I forbindelse med den nasjonale Egenberedskapsuka har Utdanningsnytt fortalt hvordan skolens folk kan bidra til å øke samfunnets samlede motstandskraft. Det er mer aktuelt enn på mange tiår.

For alle som bare har minner fra «den dype freden» fra rundt 1990, har verden aldri vært mer utrygg. Hos mange andre vekker dagens situasjon derimot minner fra den kalde krigen, da det i perioder kjentes som om det bare var et spørsmål om tid før supermaktene USA og Sovjetunionen barket sammen og omgjorde Jorden til en radioaktiv ødemark.

Lær elevene kildekritikk

Inger Alsaker forteller fra sine egne barneskoleår på begynnelsen av 1980-tallet om tanker som mange jevnaldrende vil kjenne seg igjen i: En stor rød knapp som skulle utløse atomkrigen. Behovet for å vite om flyet på himmelen var norsk. Frykten for å måtte trykke seg sammen i skolens tilfluktsrom.

Nå, som erfaren lærer ved Florø ungdomsskole, ser Inger Alsaker at hennes elever også er opptatt av faren for en tredje verdenskrig. Deres hovedkilde er TikTok. Hun legger vekt på å justere inntrykkene elevene får derfra. Det gjør hun helt rett i. Det vi av gammel vane kaller «sosiale» medier, framstår stadig mer som en gigantisk infrastruktur for spredning av løgn og propaganda. Å lære elevene å vurdere kritisk det de blir servert, gjør både dem selv og oss som samfunn bedre rustet til å stå imot desinformasjonskampanjer fra krefter som ikke vil oss noe godt.

Truslene er blitt mer sammensatt

På flere måter er farene mer sammensatt i dag enn for 40 år siden. På 80-tallet var det tross alt forhandlinger om atomnedrustning, selv om de stadig kjørte seg fast. I dag ser flere land på atomvåpen mer som en garanti for sin egen sikkerhet enn en trussel mot verdensfreden.

På 1980-tallet forsøkte ingen stater å endre landegrenser i Europa med våpenmakt. Slik er det ikke i dag, for å si det kort og enkelt. På 1980-tallet så vi for oss at en militær konfrontasjon mellom supermaktene uunngåelig ville føre til en global atomkatastrofe.

I vår digitale tidsalder er det mer glidende overganger mellom fred og fullskala krig. Med systematisk spredning av løgner og halvsannheter kan befolkningen i et «uvennlig» land manipuleres. Og med hacking av datasystemer kan man slå ut alt fra offentlige tjenester til strøm- og vannforsyning.

Forberede uten å skremme

I motsetning til maktesløsheten overfor faren for en altutslettende atomkrig er det lettere for hver enkelt av oss å møte de nye truslene med konkrete forberedelser. Rektor Hallvard Auestad ved barneskolen Karl Johans Minne i Kristiansand er blant dem som har tatt dette på alvor. Skolen brukte Egenberedskapsuka til å fortelle elevene hva som skal til for å klare seg i en uke om nødvendig, uten nett, strøm og vann.

Det gjøres på en nøktern måte, uten å skremme unødig. Med Sivilforsvarets folk på besøk snakket elever og lærere om hva de skal gjøre når strømmen går, uten å utbrodere at vi dessverre ikke lenger lever i en tid da den slags bare kunne skyldes teknisk svikt, uhell eller uvær.

– Egenberedskap er viktig, og jeg har en følelse av at det skjer lite på mange skoler rundt forbi, sier rektor Auestad til Utdanningsnytt.

Det kan være en god oppfordring til andre skoler rundt om i landet, også i de andre ukene i skoleåret. Flere videregående skoler i Finnmark har et prøveprosjekt med en egen beredskapsuke, med gode tilbakemeldinger fra både ansatte og elever. Dette taler for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om at alle landets videregående skoler skal gjennomføre noe lignende på slutten av skoleåret.

Brev med hjem

Skolen kan naturligvis ikke ha hovedansvaret for beredskapen her i landet. Men den kan spille en viktig rolle ved å lære elever å være forberedt og vite hva de skal gjøre om krisen inntreffer. Dette kan også dempe følelsen av frykt og maktesløshet overfor det som forhåpentligvis ikke skjer.

Ved barneskolen i Kristiansand fikk elevene dessuten med seg skriftlig informasjon om beredskap med hjem til foreldrene. Slik kan skolene også bidra til å nå hele befolkningen med budskapet om å ta ansvar for sin egen beredskap så godt man kan. Behovet ser ut til å være stort. I en undersøkelse utført for Direktoratet for samfunnsberedskap på slutten av fjoråret svarte bare litt over halvparten at de var nokså eller godt forberedt på å klare seg selv hjemme i en uke dersom strøm, nettforbindelse eller vann blir borte.

Egenberedskap er å ta ansvar for andre

Det var en tid da de som lagret hermetikk og vann i tilfelle krise gjerne ble sett på som sære «preppere» med vel livlig fantasi. Nå er det andre tider. I en krise vil nødetatene måtte konsentrere seg om dem som er avhengig av hjelp. Alle som har mulighet til det, må gjøre de forberedelsene som er nødvendig for å klare seg selv. Da blir det også lettere å hjelpe naboer, slekt og venner som har behov for det.

En sentral del av skolens samfunnsoppdrag er å gjøre elevene til ansvarlige mennesker som tar vare på hverandre. Å være i stand til å sørge for egenberedskap, men likevel gi blaffen i dette, er stikk i strid med disse verdiene. Det er tvert imot toppen av egoisme.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: Skolene gjør oss sterkere

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.