Når skolen står i krise: Slik jobber ressursteamet i Sarpsborg med vold, trusler og alvorlig atferd

På 11 av 14 områder som omhandler levekår og barnehage/skole, skårer Sarpsborg kommune signifikant dårligere enn landet som helhet (FHI, 2025). Dette innebærer blant annet at en stor andel barn kommer fra familier med lav inntekt, det er mange barnevernssaker, og en stor andel unge er marginalisert med lave grunnskolepoeng og lavere leseferdigheter enn sine jevnaldrende. For å motvirke disse risikofaktorene satser Sarpsborg kommune nå på et ressursteam som skal bidra til å etablere forebyggende og kompensatoriske tiltak i skolen.

Målgruppen for ressursteamet

Målgruppen er ikke entydig definert, men omfatter elever på både barne- og ungdomstrinnet. I dokumentene fra prosjektet omtales akutte og alvorlige hendelser, men den videre vurderingen av problemene overlates til det faglige skjønnet i skolene og PP-tjenesten, inkludert ressursteamet. Skolene kan henvise til ressursteamet hvis skolens egne tiltak har blitt prøvd uten tilfredsstillende resultater.

Når skolene henviser til teamet, svarer de på følgende spørsmål:

1. Hva er det eleven gjør som skaper problemer?
2. Hvor ofte forekommer problemet?
3. Hvor lenge varer problemet når det forekommer?
4. Hva er alvorlighetsgraden av problemet (lav-middels-høy)?
5. I hvilke situasjoner eller sammenhenger forekommer problemet?

Elevenes atferd omtales som utagerende og utfordrende. Det er et gjennomgående problem at skolen, foreldrene og elevene selv kan være dypt uenige om hva som er problematisk, og hva de underliggende årsakene kan være. Dermed forsterkes kommunikasjons- og samarbeidskonflikter, som er to av områdene ressursteamet bistår skolene med. Oppgaven består i å få de ulike aktørene til å bli enige om hva problemet er, hvem det er et problem for, og om de kan komme fram til en felles situasjonsforståelse.

Ressursteamet for et trygt skolemiljø

Ressursteamet består av fem personer med tverrfaglig bakgrunn. De har utdanning som barnevernspedagog, lærer/lektor, fengselsbetjent og spesialpedagog. De har sin erfaringsbakgrunn fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole, fra kriminalomsorgen og skoleledelse. De startet opp 1. oktober 2024 med en måned intern opplæring med innføring i relevant lovverk, kommunale rutiner, pedagogisk analyse, et trygt og godt læringsmiljø og rådgivning. I denne fasen ble det lagt vekt på å skape en god forståelse av muligheter og begrensninger i skolenes handlingsrom.

Forståelse av skolens oppdrag og rammebetingelser har vist seg å være avgjørende for å komme i posisjon til å drive veiledning. Teamet har satt av én dag per uke til drøfting, kompetanseheving og informasjonsflyt med mer. I oppstartsfasen ble også informasjonsformidling prioritert for å gjøre det nye tiltaket kjent i kommunen. Ressursteamet formidler sine forventninger til skolene om hva de skal ha prøvd før teamet inviteres inn, og samarbeidet har som mål at skolen skal bygge kompetanse for mestring av framtidige hendelser. Teamet skal være til stede på skolene for å støtte elever, ansatte og ledelse og gi pedagogisk veiledning.

Samarbeid etableres etter behov mellom ressursteamet og andre instanser og tjenester i kommunen for å sikre koordinert innsats (bl.a. politi og barnevern og den kommunale skolemyndigheten). Teamet arbeider med saker som kan være relatert til alvorlig kriminalitet, rusmisbruk og psykiske lidelser, selv om skolen ikke har hovedansvaret for etablering av tiltak i slike saker.

Etter informasjonsinnhentingen lages det deretter en plan for hvordan skolen kan bidra i kontakt og samarbeid med foreldre, PP-tjenesten, barnevernstjenesten (BVT), barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), skolehelsetjenesten, politiet og andre. Det legges vekt på å sikre god informasjonsflyt med klare beslutningslinjer og prosedyrer i hver sak. Tiltak og oppfølging skal dokumenteres skriftlig, og det må være klart hvem som er mottakere av tiltakene. Det forutsettes ulike arbeidsmodeller på barne- og ungdomstrinn, og at disse tilpasses elevenes alder, kjønn og individuelle forutsetninger og behov.

Arbeidsmodell og henvendelser

Ressursteamet har tilhørighet og base i PP-tjenesten. Arbeidsmodellen er under utvikling dette skoleåret, men den tar utgangspunkt i en tiltakskjedemodell der skolene i samarbeid med PP-tjenesten og skolehelsetjenesten iverksetter tiltak på lavest mulig nivå. Ressursteamet kobles på ved akutte og alvorlige hendelser eller vedvarende alvorlig problematferd.

Retningslinjene for henvendelser om akutte og alvorlige hendelser

Henvisninger til teamet kommer fra skolene i Sarpsborg og prioriteres slik at de alvorligste og akutte sakene kommer først. Oppfølgingen begrenses vanligvis til tre måneder, men kan forlenges hvis teamet vurderer at mulighetene for fortsatt positiv utvikling er til stede. I arbeidet med akuttsaker avklarer teamet i samråd med skolen hvilke behov som foreligger, og hvilke muligheter som finnes for videre oppfølging. Inkluderende tiltak og løsninger prioriteres.

Rektor tar kontakt med koordinator i ressursteamet på telefon og gir en kort beskrivelse av situasjonen. Hvis det ikke oppnås kontakt, sendes e-post til teamet. Teamleder vurderer henvendelsen i samarbeid med ledelsen i PPT og gir en rask tilbakemelding til rektor om hvilken hjelp ressursteamet kan tilby. Dette kan for eksempel være oppmøte og tilstedeværelse på skolen den påfølgende dagen, bistand med dokumentasjon eller tiltak knyttet til både elev og ansatte.

Debrifing gjennomføres med alle som har deltatt eller blitt berørt av situasjonen, ofte i separate samtaler med ansatte og elever. Debrifing er en gruppesamtale om hendelsesforløpet som finner sted umiddelbart etter en dramatisk hendelse, for eksempel en alvorlig konflikt eller utagering. Debrifing gjør det mulig å bearbeide hendelsen fornuftsmessig og følelsesmessig for å forebygge negative psykiske senfølger hos de involverte og berørte (ref. Store norske leksikon).

Plan for oppfølging av akutte hendelser

I denne planen avklares det hvordan man skal ivareta elever som er direkte berørt av hendelsen, enten som gjerningsperson eller offer. Det avklares også hvordan teamet skal arbeide når flere elever er involvert som voldsutøvere (f.eks. i en gjeng) eller ofre. Oppfølgingen kan omfatte en aktivitets- eller handlingsplan (jf. opplæringsloven) og en plan for konflikthåndtering (jf. Trygg konflikthåndtering, som beskrives senere i artikkelen).

Hvordan ivareta elev som har utøvd eller truet med vold?

Det lages en plan for oppfølging av hendelsen som består av én eller flere samtaler der eleven får fortelle sin versjon av hendelsen uten avbrytelser eller innvendinger. Deretter analyseres situasjonen sammen med eleven med spørsmål som: Hva var foranledningen? Hva skjedde? Og: Hva kunne vært gjort annerledes?

Det legges en plan for de neste dagene om hvordan eleven kan vende tilbake til fellesskapet og møte klassen, avklare behov for skjerming og alternative aktiviteter. Aktivitetsplanen lages i samsvar med retningslinjer fra opplæringsloven. I arbeidet med konflikthåndtering avklares omfang og innhold i konflikt mellom elever, behovet for mekling, og man vurderer elevenes vilje til løsning. De teamansatte vurderer også behovet for å rådføre seg med andre instanser og lager en plan for det videre arbeidet.

Hvordan ivareta elever som er berørt av hendelsen?

Elever som berøres av hendelsen, informeres og involveres i en dialog som skal trygge dem. De informeres om hvem de kan henvende seg til (f.eks. helsesykepleier, sosiallærer og/eller miljøveileder). Det vurderes også om andre elever har behov for en aktivitetsplan i samsvar med opplæringsloven. Planen for det videre arbeidet kan omfatte klassemiljøutvikling og undervisning i sosiale ferdigheter på klassenivå, samt tiltak som bygger på kartlegging av klassens trivsel. Behovet for ytterligere elevsamtaler vurderes, og ansatte som berøres av hendelsen, blir også ivaretatt.

Informasjonsbehovene er mange etter alvorlige hendelser og ivaretas gjennom avklaring av hvem som gir informasjon til hvem, og om hva, i den enkelte sak. Her legges det spesielt vekt på foresattes situasjon og rolle, og at de også får nødvendig informasjon og oppfølging.

Henvisning til ressursteamet om elever med vedvarende alvorlig problematferd

Dette er saker der skolen har arbeidet i henhold til tiltakskjedemodellen, og en kontaktperson fra PPT har vært involvert i arbeidet med eleven. Arbeidet har ikke ført frem, og eleven har vedvarende eller eskalerende problematferd. Når PP-rådgiverne og ressursteamet er samorganisert og samlokalisert, gir det muligheter for interne drøftinger, kompetanseheving og større grad av koordinert praksis.

Dersom PP-rådgiver og ressursteamet, eventuelt i samarbeid med ledelse, er enige om at saken er aktuell, henvises eleven til ressursteamet etter vanlig prosedyre for henvisning til PPT. Disse elevene er allerede godt kjent for PP-tjenesten, og flere av dem er også allerede henvist. I slike tilfeller innhenter skolen et muntlig samtykke fra foresatte om at ressursteamet kan kobles inn i saken, og teamet avtaler et oppstartsmøte med skolen.

Avklaring av forutsetninger for samarbeid mellom ressursteam og skole

Avklaringen tar utgangspunkt i hva skolen har gjort for å endre situasjonen til det bedre. Da bør konkrete tiltak nevnes, det vil si hvem som har gjennomført dem, hvor lenge de har vart, og hva resultatet ble. Det er for eksempel viktig å unngå tiltak som allerede har vist seg å være uvirksomme. Det er også viktig at deltakerne fra skolen bidrar med en kritisk analyse av forhold ved skolemiljø, elevbehandling og undervisning som kan ha bidratt til at problemene har oppstått, eller at de vedlikeholdes.

I neste omgang avklares skoleledelsens rolle og ansvar. Det er viktig at lærere og ansatte som har vært involvert i alvorlige og akutte hendelser, opplever at de får støtte fra rektor og kolleger. Det samme gjelder for elever som har vært involvert eller berørt. Aktiv deltakelse fra rektor vil si at vedkommende er bevisst på sin viktige rolle som leder og støttespiller og sørger for at resten av personalet informeres og holdes oppdatert om hva som gjøres i saken. Rektor bør også sikre at elevens meninger blir innhentet og tatt hensyn til når tiltak planlegges og evalueres.

Skolens trinn-team deltar i problemløsningen og bør få kontinuerlig oppdatering og veiledning om hvilke tiltak som er virksomme, og hvilke som ikke er det. Det lages også en tiltaksplan som beskriver «hvem som gjør hva», og tidsfrister for gjennomføring og evaluering. Teamet har ansvar for å kontrollere at avtalte tiltak blir gjennomført og avsluttet til avtalt tid. Det er viktig at ingen avslutter arbeidet med et tiltak før dette er avtalt med de øvrig involverte.

Problembeskrivelse: Denne beskriver hva som skaper eller utløser problemer for eleven og/eller skolen. Har problemet/problemene en forhistorie, og hvem er involvert i situasjonen? Hvor ofte og hvor lenge forekommer problemet/problemene? Det vurderes om læreren kan mestre situasjonen/løse problemet uten assistanse, eller om det er behov for en trygghetsplan som beskriver hvordan læreren kan tilkalle umiddelbar assistanse.

Intervensjon: Det handler om å sette inn akutte tiltak og om umiddelbar konfliktløsning, men også om mer langsiktige tiltak for å sikre varige endringer i elevens situasjon.

Målsetting og gjennomføring: Det drøftes og avgjøres hva som er realistiske mål og en realistisk tidsramme. Hvis flere tiltak iverksettes, avgjøres det hvem som har ansvar for gjennomføringen av hvert tiltak. Det drøftes også om skolen har ressurser, kapasitet og kompetanse til å gjennomføre de planlagte faglige og sosiale elevtiltakene.

Evaluering: Graden av måloppnåelse evalueres på en måte som er tilpasset det enkelte tiltak. Individuelle mål kan være skolefaglige prestasjoner, økt trivsel og bedre sosiale ferdigheter. De kollektive målene kan handle om økt inkludering, bedre elevsamhold og bedre sosialt klasseklima.

Henvendelse til ressursteamet ved bortvisning

Én av rektors formelle reaksjonsmuligheter i alvorlige elevsaker handler ifølge opplæringsloven om bortvisning resten av skoledagen (barnetrinnet) eller én–tre dager (ungdomstrinnet). Hvis bortvisning er aktuelt, innhenter rektor muntlig samtykke fra foresatte og journalfører dette. Deretter tar rektor telefonkontakt med lederen av ressursteamet og informerer om bortvisningen. Skolen må følge «Rutine ved bruk av bortvisning etter brudd på skolereglement», der det må oppgis en kontaktperson fra skolen som skal følge opp stegene i rutinen.

Ressursteamet kan sammen med kontaktpersonen fra skolen lage avtaler for videre oppfølging og samarbeid med elev og foreldre, blant annet med hjemmebesøk.

Trygg konflikthåndtering

Som en del av veiledningen av ansatte tilbyr ressursteamet kurset «Trygg konflikthåndtering». Hensikten er å trygge ansatte i det daglige møtet med elevene, med vekt på forebygging og tiltak på lavest mulig inngrepsnivå. Kurset er utviklet av ressursteamet og retter søkelyset på hva som kan gjøres i forkant, underveis og etter en konfliktsituasjon. I kurset går man gjennom lovverket, forebyggende arbeid som planer og rutiner, konfliktdempende kommunikasjon og trygge grep som kan brukes for å skjerme elever eller bryte opp konfliktsituasjoner.

Kursene tilpasses den enkelte sak og de ansattes behov. Ressursteamet erfarer at kursene i Trygg konflikthåndtering i kombinasjon med veiledning av personalet har hatt en god effekt. Målsettingen er at de ansatte skal bli tryggere i arbeidshverdagen, og at det blir lettere å sette inn gode tiltak, samtidig som det skal bli mer forutsigbart for elevene når alle voksne har en felles tilnærming til konfliktsituasjoner.

Problematferd og behov for assistanse ved skolene i Sarpsborg

I høstsemesteret (1. oktober til 31. desember 2024) hadde ressursteamet fem saker og én akuttsak. I vårsemesteret (1. februar til 28. april, 2025) hadde de 19 aktive saker, og bistand til skoler i åtte akutte saker. Ved utgangen av april 2025 hadde ressursteamet også bistått skoler i fem bortvisningssaker. PP-tjenesten har tilbudt bistand ved alle henvendelser, enten fra PP-rådgivere eller ressursteamet, ut fra alvorlighetsgrad.

Etter første halvår innhentet ressursteamet informasjon fra kommunens seks ungdomsskoler og 14 barneskoler om hvilke utfordringer de opplevde som mest krevende, hvilke områder de hadde behov for bistand til, og anslagsvis hvor mange elever dette omfatter. Ifølge skolenes tilbakemeldinger anslo ungdomsskolene at de hadde behov for ressursteamets bistand til 19 elever med gjentagende utagerende atferd. På barnetrinnet ble det anslått at skolene ønsket bistand i arbeidet med 29 elever med gjentagende utagerende atferd. Det var relativt store variasjoner i skolenes bistandsbehov, som varierte fra null til fem elever på barnetrinnet og fra null til ti på ungdomstrinnet.

Skolene ble bedt om å velge de mest utfordrende områdene de ønsket bistand til. På tvers av barne- og ungdomsskolene ble ulike former for utagerende atferd oftest nevnt: «elever som utagerer fysisk» (N = 11), «elever som truer med vold» (N = 2) og «elever som ødelegger» (N = 1). Fysisk utagering ble nevnt av to tredjedeler av barneskolene, og en tredjedel av ungdomsskolene. Det tyder på at utagerende atferd er vanligere blant de yngste elevene, og at verbal utagering er vanligere i ungdomsskolene. En tredjedel av ungdomsskolene nevnte at de hadde bistandsbehov knyttet til trusler om vold.

Ellers nevnte skolene behov i forbindelse med utagerende problematferd som: elever som er vanskelige å integrere i klassen (N = 1), kompliserte skolemiljøsaker (N = 1), elever med psykiske helseutfordringer (N = 1) og elever som ikke møter på skolen (N = 1). To skoler meldte at de ikke hadde behov for bistand fra ressursteamet, hvorav én meldte om behov for flere ressurser til skolen.

Samlet svarte 10 av totalt 20 barne- og ungdomsskoler at de så langt har hatt samarbeid med ressursteamet, og de ble bedt om å rangere den nytteverdien av hjelpen de hadde fått, på en skala fra 1 til 5, der 1 var «svært lite nyttig» og 5 var «svært nyttig». Fire skoler svarte «5», tre skoler «4», og en av skolene svarte «3». To skoler var i oppstartsfasen, og det var derfor for tidlig i samarbeidet til å gi en rangering. Det framgår imidlertid ikke av tilbakemeldingene om den enkelte skoles vurdering av teamets nytte hadde noen sammenheng med hvor mye kontakt og samarbeid de hadde hatt.

Oppsummering av arbeidet i teamet første halvår

Teamets oppsummering handler om arbeidet med å etablere et nytt team og gå opp veien for hvordan teamet skal jobbe. Ved oppstart hadde ressursteamet et klart mandat og noen retningslinjer for prioriteringer og arbeidsmåter, men ingen forhåndsdefinert arbeidsmodell. Utviklingen av en arbeidsmodell og rutiner har derfor vært overlatt til teamet basert på erfaringer fra de ulike sakene.

Teamet rapporterer at de ble tatt godt imot ved skolene, men at noen også var skeptiske i begynnelsen. Men teamet opplevde at de lyktes med å utvikle et godt samarbeid rundt alle elevene de har hatt saker på. Et sentralt prinsipp har vært å møte skolenes behov og ta deres bekymringer på alvor. Teamet har vist stor respekt for de krevende arbeidsoppgavene noen lærere opplever å ha, og teamet har vært opptatt av å støtte den enkelte der de er, og har med stor ydmykhet gått inn i rollen som veiledere.

Blant suksessfaktorene inngår tilgjengelighet og tilstedeværelse. I oppstarten av sakene hadde teammedlemmene observert mye og vært tilgjengelig for både ansatte og elevene. Det gjorde det mulig å raskt etablere sosiale relasjoner, skaffe seg god oversikt over situasjonen og å komme raskt i gang med veiledning og hensiktsmessige tiltak.

Relasjonsbygging har vært en prioritert oppgave for ressursteamet, og medlemmene har forsøkt å etablere tillit og utveksle informasjon både til og mellom skolens ansatte, elever og foresatte. Teamet har vært tilgjengelig for skoleledelsen og de ansatte på telefon og i personlige møter. De ansatte som jobber tettest med eleven, har fått etablert en trygghetskontakt i ressursteamet som de kan kontakte etter behov. Arbeidet for å styrke elevenes relasjoner på skolen har også vært avgjørende fordi flere av elevene har manglet trygge relasjoner til medelever og/eller voksne. Selv om skolene har hatt et velfungerende samarbeid med de foresatte, så har ressursteamet i et flertall av sakene bistått skolen underveis. Og i flere av sakene er det blitt etablert en trygghetskontakt for foreldre på samme måte som for de ansatte.

Eksempler på saker i første halvår

Eksemplene nedenfor dokumenterer arbeidet som nå er i etableringsfasen, men de gir ingen detaljert beskrivelse av sakene, planleggingen, tiltakene og resultatene. Oversikten inneholder eksempler på saker som har blitt behandlet, men i form av korte anonymiserte vignetter som stikkordsmessig gir en beskrivelse av saker som teamet har arbeidet med.

Eksempel 1

Elev på 6. trinn: Skolen hadde i en lang periode jobbet med eleven i tiltakskjeden uten at situa- sjonen var blitt bedre. Eleven utagerte ofte og hadde ingen kontakt med jevnaldrende. Bortsett fra to dager i uken ved en alternativ opplæringsarena tilbrakte eleven all sin tid på et enetiltak ved skolen. Det var vanskelige samarbeidsforhold mellom foresatte og skolen.

Tiltakene som ble iverksatt, var: ukentlig tett veiledning av personalet som jobbet med eleven, hjelp til å utforme strukturerte planer som timeplan/dagsplan/aktivitetsplan, bedre samarbeid etter møte med foresatte uten skolen til stede og tett kontakt mellom team og pedagog. Skoleledelsen ble videre veiledet i bruk av lignende tiltak på tilsvarende saker, med nye rutiner og lik praksis i håndtering av utagerende atferd, innføring i praktisk mestring av utagering samt mer lik praksis mellom den alternative opplæringsarenaen og skolen. Et felles langsiktig mål var å få eleven tilbake til klassen før sommeren, samt øke det faglige innholdet.

Eksempel 2

Elev på 3. trinn: Eleven ble henvist på grunn av utagerende, voldelig atferd og grov ordbruk. I 30 av 49 dager hadde skolen registrert vold mot ansatte eller elever.

Tiltak: Eleven ble fulgt opp i skolehverdagen av en miljøveileder som arbeider tett med eleven. Det ble lagt vekt på strukturerte tiltak der den voksne kunne reagere i forkant av den utagerende atferden. Foresatte ble kontaktet for å samarbeide om regulering av elevens atferd, og de deltok i tverretatlige møter for å samordne elevrettede tiltak.

Eksempel 3

Elev på 8. trinn: Eleven var daglig i konflikt med medelever og voksne, ofte voldelig. Eleven strevde med å regulere følelser. Klassemiljøet var preget av uro, utrygghet, klikkdannelser og mangel på tydelige forventninger til elevene. Observasjoner i klasserommet viste at lærerne hadde gode relasjoner til elevene, men regler og rutiner ble ikke praktisert konsekvent i klassen.

Tiltak: Ukentlig veiledning ble gjennomført i seks uker med klassens to kontaktlærere, miljøveileder og rektor. Vekten ble lagt på relasjonsarbeid og hvordan man kunne utarbeide og følge opp tiltak. Individuelle veiledningssamtaler ble gjennomført med lærerne, og jevnlige møter ble holdt med rektor. Den ene eleven ble bortvist fra skolen, og teamet fulgte opp under bortvisningsperioden med samtaler med eleven, skolen og de foresatte. Det ble opprettet en trygghetskontakt i teamet, og gjennom elevsamtalene ble det kartlagt hvilke forhold som utløste elevens problematferd.

Eksempel 4

Elev 10. trinn: Eleven truet lærere og hadde begått flere tyverier. Eleven gikk i en ordinær klasse, men hadde en miljøveileder tett på mye av tiden. Skolen ønsket eleven overført til en alternativ opplæringsarena.

Tiltak: Ressursteamet anbefalte foreldrene å søke (foreldre)veiledning. Det ble iverksatt tiltak for å strukturere elevens skolehverdag slik at hen kunne håndtere denne uten å utagere. Skolen ordnet en praksisplass noen dager i uken. Eleven har planer om å begynne på videregående skole neste år, og ressursteamet følger eleven over i videregående opplæring.

Eksempel 5

To elever på forskjellige klassetrinn var i konflikt med hverandre, og skolen ønsket bistand for å unngå at saken eskalerte. Den ene eleven hadde slått og ble bortvist fra skolen. Møtet med rektor avdekket at ledelsen var usikker på hvordan konflikten skulle håndteres, siden elevene gikk på ulike klassetrinn. Rutinen for å håndtere slike saker var ikke etablert i en nyetablert ledergruppe.

Tiltak: Ressursteamet snakket med elevene enkeltvis, for å få fram deres syn på saken. De samtykket i å snakke sammen og sa seg enige i at saken skulle legges død fra begge parter. Elevene fikk klare meldinger om hva som ble forventet av dem, og hva de kunne gjøre hvis de senere trengte hjelp. I en samtale med rektor kom det fram noen bekymringer om den ene elevens atferd, og teamet anbefalte at eleven ble fulgt opp med samtaler, for eksempel med helsesykepleier.

Eksempel 6 og 7 er tilbakemeldinger fra ledelsen ved to skoler ressursteamet har samarbeidet med.

Eksempel 6

Elev 10. trinn: Dette eksempelet er hentet fra vårsemesteret 2025 og gjaldt en akutthenvendelse fra en skole om en elev med eskalerende uønsket atferd, blant annet vold og trusler om vold mot ansatte. Henvisningen til ressursteamet gikk gjennom skolens kontaktperson i PP-tjenesten. Hjelpen fra ressursteamet ble opplevd som en umiddelbar støtte og hjelp i en situasjon der skolen var usikker på hva den skulle gjøre videre, og de hadde derfor behov for noen som kunne se på saken med andre øyne.

De skoleansatte mener at de kanskje kunne ha løst saken selv, men bistanden fungerte forebyggende, ikke minst fordi ressursteamet kom inn i saken på rett tidspunkt. Skolen la vekt på at ressursteamet tok bekymringen på alvor, og at teamet fleksibelt bisto skolen samme dag som henvendelsen kom. Ressursteamet var til stede på skolen i fire dager der de observerte, hadde felles samtaler og veiledning med alle ansatte som jobbet med eleven, og dessuten deltok i samarbeidsmøte med skolen og foresatte.

Eksempel 7

Forebygging på 5. trinn: En elev på 5. trinn byttet skole midt i skoleåret og hadde en skolehistorikk som førte til at den mottakende skolen bekymret seg for elevens atferd. Rektor opplevde det som viktig å kunne rådføre seg med ressursteamet i forkant heller enn å måtte «vente og se» hva som skjedde når eleven startet. Rektor vurderte ressursteamets innsats som et viktig bidrag i skolens forebyggende arbeid. I møtet med teamet fikk skolen bekreftelse, råd og veiledning. Veiledningen ga skolen støtte, men utfordret den også når ressursteamet var uenig i måten skolen hadde tenkt på.

Fordi ressursteamet hadde mulighet til å observere eleven i skolemiljøet, kunne det bekrefte skolens vurderinger eller påpeke at det var noe skolen hadde oversett. Rektor ga uttrykk for at skolene ofte opplevde å stå alene i de vanskeligste sakene. Ressursteamet hadde i denne saken en forebyggende rolle gjennom å fungere som et sikkerhetsnett, og kunne umiddelbart gripe inn hvis atferdsproblemene eskalerte.

Oppsummert viser disse utvalgte eksemplene at problembildet ofte var sammensatt og utfordringene mange. De illustrerer også hvorfor det er vanskelig å etablere en standardisert rutine eller arbeidsmodell for ressursteamets arbeid. Deres styrke synes å være at de ikke forbindes med å være på skolens, elevenes eller foreldrenes parti, og de hadde tilgang til alle partene i sakene, inkludert foreldre og rektor.

Ressursteamet deltok i konfliktløsninger basert på observasjoner og samtaler, og de forsøkte å bygge bro gjennom å foreslå tiltak som alle kunne akseptere. Ressursteamets styrke var at de var tilgjengelige og kunne rykke ut på kort varsel når det oppsto akutte hendelser. En svakhet ved omtalene av sakene er at det mangler omtale av eksempler på tverretatlig kontakt og samarbeid, og innenfor tidsrammen ble det vanskelig å si noe om de langsiktige resultatene for elevene og andre berørte.

Diskusjon – erfaringer fra oppstartsåret

Hovedspørsmålet i denne artikkelen har vært om modellen er gjennomførbar, sett fra teamets og skolenes perspektiv, og om den oppfattes som nyttig av elever og foreldre? Lar den seg implementere ved skolene i Sarpsborg kommune på en måte som tilfredsstiller forventninger og behov hos oppdragsgivere og berørte personer? Siden det foreløpig ikke er planlagt noen evaluering av forsøket, så kan dette beskrives som en «gjennomførbarhetsstudie» med spørsmålet: «Virker modellen?» Og på grunnlag av informasjonen og erfaringene som er presentert her, må svaret på det være et ubetinget: «Ja!»

Ressursteamet består av fire faste stillinger som ble opprettet og finansiert av Sarpsborg kommune. En femte stilling har blitt lagt til av PP-tjenesten, og kan omprioriteres etter behov. De fem ansatte i teamet har flerfaglig kompetanse. Teamets arbeidsmodell bygger på positive relasjoner og tilbakemeldinger fra skolene som teamet samarbeider med. I tillegg har det også vært en vellykket koordinering av innsatsen fra de ansatte som jobbet ved skolene. Teamet ga en positiv oppsummering av egne erfaringer og kunne rapportere om en jevn tilgang av saker. Det erfarte også at skolene, elevene og foreldrene var åpne og mottakelige for teamets vurderinger og forslag.

En begrensning ved oversikten/evalueringen av dette tiltaket er at det i hovedsak bygger på selvrapporteringer fra skoler og teamet selv. Og selv om den også inneholdt noen positive tilbakemeldinger fra foresatte og elever, så kom de fleste tilbakemeldingene fra fornøyde skoler. En spørreundersøkelse til skolene som ressursteamet hadde samarbeidet med, ga en gjennomsnittlig vurdering på 4,38 av 5,0. Det var også en skole som var middels fornøyd, to skoler mente at det var for tidlig å gjøre seg opp en mening, en skole hadde ingen behov, og en skole mente at ressursteamet slett ikke var svaret på deres utfordringer. Sistnevnte har derfor ikke benyttet tilbudet om bistand.

Det er viktig å merke seg at når skolene melder om behov til ressursteamet, gjelder det som oftest saker der skolens egne tiltak ikke har ført fram, og som de derfor trenger ressursteamets assistanse til. Skolenes samlede utfordringer og behov kan derfor se annerledes ut hvis også sakene som skolene selv håndterte, ble inkludert.

På den positive siden har ressursteamet notert at de ble godt mottatt ved skolene de hadde kontakt med, og det ble etablert gode relasjoner til skoleledelse, ansatte og elever. Teamet har hjulpet skolene med vanskelige saker og situasjoner, enten disse har blitt beskrevet av skoleleder, lærer eller andre ansatte. Sammen med skolens ansatte har de gjennomgått og gjennomdrøftet sakene og koordinert innsatsen fra alle som jobber med den samme eleven. De har også skapt muligheter og bidratt til kompetanseheving.

Blant de positive endringene inngår også etableringen av bedre samarbeidsrelasjoner mellom skole og hjem. Enkelte skoler rapporterte også at de hadde avlyst planer om å overføre elever til en alternativ opplæringsarena. I tillegg har noen elever gitt uttrykk for at de har fått det bedre på skolen etter at tiltak har blitt iverksatt. Ressursteamet har også registrert at noen skoler har tatt i bruk samarbeidsformen og tiltakene fra ressursteamet i sitt eget elevarbeid.

Enkelte skoler har utdypet sine tilbakemeldinger, og rektor ved én skole legger vekt på teamets rolle i kriser, der de umiddelbart tar kontakt og oppsøker skoler der det har oppstått akutte situasjoner. Teamet møter alle involverte ansikt til ansikt og lytter til deres versjon av historien, men bidrar også med egne observasjoner for å kunne avveie ulike perspektiver. Teamet ber også om foreldrenes oppfatning av situasjonen og kontakter andre ved skolen som har blitt berørt av situasjonen.

Blant utfordringene har teamet arbeidet med å holde oppmerksomheten på de mest akutte og alvorlige hendelsene, og dermed prioritere sakene de ble opprettet for å bistå skolene med. Det viser seg at skoler ofte har behov for hjelp på mange områder, og ikke alle faller inn under ressursteamets prioriterte oppgaver – for eksempel generelt læringsmiljøarbeid og konflikthåndtering på lavt nivå. Teamet har derfor vært mer forbeholden når det gjelder problemer knyttet til skolenes organisering og drift. Selv om slike temaer kan ha relevans for saker som ressursteamet jobber med, må skolene selv finne løsninger på hvordan de best kan organisere sitt interne støttesystem, og koble på PP-tjenesten som ressurs for skolenes arbeid med inkluderende læringsmiljø.

En annen og relatert utfordring handler om å avklare skolens forventninger til teamet i oppstart av saker. Det kan være vanskelig for teamet å avgjøre hvor stor innsats saken krever, og hvilke oppgaver skolene skal kunne ta seg av. Hvor mye en kan forvente av skolene, avhenger mye av hvordan skolen organiseres og ledes, og av kompetanse og samarbeid blant skolens ansatte. Før planer lages og tiltak etableres, avklares derfor skolens forutsetninger for å lykkes, blant annet med hensyn til ressurser, rutiner, struktur og kollektiv kompetanse.

Ressursteamet dekker alle grunnskolene i Sarpsborg, og har derfor god oversikt over hva som foregår på skolene. Samarbeidet med PP-tjenesten har også vært viktig for å unngå dobbeltarbeid, og teamet følger med på tvers av skoler og sørger for kontinuitet i oppfølging av elever. Teamet kan for eksempel følge opp elever som bytter skole, eller følge dem i overgangen mellom skoletrinn. Ressursteamet har også kunnet bidra med å formidle erfaringer og løsninger innen og mellom skoler. I tillegg til egen innsats bidrar teamet til å aktivisere skolenes egen kompetanse og løsningsforslag for å skape en trygg og inkluderende skole. -

«Ressursteamet for trygt skolemiljø»

Terje Ogden er tilknyttet NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) som seniorforsker, og er utdannet lærer med embetseksamen i pedagogikk fra UiO og doktorgrad i psykologi ved UiB. Ogden har vært lærer og rektor i Osloskolen (1971–1980) og ansatt ved Institutt for pedagogisk psykologi ved UiB (1981–1986), Barnevernets Utviklingssenter i Oslo (1986–1996) og senere ved Atferdssenteret (1998–2003) og Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) som forskningsdirektør (2003–2018). 

 Anette Fjeld arbeider som virksomhetsleder for PP-tjenesten i Sarpsborg kommune. Fjeld har vært leder for PP-tjenesten i Moss, PP-rådgiver ved PP-tjenesten i Fredrikstad, fagkoordinator og stedfortredende leder ved Vårli asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, leder for enslige mindreårige flyktninger i Fredrikstad kommune og spes.ped.koordinator ved Steinerskolen i Fredrikstad. Hun har master i spesialpedagogikk fra Canterbury Christ Church University, bachelor i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo, sosialantropologi fra Kent University og vernepleierutdanning fra Høgskolen i Østfold. Fjeld har PP-lederutdanning fra SEPU ved Universitetet i Innlandet.  

Karoline Hiller Johansen arbeider som teamleder i PP-tjenesten i Sarpsborg kommune. Hun har ansvar for PP-rådgiverne innenfor skole, i tillegg til ressursteamet. Johansen har arbeidet som PP-rådgiver i flere ulike kommuner før hun startet i Sarpsborg. Hun har bachelor i pedagogikk og master i spesialpedagogikk fra Universitetet i Lillehammer. 

Jannicke Strand arbeider som koordinator i Ressursteam PPT i Sarpsborg kommune. Hun har flere års erfaring som kontaktlærer på både barne- og ungdomsskoler i ulike kommuner, og har de siste årene jobbet som avdelingsleder på barne- og ungdomsskole i Oslo og Råde kommune. Strand har gått lektorprogrammet på Universitetet i Oslo, og har didaktisk master i religion og etikk, samt videreutdanning i skoleledelse fra BI Oslo .

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 1, 2026. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.