Må krysse motorvei på vei til skolen

I 2027 skal Stavangers største barneskole flytte inn i nye modulskoler. Flyttingen fører til at samtlige elver ved Vaulen skole får lengre skolevei. Det har flere reagert på.

FAU-ledelsen ved Vaulen skole har blant annet reagert på lave gjerder langs skoleveiene. De reagerer også på usikkerheten rundt skoleskyss til barn som nå har krav på det etter flyttingen. 

– Mange foreldre er veldig skeptiske til dette fordi skoleveiene er så utrygge. Det gjør at mange foreldre ikke har lyst til å flytte til en skole som egentlig er mye bedre, sier FAU-leder på Vaulen skole, Aurora Skimmeland.

Konsekvenser for flyttingen

Telcofy AS er et norsk teknologiselskap som leverer personvernvennlige mobilitetsdata og analyser basert på anonymiserte og aggregerte telekomdata. I forbindelse med den midlertidige flyttingen av Vaulen skole, har de gjennomført en analyse om hvordan dette vil påvirke trafikken, lengden og farene for de nye skoleveiene. 

– Det vi har gjort er å bruke en blanding av åpne kildedata og mobilitetsdata, som hvordan folk  beveger seg, og trafikkmodellering, sier Tormod Olsen, daglig leder i Telcofy. 

Telcofy tar ikke med personer under 16 år i sine analyser, men viser til at med de offentlige dataene som ligger tilgjengelig, er det enkelt å gjennomføre en slik analyse.

– Opp mot skoler er en slik analyse enkelt, for man vet hvem som sogner til skolen. Det ligger åpent og tilgjengelig i offentlige datakilder, forteller Olsen.

Han forteller at andre åpne kilder som rutenett og offentlig transport i tillegg er offentlige datakilder som de bruker i sine analyser. Når de har alle kildene, legges dataene sammen og gir et resultat som viser konsekvenser for flyttingen. 

– Vi ser på hva som er naturlig gangavstand til skolen, hvor mange farlige kryss elevene må passere, hvor mye lengre reisevei de får, og hvordan dette påvirker hverdagen deres. 

I analysen har Telcofy funnet at samtlige elever ved Vaulen skole får lengre reisevei. Gjennomsnittlig gangtid til skolen øker fra 9 til 31 minutter. Antall elever med over 30 minutters gange til skolen øker samtidig fra null til 442.

De samme 442 elevene får over 2 km skolevei, noe som gir dem krav på gratis skoleskyss. 

Farlige kryssinger

Skimmeland er blant annet redd for farlige trafikksituasjoner som følge av økning i trafikk om morgenen. Videre er hun, sammen med andre foreldre som tilhører Vaulen skole, bekymret for belysningen på noen av veiene, lave gjerder langs skoleveien og farlige veikryss barnene deres må krysse hver dag. 

Elevene må deriblant krysse Auglendstunnelen for å komme seg til skolen, siden nærmeste busstopp er på motsatt side av E39. 

– Den ene beskyttelsen som går over Auglendstunnelen, går rett ned på motorveien, og er sikret med et nettinggjerde på 150 cm. Der ville ikke kommunen at det skulle sikres noe mer for det var i henhold til norm, forteller Skimmeland.

Videre forteller Skimmeland at det er kommunen som har bestemt at skolen skal plasseres utenfor skolekretsen deres, og mener at de kunne satt skolen andre steder. 

Rektor ved Vaulen skole, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, forteller at skolen deler de samme bekymringene som FAU uttrykker. 

– Modulskolen ligger i et område hvor det ikke er skole fra før av, det er mye trafikk og snarveien går gjennom en skogssti over motorveien. Her er det mange syklister, og vi har jobbet mye med å få på plass et høyere gjerde, forteller Tednes-Aaserød. 

Videre forteller hun at utfordringen ved å sette opp gjerder, ifølge kommunen, rammer dyr i området.

– Vårt ankepunkt er at gjerdet er for lavt, selv om det er innenfor regelverket. Det er høydeforskjell i terrenget og det skal lite til før en skolesekk, ball eller vannflaske fyker over gjerdet og forårsaker kollisjoner på motorveien som går under, sier Tednes-Aaserød.

Samstemte politikere

I Stavanger kommune har elever på 1. trinn rett på skoleskyss dersom skoleveien er mer enn 2 km, og elever fra 2.-10. trinn dersom skoleveien er mer enn 4 km. På Vaulen skole vil de nye skoleveiene føre til at 442 elever har rett på skoleskyss.

– Først mente kommunen at det ikke var krav på skoleskyss, men da politikerne kom på banen, fikk de det vedtatt, sier Skimmeland. 

Alle elever med mer enn 2 km skolevei vil få skoleskyss.

Skoleskyss ble først vedtatt da politikerne kom på banen. Montgomery Jacobsen (Frp) har tidligere etterlyst avklaring på om den vedtatte løsningen tar vare på elevenes trafikksikkerhet, eller om vurderingen er gjort ut ifra avstand.

Tidligere stilte han spørsmål om løsningen var basert på en kilometersgrense, eller om det sees på som individuelt. 

– Jeg tenker at to kilometer er langt å gå for de minste, Jacobesen

Les også: Med en overfylt skole måtte rektor tenke nytt for å skape en variert hverdag

I januar i år sendte nestleder for Stavanger Arbeiderparti, Sissel Fuglestad, spørsmål til utvalg for utbyggingen om hvilke vurderinger som er gjort med tanke på skolevei og trafikksikkerhet før flyttingen. 

Hun ønsket å vite hva den sammenfattede planen frem mot skolestart skulle forbedre med tanke på foreldrenes bekymringer. 

I svaret skriver direktøren at Statens Vegvesen har vært ute og hatt visuell kontroll, i tillegg til å ha kontrollmålt gjerdene over Auglendstunnelene, noe som er foreldrenes største bekymring.

Utsatt flyttingen

Elevene på Vaulen skole skulle egentlig flytte inn i de nye brakkene ved Sørmarka ved skolestart i august, det skjedde ikke. I mai fikk foreldrene beskjed fra kommunen om at flyttingen var utsatt, og i april sendte de ut anbud på de siste modulene til den midlertidige skolen.

–  Den midlertidige skolen hadde ikke blitt utsatt hvis alt var i orden, og de bare måtte fikse noen småting hvis de modulene hadde vært der, men det er det de holder på med nå, sier Skimmeland.

Det som gjorde at forsinkelsen ble et faktum var at kommunen hadde brukt et brennbart og potensielt giftig byggskum der det skulle ha vært vanlig isolasjon. I tillegg ble det funnet soppskader og fukt i veggene til de nye modulskolene, som gjorde at flyttingen ble utsatt på ny.

– Men det var ikke det som ble formidlet til oss i mai, forklarer Skimmeland.

Hun forteller at kommunen skyldte på leverandøren, og at det var de som hadde gjort feil, men det var kommunen som hadde valgt å bruke dette byggskummet.

– Det er en frustrerende situasjon å stå i, sier Skimmeland.

Ønsker analysen i fremtidige beslutninger

I fjor sommer ble to ungdomsskoler i Drøbak gjort om til en, i tillegg til at en barneskole ble lagt ned.  Tormod Olsen, daglig leder i Telcofy,  bor i Drøbak. Han forteller at han skulle ønske at en slik analyse hadde vært med i beregningene til skolen og kommunen før sammenslåingene og flyttingene. 

– Nå er det trafikkaos klokka åtte hver morgen og en del veikryss som ikke er gunstig for barna, forteller Olsen. 

Olsen håper at en slik analyse kan bidra til å vise at det finnes bedre beslutningsgrunnlag både for permanent eller midlertidig flytting av skoler. Han mener at det er mangel på både kunnskap og tilgang til data, men ønsker at dette skal bli en del av diskusjonen. 

– Dette blir en helt annen konsekvensutredning enn den klassiske som vi opplever er ganske vanlig på skoler. Det er økonomi, og så er det bygg, og så er det mye magefølelse og rop og skrik, mener Olsen.

– Har man ikke data å vise til slike scenarier, blir det fort ord mot ord, og avgjørelser blir tatt på ren magefølelse, forteller Olsen.

I følge Olsen er det over 70 skoler i Norge en slik analyse kan være relevant for. Dette er skoler som enten er i prosessering med å nedlegges eller flyttes. 

Utdanningsnytt har kontaktet Stavanger kommune og tilbudt tilsvar. Kommunen har ikke svart på redaksjonens henvendelser.

Ny veileder skal sikre at elevene blir hørt når skoler legges ned

Da grendeskolen ble lagt ned, så bygda lyset hos en italiensk pedagog