Nasjonale prøver:
Mer enn hver fjerde femteklassing på laveste nivå i lesing
Mens elevene på 8. trinn gjorde det litt bedre i regning og lesing, presterer femteklassingene omtrent som i fjor.
Foto: Paal Svendsen
Resultatene ble lagt fram av Utdanningsdirektoratet torsdag morgen.
Totalt sett er resultatene ganske stabile fra tidligere år, med små endringer.
– Ser vi resultatene over flere år, er bildet likevel alvorlig. For mange elever strever med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Vi må styrke den samlede innsatsen hvis vi skal klare å snu utviklingen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
På 5. trinn er resultatene i lesing og engelsk stabile fra i fjor, mens det er en liten nedgang i regning. På 8. trinn går resultatene litt opp i lesing og regning fra i fjor, mens de går ned i engelsk.
I 2022 ble nasjonale prøver endret, derfor ser direktoratet kun på utviklingen de siste fire årene. Sammenlignet med 2022 presterer elevene fortsatt svakere både i lesing og regning. Tilbakegangen er størst i lesing.
På 5. trinn er 28 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået i lesing. Det er fem prosentpoeng flere enn i 2022. Samtidig har andelen på det høyeste mestringsnivået gått ned.
– Å kunne lese er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag. Elever må bruke tid på å lese, både på skolen og hjemme sammen med foreldre, sier Rosenkvist.
Litt bedre leseresultater
I lesing er det allikevel noen positive utviklingstrekk, hvor andelen elever på de laveste mestringsnivåene på 8. trinn har gått ned med nesten 2 prosentpoeng sammenlignet med i fjor.
– Det er positivt å se noen tegn til framgang, men vi vil på ingen måte slå oss til ro med at så mange elever fortsatt presterer på de laveste mestringsnivåene, og at for få når de høyeste nivåene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Hun sier skolene må ta tak tidligere.
– Konsentrasjonen skal opp, elevene skal få tidligere og tettere oppfølging og det skal bli tydeligere hva de skal lære og når de skal lære det, sier Nordtun.
Kjønnsforskjeller
Resultatene viser også at jentene leser bedre enn guttene, mens guttene gjør det bedre i regning og engelsk.
På 5. trinn er 34 prosent av jentene på det laveste mestringsnivået i regning, mot 25 prosent av guttene. På 8. trinn er 39 prosent av jentene og 28 prosent av guttene på de to laveste mestringsnivåene i regning.
– Urovekkende
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, mener fallet i leseferdigheter de siste årene er urovekkende.
– Vi må klare å snu dette gjennom langsiktig satsing på en sterk lærerprofesjon og mer ressurser til skolen.
Han viser til Fellesskoleutvalgets rapport, som peker på behovet for et politisk forlik om retningen i skolepolitikken, slik at det kan bli ro i sektoren til å drive langsiktig utviklingsarbeid.
– Forliket må inneholde forutsigbar og likeverdig finansiering, gi mer tillit, tid og faglig handlingsrom til lærerne og sikre ressurser til lærebøker, skolebibliotek, utstyr og egnede undervisningsrom, sier Røsvoll.
LES: Sverige skroter digitale nasjonale prøver etter milliardsmell
