Eksamenstrekket er klart. Hva nå?

Javel, så er eksamenstrekket offentlig. Alle vgs-elever, på alle nivåer, vet nå i slutten av april hvilke fag de kommer opp i - og hvilke de ikke kommer opp i. Eksamen starter også rundt en uke tidligere i år enn før.

I videregående skole har det alltid vært en slags unntakstilstand mellom eksamenstrekk og siste skoledag. Når trekket er så tidlig som 28. april, blir denne tilstanden en slags permanent, elendig avslutning på skoleåret.

La oss se litt på hvilke konsekvenser dette får.

Vi har to måneder foran oss i fag der elevene ikke skal ha eksamen. Hva i all verden skal vi gjøre nå? Folk utenfor systemet mener gjerne at vi kan "øve mer", "konsentrere oss om standpunktkarakteren".

Men altså. Fagstoffet er gjennomgått. Det måtte vi jo ha klart før trekket, ettersom det kunne gå kort tid fra trekket, til en mulig eksamen. Vi er gjennom bøkene og presentasjonene. Oppgaver er løst, og læring er vurdert. Vi har presset fagstoffet inn på enda kortere tid enn vi er vant til. Det måtte vi jo.

Vi skal nå ha om lag seks uker i flere fag uten en eksamen å jobbe mot, og uten å presentere nytt fagstoff. Hva i all verden er vitsen med det?

Todeling av elevgruppene

Vi får en todeling av fagene, og av klassene.

Tenk deg en historieklasse der 8 elever skal ha eksamen den 16. juni, mens de andre 23 elevene vet at de ikke skal ha eksamen.

Og alt fagstoffet er som sagt gjennomgått.

Hva skal du gjøre i en sånn klasse? Elevene har nå helt ulik motivasjon og helt ulike ønsker for resten av skoleåret. Uansett hva du gjør, vil noen få en mindre optimal avslutning på året enn det som er ønskelig.

To måneder uten timeplan og fagstoff

Husk, forresten, at elevene har lovfestet "krav på undervisning", så for skolene er det ikke noe alternativ å avlyse timene.

Vi lektorer får tre til fire måneder uten normale arbeidsdager.

Skolene løser dette forskjellig. Men mange lektorer får nå seks uker der elevene ikke helt ser vitsen, og man ikke vet hva man skal bruke tiden til, og så kommer den lange avspaseringstiden om sommeren. Er dette god bruk av relativt høyt utdannet arbeidskraft?

Elevene får en dårlig avslutning på tretten års skolegang.

Uansett hva de har opplevd tidligere, vil våren 2026 fremstå som kaotisk, ineffektiv, og ikke minst: Helt unødig stressende. På grunn av pkt 5, som er åpenbart for alle.

Mer mas om vippeprøver

Det aller, aller verste: Tiltaket vil ha to atskilte effekter som driver karakterinflasjonen enda to hakk oppover.

For det første får de aller fleste elever nå veldig lang tid til å forberede seg i nøyaktig de fagene de vet de kommer opp i.

Dette er forskjellig fra slik det var i tidligere, da man vanligvis fikk en uke til å forberede seg til muntlige eksamener.

Mer tid vil gi bedre eksamenskarakterer.

For det andre har elevene nå to måneder til å file på standpunktkarakterene i alle fag. Det vil florere med spørsmål om "vippeprøver", flere sjanser, enda en mulighet til å sikre sekseren. Dette vil drive standpunktkarakterene oppover.

Hver for seg og samlet vil selvsagt disse effektene gjøre at karaktersnittet blir høyere - med alle de forferdelige konsekvensene det har (dette har jeg skrevet om før).

Det er dessverre lett å tenke at det siste der er en ønsket effekt, noe ministeren faktisk vil at skal skje.

Hun kan jo nå, til sommeren, på sitt vanlige smilende vis si at "elevene får bedre karakterer med denne regjeringen enn med noen annen regjering".

Ja, selvsagt, når regjeringen endrer premissene for hele systemet, på en måte som kan være vanskelig for utenforstående å se, da vil elevene "få bedre karakterer".

Men er det slik vi vil ha det?

Les også: Kunnskapsministeren håper på historisk gode eksamensresultater

Våre spaltister

Mari Lura Elvedahl

Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner- opplæringen. Hun arbeider med opp- dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.

Kenneth Bareksten

Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.

Kjersti Eggen Dahl

Kjersti har lektor- utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati- utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.

Ola Buxrud

er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.

Anita Holm Cirotzki

er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.

Ingeborg Lovise Tyse

er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.