Kari vifter med røde kluter

PISA-smellen i begynnelsen av september har gjort det nødvendig for regjeringen å vise handlekraft. I NRK 15. september frontet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nye grep for å få snudd begredelige faglige resultater.

Noen av punktene, som tydeligere grenser for lærernes ansvar og lik tilgang til læremidler, vil de fleste av skolens fagfolk nikke anerkjennende til. Men andre grep var tydeligvis mer egnet til å få adrenalinet til å pumpe.

Forventninger og løsninger

Regjeringen vil ha sterkere nasjonal styring av pedagogikken i skolen. Kari Nessa Nordtun argumenterer med at den nåværende læreplanen fra 2020 er for vag og diffus når det gjelder hva elevene skal lære. Derfor er det nødvendig å ha klarere nasjonale føringer for hvordan opplæringen i lesing, skriving og regning skal legges opp. Dessuten skal skolene få like lærebøker til bruk i undervisningen.

Da Jonas Gahr Støres første regjering tiltrådte høsten 2021, lanserte den en tillitsreform i offentlig sektor. Intensjonen var formulert «forventninger ovenfra – løsninger nedenfra». Sentrale myndigheter skal trekke opp målene og de store linjene. Men hvordan disse målene skal nås, må i stor grad være basert på de profesjonelle vurderingene til fagfolkene som skal gjøre jobben. Blant disse fagfolkene er lærerne i skolen.

Tillit til valg av metoder

Dersom det nå skal legges detaljerte føringer både på hvordan undervisningen skal foregå og hvilke læremidler som kan brukes, er det ikke overraskende at en del lærere reagerer.

«Da tenker jeg øyeblikkelig takk for meg» og «Har ikke de på toppen lært at slik styring kjører skolen i grøfta? Stol mer på lærernes kompetanse!», var blant kommentarene på Utdanningsnytts Facebook-sider samme dag. I debatten med kunnskapsministeren i Nyhetsmorgen på NRK advarte også Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll mot detaljstyring av lærernes undervisning og valg av læremidler, om enn med et noe annet valg av ord.

Til Utdanningsnytt påpekte ungdomsskolelærer Thomas C. Flåten at han ikke engang bruker de samme metodene i to ulike klasser på samme trinn.

– Undervisningen må tilpasses elevgruppen. Å tro at elever trenger nøyaktig den samme metoden i Nordreisa, Hønefoss og på Tøyen, blir både naivt og kunnskapsløst.

Behov for klargjøring

 Politisk detaljstyring og stadige retningsskifter har ikke vært bra for skolen. Det er en erkjennelse til og med en del politikere har tatt innover seg. Ikke minst Kari Nessa Nordtun har lagt vekt på å vise lærerprofesjonen mer tillit. Sånn sett framstår i hvert fall hovedoverskriften om mer statlig styring av pedagogikken overraskende og egnet til å skape uro og sinne på mangt et personalrom.

Kunnskapsministeren har derfor nå en viktig oppgave i å klargjøre hva som menes med dette. Overfor Utdanningsnytt presiserer hun at landets beste lærere og fagfolk skal gå sammen og utvikle anbefalinger og kartleggingsverktøy som bygger på det man vet gir god læring.

Sånn sett er det betryggende at disse anbefalingene skal utarbeides av fagfolk og ikke være basert på politisk synsing. På samme måte vil kunnskapsministeren ha et system for godkjenning som sikrer kvaliteten på læremidlene i skolen. Den forrige statlige godkjenningsordningen ble avskaffet av Stortinget i det herrens år 2000.

 Enkeltelever og klasser er forskjellige. Derfor er det viktig at alle landets lærere ikke får trædd nedover hodet én måte å undervise på og ett sett med læremidler. De må kunne bruke sitt profesjonelle skjønn til å velge mellom ulike undervisningsformer som ifølge forskningen har effekt, og mellom læremidler som holder mål. Slik kan vi unngå at retningslinjene ovenfra bare blir en faglig tvangstrøye, men derimot et sett av kvalitetssikrede verktøy som lærerne kan velge mellom ut fra hva som passer best.

Trenger lærerne på laget

På bakgrunn av de ferske PISA-resultatene, som viser at ferdighetene i lesing og regning blant norske 15-åringer fortsetter å falle, er det naturlig at regjeringen er raskt ute med å varsle nye grep. Den har et overordnet ansvar for at norske elever lærer det de skal. Om Kari Nessa Nordtun hadde reagert på resultatene med taushet og skuldertrekk, ville opposisjonen med rette kunne kritisert henne og regjeringen for ansvarsløs passivitet.

Men skal Nordtun lykkes med å løfte skolen, er hun avhengig av å ha lærerne med på laget. Da må lærerne fortsatt kunne bruke sitt profesjonelle skjønn til å velge undervisningsmetoder og læremidler som faktisk fungerer. Forhåpentlig blir det dette som kommer ut i andre enden av forslaget fra regjeringen: Et variert utvalg av anbefalte metoder og læremidler, og ikke ett sett som skal passe alle.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: Nordtun er ikke overrasket over Pisa-resultatene

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.