DEBATT
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Ytringsfrihet:
Religionsfaget kan forsvinne fra videregående skole
Debatt: Religion og etikk må bestå som eget fag i videregående skole, mener seks lærere.
Utdanningsdirektoratet er i gang med å utvikle ny struktur og nytt innhold for framtidens skole. Elevene i videregående skal ha filosofi, historie, etikk og logikk; politikk, samfunn, sosiologi og geografi. Men så langt vi kan se: ikke religion og livssyn. Religionsfaget er kort sagt ikke nevnt i høringsutkastet til videregående opplæring.
Dette har vakt oppsiktsvekkende lite debatt, og vi ser oss nødt til å trykke på den røde knappen: Hvilket fag kan erstatte religion, livssyn og etikk som vitenskapelig livstolkningsfag? Gjeldende læreplan for religionsfaget definerer dette slik:
«Religion og etikk er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom arbeidet med et bredt utvalg av religioner og livssyn skal elevene utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet. Faget skal åpne for undring og motivere til å utforske filosofiske spørsmål.
Gjennom etisk refleksjon gir faget rammer for å undersøke og klargjøre hva som er godt og rett for individ og samfunn i dag og i framtiden. Slik fremmer faget danning og bidrar til å gjøre elevene i stand til å mestre livet, være ansvarlige medborgere og bidra til et bærekraftig samfunn.»
Faget skal med andre ord danne elevene for framtiden – helt i tråd med regjeringens NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn: «Elevene skal utvikle seg som frie, selvstendige og ansvarlige individer. Elevene skal lære å forstå seg selv og menneskene rundt seg, slik at de kan delta og bidra aktivt i samfunnet».
Religionsfaget og danningsoppdraget
Skroter vi religionsfaget, skroter vi sentrale deler av læreplanens Overordnet del, også kalt skolens grunnlov. Her blir det slått fast at elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet: «Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati». Dessuten:
«Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap».
Her står argumentene for religionsfagets relevans i kø: 1. Det styrker samfunnets verdigrunnlag, med demokratisk samhandling som grunnleggende verdi (Overordnet del, kap. 1). 2. Det sikrer menneskeverdet, med tros- og ytringsfrihet (Overordnet del, kap. 1.1 og 1.6). 3. Det gir kunnskap om nasjonale minoriteter (Overordnet del, kap. 1.2). 4. Det gir kulturforståelse som motgift mot polarisering (Overordnet del, kap. 1.2). 5. Det realiserer danningsoppdraget (Overordnet del, kap. 2).
Hvis elevene ikke har kunnskap om og innsikt i sammenhengen mellom verdensbilde, menneskesyn og etikk, er det vanskelig å forholde seg til «uenighetsfellesskap», dvs. demokratisk samhandling på tvers av uenighet. Dette er da også et kjerneelement i dagens religionsfag:
«Elevene skal undersøke og utforske religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.»
Religionsfagets verdi
Vår erfaring er at religion og etikk, slik kjerneelementene skisserer, er et fag elevene liker og har stor glede av – både faglig og personlig. Her får de komme ut av medienes ekkokammer, og teste ut livsperspektiv og livsoppfatninger i trygge rom – noe som støtter fellesskoleutvalgets visjon: at elevene skal «utvikle seg som frie, selvstendige og ansvarlige individer», samt «delta og bidra aktivt i samfunnet».
Vårt klare synspunkt er altså at religion og etikk bør bestå som et modningsfag på vg3 – ikke overfladisk repeterende, men som analytisk refleksjonsfag der begrepet dybdelæring kommer til sin rett. Det er først gjennom et kritisk og analytisk forhold til primærtekstene i religion og livssyn at elevene kan tilegne seg eksistensiell livstolkningskompetanse, og for vårt blikk er dette også en forutsetning for at vår sivilisasjon, slik vi kjenner den, skal bestå.
Dette betyr at religion, livssyn og etikk må overleve som fellesfag også i framtidens skole – både i studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram.
Se også Religionslærerforeningens kommentar til høringen: Religionsfaget er ikke nevnt i Udirs forslag til ny videregående skole.
*) Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Sunnmørsposten 26. oktober 2026.
