Skolekravene må ikke drukne i blod og glasskår
Franske lærere og elever advarer om en skole i krise. Nå kan volden stå i veien for at de blir hørt.
Mange franske skoler er blitt sultefôret i en årrekke. 17. september fikk lærere ved en videregående skole i Paris-forstaden Créteil nok. De gikk til streik i protest mot mangel på lærerkolleger, administrativt personale og fagfolk i skolehelsetjenesten. Dagen etter sluttet elevene seg til protestene og blokkerte skolen. Snart kom organisasjoner for både elever og lærere på banen. Protestene spredte seg.
Kravene ble også utvidet: Falleferdige skolebygg må oppgraderes. Slutt på overfylte klasserom. Og et opptakssystem til høyere utdanning som etter manges mening favoriserer ressurssterke elever, må endres.
Fra protester til vold
Så gikk det dessverre slik det ofte gjør. Noen drar den for langt. Flere steder ble det meldt om vold og ødeleggelser ved skoler under aksjonsdagen 29. september. I byen Toulouse ble for eksempel en ansatt i skoleledelsen slengt i bakken og sparket da han forsøkte å slukke en brann utenfor skolen, ifølge avisen Le Journal du Dimanche.
Flere lærerorganisasjoner uttalte at kravene er legitime, men fordømte voldsbruken. Like tydelig var dessverre ikke lederen for elevorganisasjonen USL, Ryad Rani. Han tok avstand fra volden, men sa samtidig at den var en konsekvens av «institusjonell og sosial vold» som unge var blitt utsatt for i en årrekke, skriver avisen Le Parisien.
Ødeleggelser og plyndring
Så kom lørdag 17. oktober, med demonstrasjoner i Paris og en rekke andre franske byer. I tillegg til skoleprotestene hadde andre fagforeninger sluttet seg til. Den løst organiserte protestbevegelsen «De gule vestene» var også synlig til stede, med protester mot høye levekostnader generelt. I Paris og flere andre byer ble det gjennomført store, men stort sett fredelige demonstrasjonstog.
Deretter brøt anarkiet løs. Det meste som kan brenne, ble tent på. Offentlige bygninger ble ødelagt. Butikkvinduer ble knust, og pøblene kunne fritt forsyne seg med varer både til eget bruk og videresalg. Politifolk og andre som prøvde å gripe inn, ble angrepet. Ifølge innenriksdepartementet ble nesten 1000 av ordensmaktens folk såret, mens antall skadde demonstranter eller urostiftere er ukjent. Avisen Le Monde skriver at de foreløpige anslagene på hvor mye det er ødelagt og stjålet for, er på flere hundre millioner euro.
Gavepakke til ytre høyre
Det er uklart hvor mange av dem som sto bak volden og hærverket 17. oktober som hadde noe med skoleprotestene å gjøre. Ifølge fransk politi var 70 prosent av de pågrepne over 18 år. Men uansett ble det en gavepakke både til dem som ønsker å trekke oppmerksomheten bort fra kravene om bedre skole, og ikke minst til Marine Le Pen, den sannsynlige presidentkandidaten for ytre høyre-partiet RN.
Med løfter om å sørge bedre for lov og orden enn dagens sentrumspolitikere, samt påstanden om at en overvekt av urostifterne hadde minoritetsbakgrunn, var hun ikke sen med å slå politisk mynt på kaoset.
Økonomisk krise
For dagens moderne Frankrike er revolusjon en del av den nasjonale identiteten. Og siden 1789 har det gått hardt for seg i gatene ved en rekke anledninger. I nyere tid går tankene særlig til studentopprøret i 1968, og massive forstadsopptøyer i både 2005 og 2023 etter dødelige konfrontasjoner mellom politi og innvandrerungdommer.
Det franske samfunnet er hardt presset av økende boutgifter og sosiale forskjeller. Den økonomiske veksten er svak, og statsgjelden øker. Det gjør det også vanskelig å få til den satsingen på blant annet skole som også myndighetene innerst inne forhåpentligvis forstår er helt nødvendig. Samtidig har regjeringen skjermet utdanningssektoren for kutt i statsbudsjettet og legger i stedet opp til en økning på 1,1 milliarder euro. Så spørs det hvor mye det vil monne i et land med rundt 12 millioner skoleelever.
Den nødvendige troen på framtiden
Skal et samfunn ha en framtid, må ungdommer ha tro på at de kan påvirke både sine egne liv og omgivelsene. Eksplosiviteten i deler av elevdemonstrasjonene denne høsten er et varsel om at altfor mange ikke har denne troen. Særlig alvorlig er dette i en tid med ytre krefter som har interesse i at tilliten til systemet i demokratiske samfunn kollapser, og som mer enn gjerne også bidrar til at dette skjer.
Franske elever og lærere beskriver en realitet som myndighetene må ta innover seg. Derfor må vi håpe i det lengste at kravene deres blir lyttet til og tatt til følge, og ikke drukne i blod og glasskår eller overdøves av ropene om lov og orden etter pøbelens herjinger.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
Les også: Over 3000 personer pågrepet under skoleprotester i Frankrike
Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.
