Målet må være at alle barn lærer å svømme

I Aftenposten 20. oktober varsler skolebyråd Julie Remen Midtgarden at hun vil politianmelde foreldre som holder barna unna svømmeundervisningen. Hun avviser samtidig kjønnsdelt svømmeundervisning.

Utspillet reiser viktige spørsmål om foreldres ansvar og skolens fellesskap. Men det viktigste spørsmålet fortjener større oppmerksomhet: Hvordan sikrer skolen at alle barn lærer å svømme?

Alle barn skal få svømmeopplæring, uavhengig av kjønn, religion, familiebakgrunn og forholdet til egen kropp. Foreldrene må bidra til at barna deltar, og skolen må sørge for undervisning som gir dem muligheter til å lære. Ansvaret er ikke oppfylt bare fordi undervisningen er tilbudt eller eleven har møtt opp. Målet er at eleven utvikler svømmeferdigheter og blir tryggere i vann.

Svømming åpner for glede og fellesskap

Kroppsøving skal stimulere til livslang bevegelsesglede og en aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Elevene skal utvikle respekt for hverandre, oppleve likeverd og delta i et mangfoldig læringsfellesskap. Faget skal også fremme kritisk refleksjon over kroppsidealer. Disse ambisjonene må prege svømmeundervisningen.

Å kunne svømme åpner for å bade med venner, leke i bølgene, utforske vannet og delta i friluftsliv. Slike erfaringer kan gi mestring, tilhørighet og gode opplevelser gjennom hele livet. Svømmeopplæringen bør derfor gi rom for lek og utforsking, slik at elevene utvikler både ferdigheter og lyst til å være i vann.

Samtidig kan svømmeferdigheter bli avgjørende dersom en ulykke skjer. Sammen med kunnskap om risiko, selvberging og trygg livredning gir svømmeferdighetene et grunnlag for å ivareta egen og andres sikkerhet. Nettopp denne kombinasjonen av livsglede og livsviktig kompetanse gjør svømming til noe av det aller viktigste elevene lærer i kroppsøving.

Derfor må skolen være særlig opptatt av dem som ikke deltar. Når et barn stadig sitter på bassengkanten, må årsakene undersøkes. Skyldes det foreldrenes motstand, frykt for vann, utrygge garderober, kroppspress eller krenkende kommentarer? Ulike årsaker krever ulike tiltak.

Det er grunn til å spørre om politianmeldelse er et hensiktsmessig virkemiddel for å løse disse utfordringene. Politiet har trolig mange andre og mer presserende oppgaver å bruke ressursene sine på. Før dette gjøres til en politisak, bør derfor pedagogiske og praktiske løsninger være grundig undersøkt. Tydelige forventninger til foreldrene må følges av dialog og konkrete tiltak som hjelper barnet inn i undervisningen.

Forskningen gir grunn til å lytte

Klomstens studie «Begrunnelser for å praktisere kjønnsdelt kroppsøving i norsk skole»  gir et relevant bidrag til debatten (Klomsten, 2016). Skolene begrunnet blant annet kjønnsdeling med sårbart kroppsbilde, gutter som dominerte undervisningen, og erfaringer med at jenter ble mer aktive i egne grupper. Studien undersøkte skolenes begrunnelser. Funnene synliggjør likevel utfordringer som må tas alvorlig. Elever kan ha ulike muligheter til å delta selv om de formelt får det samme tilbudet. Debatten handler derfor også om læringsmiljø og hvordan undervisningen møter elevenes behov.

Green og Mierzwinski (2026) beskriver i en engelsk studie hvordan garderobesituasjoner, badetøy og medelevers blikk kunne skape ubehag og bidra til at elever unngikk svømmeundervisningen. Studien omfatter én skole og gir ikke grunnlag for å konkludere med at kjønnsdeling er løsningen. Den understreker betydningen av å forstå elevenes erfaringer.

Elevene skal skifte, dusje og møte medelever i badetøy. Samtidig skal de øve på ferdigheter de kanskje ikke mestrer, i et miljø de kan være redde for. For enkelte blir dette en høy terskel. Det kan gjelde både jenter og gutter, og behovene må undersøkes uten å bygge på antakelser om kjønn eller bakgrunn.

Flere muligheter for å lære

Skolen bør legge til rette for at alle elever opplever trygghet i svømmeundervisningen. Det innebærer blant annet å åpne for bruk av dekkende badetøy eller klær som egner seg til å svømme i. Læreren må samtidig bygge tillit og gi elevene tid, støtte og utfordringer som gjør at de opplever framgang.

Erfaringer fra utendørs svømme- og livredningsopplæring viser flere muligheter for bekledning og tilrettelegging (Gjølme & Grydeland, 2021). Avhengig av forholdene og oppgavene kan elevene øve med klær, våtdrakt eller flytevest. Skifting kan organiseres med skjerming, uten den samme felles garderobe- og dusjsituasjonen som i en svømmehall.

For enkelte elever kan utendørs undervisning senke terskelen for deltakelse. Samtidig gir den rom for lek, utforsking og mestring i omgivelser elevene møter i fritiden. Å øve med klær gir dessuten verdifull erfaring med å bevege seg og holde seg flytende dersom man uventet havner i vannet.

Variasjon i læringsarenaer, bekledning og arbeidsmåter gir flere veier mot målet om at alle barn skal lære å svømme. Disse mulighetene bør utforskes før fravær forstås som et uttrykk for manglende vilje alene.

Handlingsrom med et tydelig formål

Klomsten (2016) drøfter hvordan lærernes praksis kan opprettholde bestemte forestillinger om jenter og gutter. Tiltak som er ment å hjelpe, kan skape nye begrensninger dersom de bygger på stereotype forventninger.

Samtidig setter dagens regelverk strenge grenser for kjønnsdeling. Opplæringsloven krever særlig tungtveiende grunner, og Utdanningsdirektoratet presiserer at religion, sjenanse eller opplevd kroppspress ikke i seg selv gir adgang til kjønnsdelt svømmeundervisning. Et større pedagogisk handlingsrom på dette området må derfor diskuteres som en mulig endring av dagens rammer.

Uansett organisering må elevene få likeverdig undervisning og møte de samme faglige ambisjonene. Dette gjelder også når svømmeopplæringen settes ut til eksterne aktører. Da kan det bli instruktører fremfor elevenes egne lærere som følger opp undervisningen. Lærernes kjennskap til elevenes behov, relasjoner og utfordringer kan dermed få mindre plass i tilretteleggingen. Et tett samarbeid mellom skolen og instruktørene er derfor nødvendig for å sikre at alle blir sett og får støtte til å delta og lære.

Elevenes egne synspunkter må bli hørt. Foreldrenes ønsker kan ikke uten videre forstås som barnets ønsker, og løsningene må ivareta både trygghet og tilhørighet. Tilpasninger skal gi elevene større frihet til å delta og lære. Dersom tiltakene begrenser denne friheten eller ikke virker som ønsket, må de endres.

Felles undervisning har stor verdi og bør fortsatt være utgangspunktet. Elevene skal lære å samarbeide og vise respekt på tvers av kjønn. Samtidig må vi vurdere hvordan fellesskapet fungerer for dem som strever med å delta.

Hvor langt er vi villige til å gå for at alle skal tilegne seg denne livsviktige kompetansen? Det krever tydelige forventninger til foreldrene, kompetente lærere, svømmeinstruktører og vilje til å finne løsninger som får flere med. Målet må være at hvert barn forlater skolen med svømmeferdigheter, glede ved vann og kompetanse til å ivareta egen og andres sikkerhet – helst uten politianmeldelse.

Referanser

• Gjølme, E. G., & Grydeland, M. (2021). Utendørs svømming og livredning. Utendørs svømme- og livredningsopplæring, 15-34.

• Green, M. J., & Mierzwinski, M. F. (2026). A figurational analysis of changing room processes and swimming in secondary Physical Education. European Physical Education Review. https://doi.org/10.1177/1356336X261454969

• Klomsten, A. T. (2016). Begrunnelser for å praktisere kjønnsdelt kroppsøving i norsk skole. FoU i praksis, 10(1), 63–84. https://doi.org/10.23865/fou.v10.1790

• Aftenposten. (2026). Byråden vil politianmelde foreldre som holder barna unna svømmeundervisning. Aftenposten.

• Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Fagets relevans og sentrale verdier – kroppsøving. Læreplanen i kroppsøving.

• Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Inndeling av elever i klasser og grupper. Veiledning om organisering av opplæringen.

Byråd i Oslo vil politianmelde foreldre som holder barna unna svømmeundervisning

Her får elevene være med å bestemme om de skal ha kjønnsdelt svømmeundervisning