DEBATT
Korte videoer
Ytringsfrihet:
Hør podkastene våre her
Har Norge verdens dyreste skole?
Debatt: Norge bruker mye penger per elev, men ligger nær OECD-snittet når utgiftene måles mot BNP.
Publisert
Sist oppdatert
Spørsmålet i tittelen dukket opp i en debatt i Dagens Næringsliv mellom Ola Borten Moe (Sp) og Guri Melby (V) i etterkant av OECDs publisering av resultatene for PISA 2025.
Borten Moe argumenterte for at det er en negativ sammenheng mellom PISA-resultatene og ressursbruken, og viste blant annet til at Norge bruker betydelig mer (opp mot 50 prosent mer per elev) enn gjennomsnittet i OECD, og konkluderte med at «det siste som trengs er mer penger».
Melby mente at det er en myte at Norge har verdens dyreste skole og viste blant annet til en rapport fra SSB, bestilt av regjeringen, som viser at Norge «bruker mindre på utdanning enn gjennomsnittet i OECD».
Hvordan kan det være såpass stor uenighet om den norske skolens ressurssituasjon mellom to politikere? Er Norge blant landene i OECD som bruker mest, eller er ressursbruken i skolen mer gjennomsnittlig?
I et nylig publisert Civita-notat forsøker jeg å svare på spørsmålene over.
Ulike måter å måle ressursbruken på
Uenigheten kommer av at det er flere måter å beregne ressurser på.
Den første metoden er å beregne totale utgifter til skolen som andel av BNP, som er den målemetoden Melby viser til.
De siste tallene viser at Norge bruker 2,20 prosent av sitt BNP på grunnskolen, noe som gir oss en 23. plass blant OECD-landene, godt bak andre nordiske land og – som Melby også påpeker – omtrent på OECD-snittet.
Dette kan for mange synes som en liten overraskelse, men en forklaring er at Norge har et svært høyt bruttonasjonalprodukt som følge av den store økonomiske verdiskapningen som skjer på norsk sokkel.
Ettersom virksomheten på norsk sokkel er sterkt påvirket av internasjonale råvarepriser, brukes ofte betegnelsen fastlands-BNP, som ekskluderer olje- og gassnæringen (samt utenriks sjøfart) i offentlig statistikk, for å bedre kunne analysere konjunkturer og sammenligne mellom land.
Ved bruk av fastlands-BNP øker utgiftene til den norske grunnskolen til 2,93 prosent av fastlands-BNP, som plasserer Norge på en tredjeplass blant OECD-landene.
Hvorvidt Norge har høye eller gjennomsnittlige utgifter til skolen, kommer altså an på om vi benytter samlet BNP eller fastlands-BNP som måleenhet.
En annen metode er å se på utgifter til skolen som andel av alle offentlige utgifter. Da kommer også Norge lavt (4,7 prosent), som plasserer oss lavere enn OECD-snittet og lavest i Norden etter Finland.
Gir tallene et riktig bilde?
Men er utgifter som andel av BNP eller som andel av offentlige budsjetter et godt mål i utgangspunktet?
Målemetoden forteller noe om ressursbruken i forhold til en annen størrelse. Altså vil BNP-andeler eller andeler av offentlige budsjetter fortelle oss hvor mye samfunnet, relativt sett, bruker på skolen.
Denne målemetoden er nyttig, men det er viktig å forstå hvordan andre faktorer påvirker størrelsene. For eksempel vil demografien i samfunnet og sammensetningen av økonomien – som for eksempel om et land er avhengig av noen få næringer og bedrifter – kunne påvirke BNP-andeler. Hva et land anser å være offentlig sektors oppgave og ansvar, påvirker størrelsen på offentlige budsjetter, noe som forklarer hvorfor OECD-partnerlandet Saudi-Arabia er på topp av landene etter hvor mye de bruker av offentlige budsjetter på skolen.
Det er derfor verdt å bringe inn andre målemetoder for å fortelle noe mer om den faktiske ressursinnsatsen i skolen.
Utdanningsutgifter per grunnskoleelev (justert for kjøpekraft) og antallet elever per lærer er to slike mål. Det var blant annet førstnevnte målemetode som Borten Moe viste til i sitt innlegg.
Ved bruk av disse metodene er Norge blant OECD-landene som bruker mest ressurser på skolen. Norge ligger også helt i topp blant de nordiske landene (bortsett fra Island).
Hvor mye betyr skolestrukturen?
En innvending mot den norske skolens høye plassering ved bruk av disse målemetodene har handlet om at vi – som følge av vår geografi – har en skolestruktur som gir mindre grunnlag for større skoler og stordriftsfordeler.
Fordeler man antallet grunnskoler i skoleåret 2025/26 på antall innbyggere, kommer Norge helt på topp med flest skoler per million innbyggere (476), mens våre naboland Sverige (435), Finland (341) og Danmark (305) har færre grunnskoler per innbygger.
Det er klart at flere skoler skaper behov for en grunnbemanning som trekker kostnadene opp. Men hvor mye?
Den siste studien som undersøkte denne effekten, er fra 2008. I Kunnskapsdepartementets omtale av studien ble det påpekt at dersom Norge hadde hatt Danmarks gjennomsnittlige skolestørrelse på 400 elever, som ville innebære nedlegging av nær halvparten av skolene i Norge, kunne ressursbruken vært redusert med 5-6 prosent.
Med andre ord kunne smådriftsulempene i norsk skole ikke forklare forskjellene i ressursbruken per elev, som var 20 prosent høyere enn OECD-snittet.
Fra 2008 til og med 2025 har det blitt 468 færre norske grunnskoler, noe som er en nedgang på rundt 15 prosent. Den gjennomsnittlige skolestørrelsen har økt fra 197 til 235 elever. I samme periode er Norges plassering, målt som utgifter per elev, blitt enda lengre fra OECD-snittet enn det nivået var i 2008.
Påstanden om at Norge har «verdens dyreste skole» er litt for kategorisk. Analysene i Civita-notatet viser at Norge ikke ligger øverst på alle parametere. Men tallene gir likevel tydelig støtte til at norske skoler er svært ressursrike sammenlignet med skolene i de aller fleste andre OECD-landene.
Høy ressursinnsats betyr likevel ikke at alle skoler har eller opplever å ha romslige budsjetter, eller at ressursene brukes mest mulig effektivt. At Norge har en desentralisert skolestruktur, bidrar trolig noe til de høyere kostnadene, men det kan ikke alene forklare at Norge har høyere lærertetthet og utgifter per elev enn sammenlignbare land.
Norge har ikke «verdens dyreste skole», men vi bruker mye ressurser sammenlignet med de fleste andre land og bør derfor stille høye krav til hva elever og samfunnet får igjen for ressursinnsatsen.
