Sverige skroter digitale nasjonale prøver etter milliardsmell
Etter nesten ti år, og nær én milliard svenske kroner, gir svenskene opp forsøket på å digitalisere dagens nasjonale prøver.
Publisert
Siden 2017 har det svenske Skolverket, som tilsvarer Utdanningsdirektoratet i Norge, arbeidet med å utvikle en digital prøveplattform.
Nå har regjeringen satt endelig punktum for prosjektet: Dagens nasjonale prøver skal ikke digitaliseres.
Det skriver Vi Lärare.
Digitalt havari
– Det er klart at det er en stor fiasko, og jeg forstår fullt ut frustrasjonen mange rektorer og lærere føler.
Det sa minister for videregående opplæring, høyere utdanning og forskning, Lotta Edholm, til Vi Lärare da prosjektet ble midlertidig stanset før jul.
De første digitale prøvene ble tatt i bruk høsten 2024. Men i 2025 ble flere planlagte prøver avlyst etter at det ble avdekket tekniske problemer.
Norge har også tidligere gått på en digital smell i forbindelse med nasjonale prøver. Et utdatert dataprogram førte til feil i beregningen av over 200.000 nasjonale prøver.
Feilen ble oppdaget i 2023, og elever kan ha blitt plassert på feil mestringsnivå, og Udir har derfor avpublisert resultatene fra 2015 til 2021.
Starter på nytt
Sverige gir likevel ikke opp digitale prøver.
Fra 2028 skal landet gradvis innføre et nytt karaktersystem, ifølge den svenske regjeringen. Dagens nasjonale prøver skal da avvikles og erstattes av en ny type nasjonale sluttprøver.
Les også: Sverige vedtar nye lærerplaner med større vekt på kunnskap
De nye sluttprøvene skal etter planen bli digitale og rettes sentralt. Resultatene skal også inngå i elevenes poenggrunnlag når de søker videre utdanning, ifølge en pressemelding fra den svenske regjeringen.
– Sentral retting av de nasjonale sluttprøvene er avgjørende for å sikre likere vurdering, motvirke for høye karakterer og redusere arbeidsbelastningen for lærere og andre ansatte i skolen, sier Edholm i pressemeldingen.
Norge skal også bytte ut prøvene
I Norge er nasjonale prøver allerede digitale. De gjennomføres i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, og i lesing og regning på 9. trinn.
Prøvene teller ikke på elevenes karakterer. Formålet er å både hjelpe lærerne med å følge opp elevene, samt gi myndighetene informasjon om utviklingen i norsk skole.
Regjeringen mener det er vanskelig å lage én prøve som fyller begge disse oppgavene godt. Det var bakgrunnen for en endring som kom i 2025: dagens nasjonale prøver erstattes av nye læringsstøttende prøver, som først og fremst skal være nyttige for lærerne i klasserommet.
Utdanningsdirektoratet fikk i fjor i oppdrag å utvikle dem.
Høyre mener omleggingen vil gjøre det vanskeligere å sammenligne skoler og følge utviklingen i elevenes ferdigheter. Partiet forsøkte derfor å få beholde dagens prøver, men fikk ikke flertall.
Det er ikke bestemt når de nye prøvene i Norge skal tas i bruk.
