Lærerdekning – det går oppad, men ikke alle steder

Ved vintersolverv i 1979 gjorde Nord-Norsk visegruppe sangen ‘De mørkeste dage’ kjent – den som starter med «Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad».

Det er meget mulig at man nå nynner på denne sangen i Kunnskapsdepartementet. I en pressemelding sendt ut 10.12., om at man har bevilget «7,2 millionar kroner til rekruttering av fleire barnehagelærarar», skriver man nemlig: «Vi har teke målretta grep for å auke rekrutteringa til grunnskulelærarutdanninga, og det har gitt resultat. No må vi også motivere fleire til å søke barnehagelærarutdanninga» - det mangler 2700 barnehagelærere.(Jeg skal komme tilbake med noen mørketidsbemerkninger til dette sitatet.)

Nynningen startet kanskje allerede i november, da Statistisk sentralbyrå la fram tall som kunne indikere at fram mot 2060 ville tilgangen på lærere «… overstige etterspørselen, noe som kan bidra til å redusere dagens lærermangel i grunnskolen». Nynningen kan ha tiltatt i styrke hvis man leste min kommentar til tallene: For det første hadde SSB undervurdert tilgangen, og for det annet vil realisering av forslaget om å senke timetallet i småskolen, kunne medføre et lavere behov for lærere. (Dette vil først få effekt om noen år.)

De siste tallene fra Grunnskolestatistikken gir departementet grunnlag for å synge heftig og begeistret, om at det nå ‘går oppad’! Hovedtallet er nemlig at lærermangelen er sunket med ett prosentpoeng, fra 4,8 til 3,8. Det ser ikke mye ut, men det innebærer en nedgang på litt over 20 prosent. Det er fortsatt slik at mangelen er størst på trinn 1-4 (4,6 prosent). Men her er forbedringen på 23 prosent. Og den er fortsatt størst i nord, hhv 7, 9 og 10 prosent på tinn 1-4, regnet sørfra. I Troms innebærer dette en forbedring på hele 29 prosent fra i fjor. Årsaken er nedgang i elevtallet.(Asker har allerede kuttet100 lærere.)

Dystrere på kommunenivå, særlig i Finnmark

På kommunenivå er bildet noe dystrere. I Nordland er ikke dette så tydelig. Der var det i fjor 17 (av 41) kommuner som på trinn 1-4 hadde lærermangel på 10 prosent eller mer. Situasjonen har bedret seg i hele 15 av disse kommunene, og forverret seg bare i to. I fem av de 15 har mangelen sunket til under 10 prosent,

Troms hadde i fjor en lærermangel på trinn 1-4 på 13 prosent, og lå høyest i landet. 13 (av 21) kommuner hadde en mangel på over 10 prosent Her har situasjonen bedret seg i 10 av de 13, og altså bare forverret seg i tre. I sju av de 10 har mangelen sunket til under 10 prosent,

Finnmark er igjen på topp (eller egentlig bunn), som sagt med 10 prosent mangel på trinn 1-4, det er ned fra 11. (Fylket er også på topp for trinn 5-7 og 8-10.) Her har situasjonen bedret seg i seks (av 18) kommuner, men forverret seg i nesten like mange, nemlig fem. Forbedringene har bare i en enkelt kommune resultert i at mangelen har sunket til under 10 prosent. Dermed er det 10 kommuner som har 10 prosent mangel eller mer på trinn 1-4. En har 43 prosent mangel, to har 32 prosent, seks har 20 - 29 prosent.

Mørkere kommentarer om grunnskole- og barnehagelærerutdanning

Så til de varslede mørketidsbemerkninger til sitatet innledningsvis.

‘Grepet’ for å øke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen har vært å invitere institusjonene til å søke om å få ta opp alle søkere. Alle unntatt NTNU har gjort det. Da skal det mye til at rekrutteringen ikke øker. Men ved de institusjonene som fjernet opptakskravene i fjor, har den ikke økt i år. Det er ikke et godt tegn.

Videre: Søkning til barnehagelærerutdanning og lærerutdanning må sees i sammenheng. For grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene samlet, var økningen i frammøtet fra 2023 til 2024 på 8 prosent. Fra 2023 til 2024 gikk nemlig søkningen til barnehagelærerutdanning opp, om enn bare med 3 prosent. Men den falt sterkt fra i fjor til år, med snaue 16 prosent.

Nedgangen skyldes nok delvis at en del søkere ikke lenger tar omveien om barnehagelærerutdanning hvis de vil bli lærere, fordi opptakskravene til grunnskolelærerutdanning er falt bort. Da stiger samtidig søkningen til grunnskolelærerutdanning noe. Den steg i år, mest på utdanningen for trinn 1-7. At det var der den steg mest, er en indikasjon på at en del søkere så på denne utdanningen, mer enn GLU 5-10, som et alternativ til barnehagelærerutdanning.

Grunnskolelærerutdanningen bør prioriteres

Med disse tallene bakhodet, bør man være tilbakeholden med kampanjer for å få flere til å søke barnehagelærerutdanning – det kan gå utover grunnskolen. I skolen må det være en voksen til stede i hvert klasserom. Lærermangelen er en reell mangel på drøye 2100 årsverk, fordelt på drøye 3000 lærere, og altså større enn mangelen på barnehagelærere.

Mangelen på barnehagelærere er en mangel som er vedtatt, og som kan endres ved et nytt vedtak, om et annet forholdstall mellom assistenter og barnehagelærere. (Den såkalte lærernormen har ikke samme betydning – den virker primært på Østlandet og i byene.)

Tiltak for utkantene

Men fremfor alt: Selv om det er grunnlag for å istemme at det «går oppad», er det fortsatt mange utkanter som mangler lærere med utdanning. 

I tillegg til mer treffsikre økonomiske insentiver, må man få på plass en ordning der lærere som har jobbet i utkantene i et antall år, får fortrinn til stillinger i et par kommuner i mer sentrale strøk.