Friskolene er også en del av fellesskolen
Debatt: Utdanningsforbundet må slutte å fremstille friskolene som en trussel mot fellesskolen.
NRK publiserte nylig en sak om hvor godt elever trives på kristne friskoler, inkludert gruppen med elever som ikke selv bekjenner seg til kristen tro. Elevene som intervjues peker på lærerne, deres omsorg, meninger og verdier, når de skal forklare hvorfor miljøet er så bra.
Lærernes største fagforening, Utdanningsforbundet, hopper bukk over invitasjonen til å skryte av den fantastiske jobben lærere på Tryggheim og andre friskoler gjør. I stedet reduserer forbundet saken til penger, tviholder på en utdatert forståelse av fellesskolen og fremmer fordommer om friskolenes effekt på elever og samfunn. Utdanningsforbundets formidling av fordommer forsterkes når saken følges opp med debatt i Dagsnytt 18, Vårt Land, Dagen og Utdanningsnytt. Det krever et faktabasert tilsvar.
Fellesskolen handler ikke om hvem som eier skolen
I Dagsnytt 18 begrunner Utdanningsforbundet sin bekymring for at ikke-kristne elever velger kristne skoler med Fellesskoleutvalgets vektlegging av fellesskolens rolle i samfunnet. Det er en utdatert argumentasjon all den tid Fellesskoleutvalget tydelig definerte friskoler som en del av fellesskolen på lik linje med kommunale og fylkeskommunale skoler.
Fellesskoleutvalget presiserer at det ikke er hvem som eier en skole som avgjør om den kan regnes som en del av fellesskolen eller ikke. Fellesskolen kjennetegnes av hvordan skolen fungerer og verdiene den formidler. Ingen skoler kan ta for gitt at de fungerer som en del av fellesskolen. I hvilken grad en skole bidrar til fellesskolens mål handler om det som skjer i skolehverdagen på den enkelte skole – ikke hvem som eier den.
Ett av kriteriene Fellesskoleutvalget peker på for å være en del av fellesskolen, er skolens evne til å skape et trygt og inkluderende skolemiljø med stort rom for mangfold. Det er nettopp denne kvaliteten ved Tryggheim som elevene trekker frem. En elev forteller for eksempel at i tidligere skolegang har hun opplevd at elever som ikke gir etter for drikkepress blir stengt ute sosialt, mens på Tryggheim «er du en del av fellesskapet enten du drikker eller ikke», og «de behandler deg likt, enten du tror eller ikke». Undersøkelsen NRK bygger på viser at høy trivsel er gjennomgående på friskolene som har deltatt.
Direktøren for Johns Hopkins Institutt for Utdanningspolitikk, Ashley Berner, påpekte i sin bok om utdanningsmangfold i 2024 at «Det er tusenvis av grunner til at en gitt skole ikke er et godt alternativ for et barn. Et rettferdig samfunn sikrer at alle foreldre, innenfor rimelighetens grenser, kan finne det rette skolemiljøet for sitt barn». Et samfunn med et bredt og godt tilgjengelig skolemangfold er mer rettferdig enn det motsatte. Skolemangfold øker sjansen for at fellesskolen som nasjonalt prosjekt lykkes. Utdanningsforbundet bør gjøre som Fellesskoleutvalget – slutte å definere friskoleelevene utenfor fellesskolen.
Friskolene får til mye med mindre penger
Vi heier på alle som ønsker å bruke ressurser på at elever skal lykkes og ha det godt i skolen, både i offentlige skoler og friskoler. Men når Utdanningsforbundet reduserer spørsmålet om å skape mangfoldige og inkluderende fellesskap til et spørsmål om finansiering, bommer de.
Nylige rapporter fra Agenda Kaupang viser at friskolene driver for vesentlig lavere pengebruk per elev enn offentlige skoler. Lærerne og de andre ansatte på Tryggheim skaper skolehverdagen elevene skryter av for mindre penger enn offentlig skole gjør. Vi sier gjerne ja til mer penger til skole, men Utdanningsforbundet må slutte å spre myter om at dersom friskole får til noe bra, så handler det om mer penger – de ansatte på skolen får det til for mindre penger enn det som brukes per elev i offentlig skole! Den innsatsen bør feires, og være til inspirasjon for oss alle.
Avviser at friskoler skaper større forskjeller
Utdanningsforbundet hevder at friskoler skaper større forskjeller i samfunnet. Det er en fordom. Forskning viser det motsatte. Analyser av Freedom of Education Index 2025 viser at samfunn med mange friskoler opplever høyere grad av sosial mobilitet enn samfunn med få friskoler. Sterk reell utdanningsfrihet reduserer økonomiske ulikheter i samfunnet, øker effektiviteten i utdanningssektoren og styrker læringsutbyttet fra et lands skoler samlet sett. Analysene viser også at stort innslag av friskoler i et samfunn ikke påvirker graden av tillit i samfunnet negativt eller fremmer sosial segregering.
Vi trenger flere friskoler, ikke færre
Den siste ukes debatt har vist at selv om Utdanningsforbundet kan komme med festtaleformuleringer om hvor fint det er med skolemangfold, så bobler det opp fordommer mot friskoler og et utdatert syn på fellesskolen når det kommer til stykket. Vi vil oppfordre Utdanningsforbundet til å jobbe for et rettferdig samfunn der elever i flest mulig av landets kommuner har en reell mulighet til å velge den skolen som faktisk fungerer som en fellesskole for deres barn, uavhengig av om det er en offentlig skole eller friskole.
Da trenger vi flere friskoler, ikke færre, og finansieringen må vise at friskoleelevenes hverdag er like mye verdt som elevenes hverdag i offentlig skole. Se friskolene som en del av svaret for norsk fellesskole – ikke som et problem for den!
Innlegget er undertegnet av:
Anette Sørensen Rege, rektor Nordborg skoler
Cato Risøy, rektor Danielsen Ungdomsskule Frekhaug
Ingun Juul, rektor Kristelig Gymnasium
Frode Bøthun, rektor Sygna Vidaregåande Skule
Marie Ljones Brekke, rektor Stavanger Kristne Grunnskole
Morten Thomassen, rektor Tomb Videregående Skole
Torfinn Gossner, rektor St. Sunniva Skole
Hildegunn Solheim, rektor Danielsen Ungdomsskole Haugalandet
Inger Elisabeth Koch, rektor Norheim VGS
Tove Pettersen, skoleleder KFskolen Stavanger
Asle Ystebø, daglig leder Egill Danielsen Stiftelse