De er endelig lovet AFP. Nå mangler bare regningen

Sent på kvelden 29. september ble det enighet i meklingen for ansatte i barnehagene i Private barnehagers landsforbund (PBL). Det vanskeligste spørsmålet gjaldt retten til avtalefestet pensjon (AFP) for dem som er født i 1968, 1969 og 1970. De er for unge til å være omfattet av den gamle førtidspensjonsordningen i PBL.

På den andre siden vil mange av dem ikke rekke å kvalifisere til ordinær AFP i Fellesordningen, som PBL-barnehagene ble en del av fra nyttår. Mange av dem vil rett og slett ikke rekke å oppfylle kravet om å jobbe sju av de siste ni årene i en bedrift som er omfattet av denne ordningen før de fyller 62 år.

Foreslo kutt i pensjonsinnbetaling

Da arbeidsgiverne i PBL gikk med på å melde seg inn i ordningen i fjorårets oppgjør, la organisasjonen til grunn at barnehagenes pensjonsutgifter fullt og helt skulle dekkes av den offentlige tilskuddsordningen. Slik tolket de barnehageforliket, som ble vedtatt våren 2025. Men regjeringen har ikke tolket det like raust, for å si det slik.

Finansieringen av AFP, både den løpende premien og overgangsordningen, var en av hovedårsakene til bruddet i årets tariffoppgjør mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta.

PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup gjorde det klart at barnehagene ikke hadde penger til de økte utgiftene til AFP. I tilbudet tok PBL samtidig forbehold om en midlertidig reduksjon av sparenivået i barnehagepensjonen, som omfatter de fleste ansatte. Dette kunne arbeidstakerne ikke gå med på, forståelig nok.

Tap av AFP rammer hardt

Å miste AFP kan gi en real økonomisk smell for dem som rammes. Det kan dreie seg om flere tusen kroner i måneden. Noen ganger kan det skje ved uheldige valg, for eksempel å bytte til det som viser seg å være en usikker jobb de siste årene før 62-årsdagen. Andre ganger kan en av skjebnens sklitaklinger ramme: Jobben man så for seg skulle vare inn i pensjonstilværelsen, forsvinner. AFP-pensjonen går med i dragsuget.

Men barnehageansatte som er født i årene 1968–70 kan ha jobbet i den samme barnehagen i årevis, og fortsette med det fram til AFP-alderen, men likevel falle utenfor ordinær AFP fordi PBL-barnehagene først ble tilsluttet Fellesordningen 1. januar 2026. Det er urettferdig. Og det må det rettes opp i.

Ber om dekning av pensjonsutgifter

Derfor er det gledelig at det har PBL og arbeidstakerorganisasjonene nå faktisk gjort, i hvert fall på papiret. I protokollen fra meklingen har de blitt enige om denne viktige setningen: «Ansatte i årskullene fra og med 1968 til og med 1970 skal sikres en livsvarig AFP-ytelse på nivå med det årskullene fra 1971 mottar fra Fellesordningen.» 

Men PBL står fortsatt hardt på at arbeidsgiverne ikke skal ta denne ekstraregningen. Nå skal PBL og arbeidstakerorganisasjonene sammen be regjeringen bekrefte at en egen søknadsordning vil dekke dokumenterte kostnader ved overgangsordningen, også den delen som ligger utover taket i den ordinære ordningen, som utgjør 16 prosent av barnehagenes pensjonsgivende lønnskostnader.

I mars overkjørte et flertall i Stortinget regjeringen med et vedtak om at den offentlige søknadsordningen skulle dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader til AFP. I juni var også Arbeiderpartiet med på å vedta at barnehagenes varig økte AFP-utgifter skulle inngå i grunnlaget for søknadsordningen. Men det er tydeligvis fortsatt uklart om dette også gjelder ekstrakostnaden ved å løse AFP-floken for årgangene 1968–70.

Vurderer ulike løsninger

Arbeidsgiverne og arbeidstakerne prøver også å få problemet løst gjennom Fellesordningen for AFP. Om tidligere tjenestetid kan medregnes slik at de tre kullene får ordinær AFP, skal avgjøres av styret i Fellesordningen. Ordningen styres av partene i arbeidslivet, mens staten dekker en tredel av pensjonsutgiftene, og arbeidsgiverne står for to tredeler.

 Den endelige kostnaden vil avhenge av hvor mange som kvalifiserer, hvilken løsning partene velger og hvordan ytelsene beregnes. De første i overgangskullene fyller 62 år i 2030. I dag er det rundt 1500 ansatte i PBL-barnehager som kan havne i denne AFP-knipen. Når tiden er inne til at de eventuelt kan benytte seg av ordningen, kan antallet som faktisk er avhengige av overgangsløsningen, være lavere.

En uforskyldt skvis

Dersom regningen igjen havner på PBLs bord, ligger det an til nye harde tak. Hvis staten ikke dekker ekstrakostnaden, og PBL fortsatt mener barnehagene ikke har økonomi til å bære den, er det langt fra utenkelig at arbeidsgiverorganisasjonen igjen vil ta opp kravet om å redusere innskuddene til tjenestepensjon.

Barnehageansatte som er født i årene 1968–1970, har helt uforskyldt havnet i en skvis som kan få store økonomiske konsekvenser for dem personlig.

Derfor må partene nå få på plass en endelig og finansiert ordning som innfrir AFP-garantien, uten at regningen dekkes gjennom kutt i tjenestepensjonen for de fleste ansatte.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: PBL mener regjeringen må ta skylden dersom det blir barnehagestreik

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.