© Utdanningsnytt
DEBATT
Korte videoer
Hør podkastene våre her
En dårlig skoletid øker risikoen for å utvikle depresjon
Forhold i skolen har stor betydning for om unge utvikler depressive symptomer i voksen alder, viser ny forskning.
Publisert
Det skriver fagbladet Folkeskolen.
Forskere har fulgt 3000 personer født i 1989 fra de var 15 til de ble 32 år fra Ringkjøbing i Danmark. De fant åtte faktorer som påvirker utviklingen av depressive symptomer over tid. Fem av disse er direkte knyttet til miljøet på skolen.
De fem risikofaktorene i skolehverdagen er
mobbing
skolepress
lav støtte fra lærere
lav støtte fra medelever
lav selvopplevd sosial status i klassen.
De tre øvrige faktorene gjelder kjønn, om foreldrene bor sammen, og om den unge får sosial støtte fra foreldrene.
– Selvopplevd sosial status
Studien ble gjennomført som en del av en doktorgrad om sosial ulikhet og unges psykiske helse.
– Det er bemerkelsesverdig at ut av åtte faktorer med betydning for om unge utvikler depressive symptomer med alderen, er fem knyttet til skolen. Vi kan blant annet se at selvopplevd sosial status i 9. klasse står sterkere blant risikofaktorene enn de typiske målene for sosial status, nemlig foreldrenes utdanningsnivå og husholdningens inntekt, sier forsker Christine Leonhard Birk Sørensen ved Syddansk Universitet til Folkeskolen.
Deltakerne i studien svarte på fysiske spørreskjemaer i 2004. Senere har de besvart oppfølgende spørreundersøkelser ved 18, 21, 28 og 32 års alder, i tillegg til at forskerne har hentet inn registerdata.
– Markant større risiko
Som 15-åringer ble elevene bedt om å plassere seg selv på en stige med ti trinn. Toppen representerte elever som andre så opp til, de populære og de med best karakterer. Nederst sto de som ingen så opp til eller ville være sammen med, samt de som presterte dårligst faglig.
Analysene viser at ungdommene som plasserte seg lavt på denne stigen, hadde en markant større risiko for et forløp med flere depressive symptomer frem mot 32-årsalderen.
– Man kan verken endre på kjønnet sitt eller på om foreldrene bor sammen, og man velger heller ikke foreldrene sine selv. Men de fem andre faktorene foregår i en skolekontekst, så dem kan lærere potensielt gjøre noe med, sier Sørensen.
Samtidig understreker hun at studien ikke gir svar på hvordan lærerne konkret kan forebygge plagene, eller om alle vil få det bra dersom risikofaktorene fjernes. Datamaterialet viser heller ikke om elevene gikk i samme klasse, eller hvordan lærerne jobbet med det sosiale miljøet.
FAGRTIKKEL: Vi må snakke med barn og unge om ensomhet
