Dette mener de er det mest alarmerende i Pisa-resultatene
Dobbelt så mange elever presterer på det laveste nivået i lesing og matematikk sammenlignet med for ti år siden. – Det må vi ta tak i, sier Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag denne uka kom resultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen som ble gjennomført i 2025. Det er en omfattende internasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert tredje år.
Resultatene viser at Norge og de andre nordiske landene fortsetter nedturen i læringsresultater.
– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.
Han sier det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen.
– Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever tidlig nok, og det mener jeg vi må ta tak i, sier Rosenkvist.
For det er særlig denne utviklingen blant de lavest presterende elevene som bekymrer. Pisa deler inn elevene i forskjellige nivåer etter hvordan de gjør det på testene, hvor nivå 6 er best, og under nivå 2 er faretruende dårlig.
Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har mer enn doblet seg i både lesing og matematikk siden 2015.
Forskerne er også bekymret
En av forskerne bak den norske delen av Pisa-undersøkelsen trekker også fram økningen i lavt presterende elever som bekymringsfull.
– Noe av det vi er mest bekymret for er andelen som presterer under nivå 2, som er grensen OECD definerer som nedre grense for kompetansen elevene bør ha for å være godt nok forberedt for videre skolegang. I lesing og matematikk er den andelen doblet fra 2015 og fram til nå, sier Fredrik Jensen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er ikke overrasket over resultatene, men mener de er kritiske for norsk skole. Hun peker også på at leseresultatene er enda mer alarmerende for guttene i skolen.
– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende, sa Nordtun på pressekonferansen da resultatene ble lagt fram.
Hele Norden faller
Samtidig er ikke dette noe særnorsk fenomen. Økningen i andelen lavtpresterende elever gjelder på tvers av en rekke land, noe som har fått alarmen til å gå også hos våre nordiske naboer.
Danske elever opplever størst tilbakegang i Norden.
– Pisa fastslår at vi står midt i en meget alvorlig læringskrise, sier undervisningsminister i Danmark, Magnus Heunicke, i en pressemelding.
Han viser til at omfanget av krisen er langt større enn de har vært klar over.
– Det er et stort samfunnsproblem som krever at vi står sammen om å løse det, sier Heunicke.
Også i Sverige trykkes det på alarmknappen, og de peker på tilsvarende økning i lavt presterende elever som i Norge.
– En tredel av de svenske 15-åringene når ikke opp til det OECD definerer som et grunnleggende nivå i lesing og matematikk. Det er svært alvorlig siden lesing og regning er grunnleggende ferdigheter på skolen, i hverdagen og for å kunne delta aktivt i samfunnet, sier analysesjef Anna Castberg i det svenske Skoleverket i en pressemelding.
Vikarierende generaldirektør i Skolverket, Christina Månberg, viser også til det brede nordiske fallet.
– Sverige, Norden og mange andre land er nede på rekordlave resultater i leseforståelse og matematikk. Det er en bred resultatnedgang som er veldig urovekkende og som hvert land må analysere årsakene til, sier Månberg.
Her finner du de siste Pisa-resultatene.
– Knyttet til samfunnsendringer
Forskerne bak den norske Pisa-rapporten skriver at undersøkelsen ikke gir noen informasjon om årsakene til at resultatene går ned. Men de skriver videre at det er «nærliggende å anta at den store tilbakegangen i faglige prestasjoner i nordiske land og enkelte andre vesteuropeiske land, er knyttet til større samfunnsendringer de siste 10–15 årene».
«Det siste tiåret har vi sett endrede trender både i og utenfor skolen. Dette gjelder skoleresultater, skolemotivasjon og skoledeltakelse (for eksempel høyere langtidsfravær) samt endringer i medievaner, digitalisering og sosial ulikhet», skriver forskerne.
