Det mest urovekkende er at summen av førstevalgssøkere har gått ned
Debatt: Selv om det ser lite ut, er det en nedgang på drøye 5 prosent.
7 kommentarer til lærertallene
1. Antall tilbud er ikke lenger et viktig tall hva angår grunnskolelærere etter at man i fjor og i år sendte tilbud til flere enn antall førstevalgsøkere. Dette kan man gjøre fordi opptakskravene er falt bort. Dermed er det noe vill-ledende når departementet skriver i sin pressemelding om årets opptak «I 2025 fikk 3 982 søkere tilbud om studieplass. Det var det høyeste antallet siden 2020». Det viktige tallet er antall førstevalgsøkere, se pkt 4 nedenfor.
2. Et helt sentralt moment er at SSB regner med at tilbudet av grunnskolelærere vil overstige etterspørselen fram mot 2060. Det kan faktisk gå enda bedre enn SSB anslår, fordi SSB i sin framskriving benyttet tall fra 2024, og ikke hadde fått med seg senere økninger, som skyldtes at flere institusjoner har søkt og fått dispensasjon fra opptakskravene. Se for øvrig https://www.utdanningsnytt.no/karl-oyvind-jordell-laererrekruttering/blir-laerermangelen-borte-om-fa-ar/463839
3. Like viktig er det at lærermangelen er sunket med ett prosentpoeng, fra 4,8 til 3,8. Det ser ikke mye ut, men det innebærer en nedgang på litt over 20 prosent.
Men utkantene har fortsatt problemer. Finnmark har en mangel på 10 prosent på trinn 1-4, det er ned fra 11. (Fylket er også på topp for trinn 5-7 og 8-10.) Det er 10 kommuner som har 10 prosent mangel eller mer på trinn 1-4. En har 43 prosent mangel, to har 32 prosent, seks har 20 - 29 prosent.
For å bøte på dette må man ha langt mer spissede tiltak enn de man nå har, som gir nedskriving av studielån mm i halvparten av landets kommuner. Se for øvrig https://www.utdanningsnytt.no/karl-oyvind-jordell-laererutdanning/laererdekning-det-gar-oppad-men-ikke-alle-steder/466595
4. Det kanskje mest urovekkende tallet for lærerutdanningene, er at summen av førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanning samlet, regnet som prosent av det totale antall søkere til høyere utdanning, i år er sunket fra 3,75 til 3,55 prosent. Selv om det ser lite ut, er det en nedgang på drøye 5 prosent. I dette perspektivet er det snodig at statsråden i pressemeldingen om årets opptak uttaler at “lærertallene har stabilisert seg på et høyt nivå”,
Søkertallene viste: GLU 1-7 har sunket med 13 søkere, GLU 5-10 har sunket med 26, mens barnehagelærerutdanningene har økt med 57, en netto økning på 18, som gir en samlet økning på 3 promille.
Samlet sett viser tallene at disse lærerutdanningene, som nå har de samme opptakskravene, ikke er blitt særlig mer populære. Se for øvrig min kommentar til Khronos artikkel “Jubler over høye søkertall: — Positivt at vi har en kunnskapstørst befolkning”
5. Kanskje fordi man tror på SSBs framskriving og ikke er klar over lærermangelen i utkantene, er der en tilbøyelighet til å betone mangelen på barnehagelærere sterkere enn mangelen på grunnskolelærere. I en kommentar til et oppslag på Utdanningsnytt har jeg skrevet slik:
Mangel: Wollebæk oppgir at det mangler 2600 barnehagelærere. Vel, «antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene» er ifølge grunnskolestatistikken 3255.
Søkning: Som nevnt har barnehagelærerutdanningen en liten økning i år; grunnskolelærerutdanningene har to år med nedgang.
Endringsmuligheter: Kanskje viktigst: Mangelen i barnehagen kan avhjelpes ved å endre forholdstallet mellom barnehagelærere og assistenter. Slike muligheter er begrensede i skolen, selv om det ville hjelpe å ha større klasser i sentrale strøk, bl a ved å skrote lærernormen. Men det er stor forskjell på å justere forholdet mellom to bemanningstyper, og å senke bemanningen.
6. Der er tegn til at deltids/samlingsbaserte tilbud ikke lenger er så populære. HSN har måttet trekke et barnehagelærerstudium i Vestfold (Khrono 26.6.).
Denne saken er beslektet med nedgangen i søkning til samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Nesna, den sank med over 30 prosent i år.
Fellesnevneren er at den primære søkergruppen, kvinner som ikke så lett kan flytte til studiesteder for å ta ordinær lærerutdanning (omtalt som “dei som har etablert seg i distrikta, og som ønskjer å ta utdanning”), er en gruppe som nærmer seg rødlista - fler og fler kvinner tar ordinære studier mens de er i vanlig studentalder. Se for øvrig min kommentar til Khronos artikkel “Vil ikkje kutta studieplassar: — Ikkje eit motestudium” (kommentar under artikkelen).
7. I denne kommentaren berører jeg også fremtiden for de mindre lærerutdanningsinstitusjonene: Jeg tror man må regne med nedleggelser, særlig på steder som ligger nær større institusjoner: Stord, Levanger, kanskje Notodden. Elverum er allerede borte.
Men Sogndal ligger langt fra Bergen, og Volda ligger enda lenger fra Bergen, og nokså langt fra Trondheim. Nesna ligger langt unna alt, og det er et godt stykke mellom Alta og Tromsø.
