Hastemøte om framtidas videregående:
– Blir noen vanskelige diskusjoner om veien videre

Målet er å gjøre elevene i videregående bedre forberedt til videre studier og tilby mer fordypning. Men førsteutkastet til «Framtidas videregående» har fått kraftig motbør.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
Publisert

Den største reformen av videregående på over 30 år. Det er overskriftene bak Utdanningsdirektoratets arbeid med «Framtidas videregående». 

– Vi må gjøre store endringer i videregående opplæring, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i et stort intervju før sommeren.

I høst la Utdanningsdirektoratet ut en tidlig skisse til mulige endringer for å få innspill. Og innspill har de fått. Over 1800 i tallet. Og mange er svært kritiske til førsteutkastet fra direktoratet, blant dem er de store lærerorganisasjonene. 

Utdanningsforbundet har pekt på at forslagene direktoratet kommer med er uklare og lite tilgjengelige.

– I tillegg presenteres det en rekke nye begreper som bryter med etablerte betegnelser. Vi vet ikke hva de faktisk er ment å inneholde, og da blir det uklart og vanskelig å ta stilling til forslagene, sa Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, i en pressemelding da innspillsrunden ble avsluttet 1. november.

–Må gå noen runder

Nå inviterer Utdanningsdirektoratet flere av de sentrale organisasjonene til møte 30. november. Der skal de diskutere veien videre med Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, KS, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og Sametinget.

– Det blir noen vanskelige diskusjoner om veien videre og de skal ikke Udir ta alene. Her må vi gå noen runder med sentrale organisasjoner, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, i en pressemelding.

De har samtidig laget en egen liste med oppklaringer og status etter debatten som har gått i forbindelse med forslaget.

– Vi ønsket og forventet debatt. Samtidig er det viktig å understreke at forslagene i innspillsrunden var nettopp det, forslag. Nå skal vi sette oss sammen med sentrale organisasjoner for å diskutere forslagene og innspillene vi har fått. Bare gjennom samarbeid kommer vi frem til et godt forslag som kan sendes til Kunnskapsdepartementet, sier Rosenkvist.

Bakgrunnen for reformen

Arbeidet med framtidas videregående er en oppfølging av Fullføringsreformen, som Stortinget behandlet i juni 2021.

Et av hovedpunktene i Fullføringsreformen er å endre dagens studieforberedende opplæring. Målet er blant annet å gjøre elevene bedre forberedt til videre studier, gi mulighet til mer valgfrihet for elevene og mer fordypning. 

I 2024 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å gå gjennom dagens fag- og timefordeling i videregående. Gjennomgangen skal ligge til grunn for et nytt rammeverk som erstatter gjeldende fag- og timefordeling.

Utdanningsdirektoratet viser til at arbeidet er forankret i følgende: 

  • Liedutvalgets utredning, NOU 2019: 25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring.

  • Stortingsmeldingen Fullføringsreformen (2020-2021) – med åpne dører til verden og fremtiden. Stortinget behandlet meldingen 1. juni 2021, jf. Innst. 585 S (2020–2021). Flere av tiltakene trådte i kraft 1. august 2024, samtidig med ny opplæringslov.

  • Bakgrunnen for arbeidet med nytt rammeverk for innhold og struktur er oppdragsbrev 2023-024 fra Kunnskapsdepartementet.

Kilde: Udir

– Skaper forvirring

Forslaget fra direktoratet har blant ført til en opphetet debatt om fagenes rolle i framtidas videregående. Bakgrunnen er at direktoratet i forslaget ønsker å få innspill om innhold fremfor fag. Flere kritikere frykter at direktoratet er i ferd med å lage nye, ulne fag og snu opp-ned på lange fagtradisjoner.

«Vi tror det kan slå uheldig ut for opplæringen dersom vi identifiserer innholdselementer som vi deretter plasserer inn i nye «bindestrek-fag» eller temabaserte enheter med løselig tilknytning til fagene», skriver Utdanningsforbundet i sitt innspill.

Norsk Lektorlag skriver at direktoratet skaper forvirring ved å ikke forholde seg til fagtilbudet videregående opplæring består av i dag.

«Hvorfor er ikke (de fleste) fag nevnt? Hva innebærer egentlig bruk begreper som «faglig innhold» og «temaer»?», undrer Lektorlaget i sitt innspill.

– Arbeidet med innspillet har vært krevende, fordi direktoratets forslag er både vagt og svært omfattende, sier Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, i en pressmelding.

– Skal ha fag

Utdanningsdirektoratet understreker at det fortsatt skal være tradisjonelle fag i videregående.

– Vi skal ha fag i videregående, det er det ingen tvil om. Faglig fordypning, kritisk tenkning og utholdenhet skjer i fagene. Faglig fordypning er viktig for at elevene blir best mulig studieforberedt, sier direktør Morten Rosenkvist.

Nå skal direktoratet jobbe med innspillene og videre oppfølging med mål om å sende et forslag på offentlig høring høsten 2027. Hvilke fag som skal inngå i framtidas videregående vil ligge i dette forslaget, ifølge Utdanningsdirektoratet.