Rødfargen glimret med sitt fravær 1. mai

Først og fremst vil jeg takke alle de som har møtte opp på 1. mai, og de som har mobilisert Utdanningsforbundets medlemmer til deltakelse. Jeg er selv stolt medlem i Innlandet fylkeslag der vår leder har publisert videoer med klare oppfordringer om å delta på denne viktige internasjonale dagen for arbeiderbevegelsen. Vi som i årevis har møtt opp på denne dagen, har ofte savnet en synlig tilstedeværelse fra Utdanningsforbundet. Derfor er det ekstra gledelig at man i år kunne se Utdanningsforbundet i flere lokale arrangement enn det vi har opplevd tidligere år.

Opplevelsen kom likevel med en bismak. Det underlige var hvordan feeden på sosiale medier ble fylt med oransje trøyer. Det gjelder selvfølgelig vi som følger Utdanningsforbundets ulike avdelinger i by og bygd. Som et medlem uttrykte det: «Vi var fine og synlige». En uttalelse det er lett å si seg enig i, men det mer sentrale spørsmålet er: synlig på bekostning av hva da?

Fargekoder og historien bak 1. mai

Fargekodene som brukes på den internasjonale streikedagen bygger på historisk forankrede verdier i fagbevegelsen.

Rødt og svart viser til den anarkistiske og syndikalistiske delen av fagbevegelsen. Det var også anarkistene i 1880-årenes USA som sto bak starten på 1. mai som felles demonstrasjonsdag, et springbrett i felles kamp for åttetimers arbeidsdag.

Politiet hadde nærmest frie tøyler i møte med de demonstrerende arbeiderne. Demonstrasjonene utartet, og det ble harde trefninger mellom politi og arbeidere. I Chicago 4. mai 1886 ble det et voldsomt slag. En politibetjent ble drept av en bombe og mange arbeidere ble drept og såret. Anarkistiske fagforeningsledere ble uskyldig anklaget og dømt til lange fengselsstraffer. Fire av dem ble henrettet. Slaget i Chicago har senere blitt kalt Haymarket-massakren. Det var anarkistene som sto bak starten til 1. mai. Kostnaden var stor.

Rødt står for arbeiderbevegelsens vilje til kamp og solidaritet, samt håp om en bedre fremtid. I 1890 samlet fagbevegelsen seg igjen om en kampanje for åttetimers arbeidsdag. En internasjonal fagbevegelse besluttet å innføre 1. mai som felles internasjonal demonstrasjonsdag til minne om Haymarket-massakren. Det har opp gjennom historien vært svært viktig for arbeiderkampen at man har klart å stå sammen i nasjonal og internasjonal solidaritet. Fargekodene er et kraftfullt symbol på dette. Det er arbeiderbevegelsens farger.

I dag ser du både røde faner og anarkistenes røde og svarte flagg på 1. mai, både i Norge og internasjonalt. Det er arbeiderbevegelsen i samlet internasjonal aksjon og solidaritet.

Utdanningsforbundets visuelle identitet – og signalene som sendes

I januar 2025 lanserte Utdanningsforbundet sin nye visuelle profil. Flere av oss reagerte på utskiftingen av logoen til en svart «U» samt en endring av primærfargene i paletten med tydelig fravær av arbeiderbevegelsens røde farge. I uttalelsen som fulgte lanseringen sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll at «det visuelle språket skal få tydelig frem hvem vi er». I ettertid kom det frem at beslutningene om ny visuell identitet ble tatt av ansatte i kommunikasjonsavdelingen, eventuelt også et lite knippe av tillitsvalgte på toppen av organisasjonen. Kostnadene løp til 1 million kroner av medlemmenes penger. Organisasjonsdemokratiet ble med andre ord ikke involvert i prosessen.

Rødt er fremdeles med i Utdanningsforbundets fargepalett, men nå avgrenset til «streikerød». I retningslinjene står det at streikerød er en egen farge for streik. Videre står det at det kommer en lenke til «guidelines for streikemateriale». Over ett år etter lanseringen er disse retningslinjene enda ikke på plass. For meg som medlem er jeg derfor avskåret fra muligheter til å få innsyn i organisasjonens videre tenkning og begrunnelser om å bruke eller ikke bruke rødfargen.

Årets 1. mai ble markert mens Utdanningsforbundet står i en pågående streik. Medlemmer ved Bergen Kristne Grunnskole streiker for tariffavtale. Samtidig står en rekke andre forbund i liknende kamper. Det burde derfor være en logisk konsekvens at Utdanningsforbundet valgte rødt som farge på den internasjonale streikedagen. Istedenfor har man altså valgt en form for fargekodet synlighet som signaliserer at man er annerledes. Når vi står i svært krevende tider med angrep mot grunnleggende demokratiske rettigheter og arbeiderrettigheter, blir denne måten å synliggjøre seg annerledes spesielt merkelig. Rødfargen vil symbolisere nasjonal og internasjonal solidaritet med de som står i kampene.

Det er mulig at årets tariffoppgjør i offentlig sektor kan føre til streik. Da trenger også Utdanningsforbundet samhold og solidaritet som strekker seg utenfor egne rekker. Skal vi tro Utdanningsforbundets uttalelser, er det stor avstand mellom partene. Hadde vi brukt streikerødt på den internasjonale streikedagen, kunne trøyene også gjenbrukes ved en eventuell streik. Og kanskje viktigere: Er dagen for internasjonalt solidarisk samhold blant arbeidere rett tidspunkt å markere seg som annerledes?

Er det nå tydelig hvem Utdanningsforbundet er?

Med henvisning til uttalelsene i forbindelse med lanseringen av «ny» visuell profil, oppfordrer jeg derfor Utdanningsforbundet nå til å uttale seg med tydelighet hvor man står med tanke på en historisk og internasjonal arbeiderkamp.

Det vil være like urettferdig å knytte rødfargen til en form for partipolitisk tilhørighet som det ville være å gjøre tilsvarende med oransje. De fleste klarer også fint å kombinere egne visuelle uttrykk kombinert med tydelig tilslutning til arbeiderbevegelsens røde fane. Iallfall på 1. mai. Det har også Utdanningsforbundet klart tidligere, fullt synlige der man har vært til stede.

Endringen av visuell profil skulle ifølge begrunnelsen også tilpasses kommunikasjon i digitaliserte rom. Det er også observasjonene i slike digitale rom som er utgangspunktet for at jeg skriver denne teksten. Organisasjonen har valgt å opprettholde en strategi med vekt på enveiskommunikasjon og en informerende stil, særlig i digitale kanaler. Man har blitt sparsom med dialogen. Dette til tross for at teknologien legger til rette for noe annet.

Utdanningsforbundet har de siste årene utviklet seg til en svært topptung organisasjon. Prioritering av ressurser og kommunikasjonsflyt er konsentrert om sentrale ledd, her dominerer et stort antall ansatte og noen tillitsvalgte med frikjøp. Vedtak, protokoller og diskusjoner fra organisasjonens sentrale beslutningsorganer, er ikke tilgjengelige for medlemmer. Lite siver ut. Medlemmer skal motta det som kommer, være lydige og ellers helst ikke være til besvær. Avstandene kan virke store sett med medlemsblikk.

Da står vi igjen med den oransje fargen – er det rett og slett et uttrykk for falma rødt?

DEBATT Streik

Jeg er læreren din – og jeg er i streik

DEBATT Bemanningsnormer

Svekket bemanning i barnehage og skole rammer elevene vi møter i videregående