Læreres sykefravær løses ikke med gradert sykmelding
Debatt: Penere sykefraværstall hjelper lite hvis belastningen øker for dem som står igjen på jobb.
Publisert
Regjeringen lanserte i mai nye grep som skal bidra til redusert sykefravær og at færre faller ut av arbeidslivet. De vil gjøre gradert sykemelding til hovedregel for å få ned sykefraværet. Utdanningsforbundet mener regjeringen foreskriver feil medisin.
I en partssammensatt utredning om kvinners arbeidshelse viste man til 47 tiltak, der både arbeidsgiverne og arbeidstakerne forplikter seg til å jobbe sammen for bedre tilrettelegging på arbeidsplassene. Nå hoppes det bukk over disse tiltakene for å vise kortsiktig handlekraft fra regjeringens side. Nye grep må bygge på kunnskap om hvorfor folk blir syke, ikke på sterkere styring av legenes sykemeldingspraksis.
Gradert sykemelding kan være riktig for mange, og det er viktig for både ansatte og arbeidsplassene at en jobber når man kan. I barnehage og skole kreves det at det er nok folk på jobb. En lærer som kan jobbe 40 prosent, må fortsatt erstattes i de 60 prosentene hun ikke kan jobbe. Barna trenger voksne til stedet hele dagen. Arbeidsoppgavene forsvinner ikke, og kan ikke utsettes. Så ved 100% eller gradert sykmelding, må en sikre at barnehagen og skolen har mulighet til å tilrettelegge og sette inn ressurser slik at en får oppfylt samfunnsoppdraget og samtidig ivareta ansattes arbeidsmiljø.
I barnehager og skoler mangler det allerede ansatte. Økonomien er presset, og flere kommuner innfører vikarstopp og ansettelsesstopp. Uten ekstra ressurser kan gradert sykmelding føre til at belastningen skyves over på kollegene. Da risikerer vi at sykefraværstallet ser bedre ut i statistikken, samtidig som slitasjen øker og nye ansatte blir syke.
De siste årene har to store utredninger gitt oss kunnskap om kvinners arbeidshelse. De påpeker at sykefravær og frafall fra arbeidslivet har sammensatte årsaker, og at arbeidsplassen har stor betydning. I barnehager og skoler utsettes lærere og ledere for høy grad av fysiske, psykiske og emosjonelle belastninger hver eneste dag. Det som gjør yrkene viktige og interessante, er ofte også det som sliter mest.
Penere sykefraværstall hjelper lite hvis belastningen øker for dem som står igjen på jobb.
Vi trenger en arbeidslivspolitikk som gir barnehager og skoler folk nok til å forebygge sykefravær. Vi trenger en arbeidslivspolitikk som gjør det mulig å stå i jobb uten å bli syk. Og partene må løse dette sammen. Det er derfor viktig at regjeringen stiller krav til partene om å gjøre en jobb før lite realistiske tiltak som gradert sykemelding lanseres som det store ‘sesam-sesam’.
