En liten, kvadratisk metallplate skal passe perfekt inn i en metallramme. På verkstedet ved Åkrehamn videregående skole er elevene i gang med å skjære, file og måle.

– Her får de testet tålmodigheten sin, sier en av lærerne i det han passerer.

Men matematikklærer Ludvig Vea har ikke dårlig tid. Han går mellom elevene og gir oppmuntrende råd om arbeidet. Ved en tabell på veggen blir han stående og drøfte avvik og akseptable feilmarginer med elevene Maria Jacobsen Ådland og Linneah Henriquez.

De to går på Vg1 teknologi- og industrifag. Her er matematikken en del av arbeidet med å få metallplaten til å passe.

– Ludvig er en skikkelig god lærer. Den måten han underviser på, gjennom praktiske oppgaver her på verkstedet, gjør at matte blir lettere å forstå, sier Maria.

Ved Åkrehamn videregående på Karmøy i Rogaland har lærerne i mange år arbeidet med å knytte teori og praksis tettere sammen. Det gjelder også fellesfagene – norsk, matematikk, engelsk og naturfag – som elevene på yrkesfag har i tillegg til de yrkesfaglige programfagene.

Her skal elevene se sammenhengen mellom det de lærer i fellesfagene og oppgavene de møter i verkstedet og arbeidslivet.

Det er i henhold til loven. Det er forskriftsfestet at opplæringen i fellesfag skal tilpasses de ulike utdanningsprogrammene i videregående skole. Med fagfornyelsen ble det lagt enda større vekt på dette. Læreplanene i fellesfagene for yrkesfag har egne spesifikke kompetansemål og retningslinjer som legger opp til at elevene skal arbeide med problemstillingene knyttet til sine fremtidige yrker. 

Men nå kan det bli endringer igjen. 

Utdanningsdirektoratet har sendt en første skisse til nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring på høring. Fristen gikk ut 1. november.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) omtaler det som den største reformen i videregående opplæring på over 30 år. Det er varslet endringer både i yrkesfagene og de studieforberedende løpene. Eellesfagene på yrkesfag er også en del av arbeidet.

Matematikklærer Ludvig Vea mener yrkesrettingen må styrkes. Og han vil starte med lærerne.  

– Fellesfaglærerne må samarbeide med programfaglærerne og jobbe parallelt med dem. Hver mandag har vi et møte der vi sammen går igjennom arbeidsoppgavene og knytter matematikken til det programfaglærerne holder på med akkurat da, forklarer han.

Skal matematikken oppleves som relevant for elevene, må fellesfaglærerne forstå det som skjer i programfagene, mener Vea.

– Når fellesfaglærere setter seg inn i det elevene gjør på verkstedet, ser elevene også tydelig nytten av å lære seg matematikk. Både lærere og elever får et helt annet forhold til helheten i opplæringen dersom de samarbeider om å nå læreplanmålene.

Han opplever at elevene får en dypere forståelse og lærer raskere når matematikken knyttes til det praktiske arbeidet, og at dette kan motivere elever som aldri har likt matematikk.

For Ludvig Vea selv gikk veien til klasserommet via byggeplassen. Han jobbet i mange år som tømrer og byggmester før han utdannet seg til adjunkt. Etter grunnfag i matematikk og praktisk pedagogisk-utdanning, begynte han å undervise ved Åkrehamn videregående i 2006.

I 2021 mottok han Holmboeprisen som årets matematikklærer i Norge. Evnen til å knytte kompetansemålene i matematikk til det praktiske arbeidet i verkstedet var sentral i begrunnelsen. «Livet består ikke av enkeltfag», er blitt et kjent Vea-sitat.

Han er også opptatt av å skape et klassemiljø der elevene får utforske, og der det å gjøre feil er en del av læringsprosessen. Kolleger forteller at han har et våkent blikk for elevenes sterke og svake sider. Grunnholdningen er at alle skal føle seg velkommen.

Rektor Elin Sæterøy Salvesen mener Vea har vært avgjørende for skolens arbeid med å gjøre fellesfagene relevante for yrkesfagelevene. Skolen tilbyr fem yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

– På vår skole har vi i mange år vært opptatt av hvordan vi kan knytte teori og praksis bedre sammen i de ulike programmene. Fellesfaglærerne våre løser det på ulike måter, og skoleledelsens jobb er å legge best mulig til rette.

Før hun ble rektor, var Salvesen avdelingsleder for fellesfag. Vea sier hennes støtte, tillit og handlingsrom har vært avgjørende for å utvikle undervisningen. Det gjelder også prosjekter på tvers av utdanningsprogrammene. Blant annet har bygg- og anleggsteknikk samarbeidet med elektrofag om å bygge et «energihus».

På verkstedene er vernesko obligatorisk. Helse, miljø og sikkerhet er noe av det første elevene lærer, forteller rektoren.

– Elevene kommer til å sjekke at verneskoene er på. For helse-miljø-sikkerhet (HMS) er noe av det første de læres opp i her, sier Salvesen.

Men for noen fellesfaglærere kan både utstyr, arbeidsoppgaver og språket på verkstedet være uvant. Vea mener det er ulike grunner til at ikke flere arbeider slik de gjør på Åkrehamn.

– Det handler både om kompetanse og vilje til omstilling. For noen fellesfaglærere er det et stort steg bare å ta på seg hjelm, hørselvern og vernesko og gå inn i verkstedet. De kan føle seg utrygge eller ikke forstå fagspråket som brukes her, sier han.

Salvesen er enig.

– Metoden er ikke pålagt, men vi støtter lærere som ønsker å undervise yrkesrettet og tverrfaglig på denne måten. Hvis noen går foran, tør flere å prøve.

Utfordringene er også beskrevet i forskning. I en studie publisert i 2024 intervjuet forsker Anniken Hotvedt Sundby ti erfarne norsklærere på yrkesfag om yrkesretting etter innføringen av de nye læreplanene.

Alle var opptatt av å knytte norskfaget til elevenes framtidige yrker. Samtidig fortalte lærerne at de hadde for lite kjennskap til yrkesfagene, fordi de sjelden så elevene i arbeid på verksteder, i praksisrom eller ute i praksis. Samarbeidsprosjekter på tvers av fag kunne dessuten bli for store og krevende.

Ved vinduskarmen står elever med små modeller av solcelleanlegg. Denne formiddagen er det Ohms lov som står på planen for elevene på elektro og datateknologi.

Naturfaglærer Kathrine Simonsen forteller at elevenes oppgave er å undersøke hvordan Ohms lov fungerer i både teori og praksis. Elevene fikk utforske dette gjennom å arbeide med spenningskilder koblet i serie- og parallellkoblinger.

Utenfor er det grått og lett regn i lufta.

– Ikke helt heldige med været, påpeker Simonsen.

Men oppgaven gjennomføres likevel. Ved å måle spenningen i de ulike koblingene sammenligner elevene måleresultatene med teorien og ser hvordan spenningen endrer seg avhengig av koblingsmåten.

Også Simonsen har fått sansen for å knytte fellesfaget til oppgavene elevene møter i programfagene.

Det samme gjelder lektor Øystein Langeland, som underviser i naturfag på bygg- og anleggsteknikk. Han er opptatt av bærekraftig utvikling.

– Forsøk elevene gjør, er tilknyttet bærekraftsperspektivet. Når vi arbeider med tre eller betong, ser vi nærmere på produksjonen og utnyttelsen av materialene. Jeg mener yrkesrettingen gir et høyt læringsutbytte og relevans for elevene. Elevene blir motivert når vi kan gjennomføre forsøk i naturfag på verkstedet, sier Langeland.

– Vi har også en dag der vi besøker et sagbruk og deltar i hele prosessen fra å felle trær i skogen og frakte disse til sagbruket, der trærne blir til materialer i ulike dimensjoner.

Hos elevene på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag går formiddagen med til laminering. De har laget hver sin barnebok, og nå skal bøkene gjøres klare til bruk i praksis i barnehagen.

Alle historiene har dyr som persongalleri. Norsklærer Hege Elisabeth Melkevik forteller at arbeidet har endret seg med nye verktøy.

– Før var det klipp og lim. Nå lager elevene bilder ved hjelp av KI. Men teksten forfatter elevene selv. Historiene brukes til å ta opp ulike temaer med barna, som vanskelige følelser eller mobbing, forklarer hun.

Elevene er stolte av bøkene de har laget. Norskoppgaven skal bli noe de kan bruke i møte med barna.

Noen av elevene har også planer om å studere videre til barnehagelærer. I diskusjonen om framtidens videregående er retten til påbygg ett av temaene. Melkevik ser et dilemma:

– Det er bra at elever kan ta påbygg og studere videre hvis de vil. Men det gjør noe med dynamikken i gruppa hvis noen av elevene, som vet de skal ta påbygg, ikke er motiverte for å yte i programfagene, sier Melkevik.

Erfaringene fra Åkrehamn ligger bak innspillene Vea har til arbeidet med framtidens videregående.

Han har bidratt i læreplanarbeid for Utdanningsdirektoratet siden Kunnskapsløftet, blant annet i bygg- og anleggsteknikk og med yrkesretting i naturfag. Han har også veiledet studenter i praktisk pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerstudenter.

Når nye læreplaner i fellesfagene skal utformes, ønsker han flere stemmer fra arbeidslivet inn i arbeidet.

– Yrkesrettingen må styrkes, slik at fellesfagene blir relevante for arbeidslivet. Da må praktikere, fagarbeidere og næringslivet inn i læreplanarbeidet, mener Vea.

Han ønsker også endringer i hvordan elevene får vise kompetansen sin.

– Sentralgitt skriftlig eksamen bør avskaffes på yrkesfag. Den favoriserer gode lesere og skrivere, men fanger ikke nødvendigvis opp kompetansen en dyktig fagarbeider trenger. Praktisk-muntlig prøve eller langtidsoppgave gir flere mulighet til å vise hva de kan, sier Vea.

Forsøk med langtidsoppgave på Åkrehamn fikk gode tilbakemeldinger fra elevene. Tilbakemeldingene fra lærerne var delte. Vea er likevel kritisk til at Udir stanset videre utprøving.

Salvesen støtter alternative vurderingsformer. Hun har bedt lærerne og skoleledelsen sende innspill til høringen.

– Jeg er bekymret for at fellesfagenes verktøyrolle i yrkesopplæringen blir glemt i arbeidet med nye felles fellesfag, sier hun.

Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet, har uttalt at han mener prosessen med endringene i videregående går for fort. Han har bedt Utdanningsdirektoratet trykke på pauseknappen.

– Endringer i fag- og timefordelingen, eller i innholdet, kan kreve justeringer i læreplanene, og det tror jeg vil skje, sier han.

Jambak mener fellesfagene fortsatt skal gjøres relevante for det yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Samtidig mener han det er for tidlig å konkludere om eksamensordningene.

For Vea handler diskusjonen også om at elever trenger ulike veier gjennom utdanningen. Han kjenner selv erfaringen av å være skolelei.

– Absolutt. Jeg var selv skolelei, sluttet etter ungdomsskolen og tok senere svennebrev som tømrer gjennom praksis. Noen modnes senere, sier Vea på spørsmål om elever bør få mulighet til å vende tilbake til utdanningssystemet hvis de faller fra.

Han mener videregående fortsatt må være åpen for dem som faller fra, og at fagarbeidere må kunne ta høyere utdanning senere.

Samtidig ønsker han at yrkesrettingen skal begynne allerede i grunnskolen.

– Elever som vurderer yrkesfag, trenger praktiske fag, rom, utstyr og lærere med riktig kompetanse, mener han.

Elever fra ungdomsskolen får ta deler av arbeidslivsfaget på Åkrehamn. Annenhver uke får de undervisning av lærere på byggfag eller teknologi og industrifag.

– Veiledning fra lærere i videregående kan gjøre elevene tryggere på valget. Arbeidslivsfag er et godt sted å begynne, sier Vea.

Han reagerer på at yrkesfagelever stemples som svake. Etter hans mening blir praktisk kompetanse undervurdert både i akademia og hos utdanningsmyndighetene. Han ønsker å løfte statusen til fagarbeidere og mestere.

– Hvem bygger huset ditt og reparerer toalettet? Håndverkere omtales ikke som svake, påpeker han.