreplass eller skoleplass i videregående, kan velge et 10. skoleår, hvor de får mer støtte til å finne veien videre. Inger Meretes opplevelse er at mange arbeidsplasser er gode til å støtte og veilede ungdommene i læretida og at en del 16-åringer også viser at de er klare for ansvaret de får.
– Men jeg hører om noen som ikke klarer det, som kommer for sent, gjør jobben dårlig og dermed risikerer å miste lærlingplassen.
– Hva tenker du om den sveitsiske modellen, der de lærer tidlig om yrker og yrkesvalg?
– Elevene får testet ut flere yrker og gjør seg erfaringer som er viktig for dem senere. Nedsiden er at det er stor konkurranse om lærlingplassene og man må være tidlig ute, som legger et visst press på ungdommene, sier Inger Merete, som i det store og hele synes det er bra det er fokus på og god oppfølging når det gjelder valg av yrke for sveitsiske ungdommer.
