– Skoleledere har et særlig ansvar for å legge til rette for dette

– Vi støtter selvfølgelig intensjonene bak forslaget, slik vi har svart på i høringen. Vi ser at lovgivningen allerede finnes, men at den ikke brukes godt nok, og at kunnskapen ute i enhetene og i kommunene må økes. Skoleeier må være med på å styrke et godt ytringsklima i kommunen, og sikre at eksisterende rettigheter blir forstått og ivaretatt.

Det sier Mona Søbyskogen til Utdanningsnytt. Hun er forbundsleder i Skolelederforbundet. Forslaget hun sikter til, er KrFs representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere og andre kommuneansatte. 

Bakgrunnen for forslaget er en spørreundersøkelse gjort av Utdanningsnytt (se faktaboks) og en gjennomgang av retningslinjene for ytringsfrihet i alle landets kommuner. Juristene konkluderte med at 120 kommuner har bestemmelser som er problematiske eller direkte brudd på Grunnloven. 

– Tillitsvalgte, ledelse og skolemyndighet må enes om de interne retningslinjene, som er mangelfulle mange steder. De kan ikke være så strenge at ytringsklimaet og ytringsfriheten svekkes. Vi må selvfølgelig sikre personvern og taushetsplikt, sier Søbyskogen.

Det er i kommuneloven KrF ønsker å presisere lojalitetsplikten, gi lærere og andre kommuneansatte et vern mot gjengjeldelse når de bruker ytringsfriheten sin, og hindre kommuner og fylkeskommuner i å vedta retningslinjer som strider mot Grunnloven.

Mens Rødt har uttalt at de ønsker å støtte KrFs forslag, har Arbeiderpartiet uttalt at partiet ligger an til å stemme imot forslaget. Venstre-leder Guri Melby sier hennes parti helhjertet støtter intensjonen i forslaget, men vil foreløpig ikke si om de kommer til å stemme for.

– Barnehager og skoler bør være gode forbilder i arbeidet med ytringsklima og samarbeid i alle henseender, mener Søbyskogen.

Les også: – Fagfolkenes stemmer er svært viktige

– Sier ikke bestemt nei

Søbyskogen i Skolelederforbundet sier de ikke motsetter seg en endring i loven eller forslaget, men:

– Siden lovgivningen allerede finnes, tenker vi at en lovendring ikke nødvendigvis gjør jobben lettere. Det er enigheten i partssamarbeidet og de lokale retningslinjene som er flaskehalsen her.

– Men du vil ikke si om dere vil endre loven på dette punktet eller ikke?

– Vi sier ikke bestemt nei til det, men vi tror ikke at det automatisk vil gjøre situasjonen annerledes uten at man samtidig gjennomfører tiltak for et godt lokalt samarbeid, svarer forbundslederen.

Hun understreker viktigheten av å gjøre seg klar over rettighetene som allerede eksisterer, og sørge for at de er forstått og praktisert godt i sektoren.

– Derfor tenker vi at en lovendring ikke nødvendigvis gir oss den gode praksisen. Debatten vi har, er viktig for å sette ord på ting. Jeg pleier å si som rektor at det du setter lommelykten på, blir vi bedre på. Derfor er samtalen veldig viktig å ha, både nasjonalt og lokalt.

Les også: Ap sier nei til lovgrep om ytringsfrihet – advokat mener ansvaret skyves nedover

– Særlig et lederansvar

Mona Søbyskogen er tydelig på at skoleledere har et særlig ansvar for å legge til rette for en god ytrings- og samarbeidskultur.

– Det handler om å bygge kultur, tåle uenighet, ta imot ulike synspunkter og gjøre ansatte trygge på å ytre seg innenfor de rammene ytringsfriheten gir. Det er særlig et lederansvar, mener hun.

– Vi har veldig mange medlemmer som står i de samme dilemmaene. Vi støtter helhjertet opp om arbeidet med et trygt og godt ytringsklima.

Guri Melby sier til Utdanningsnytt at dette først og fremst er et lederansvar. Venstre-lederen mener samtidig at lederne trenger støtte dra eierne for å kunne håndtere spørsmålene på en god måte, og at dette må løses på ledernivå.

Dette er Skolelederforbundet enige i.

– Jeg tror rollen rektor har som bindeledd mellom administrasjonen og myndighetene i kommunen og sitt personale, er en nøkkelfunksjon, sier Søbyskogen.

Hun mener også at rektor må sørge for at politikere, administrativ skoleeier og -myndighet vet hva som rører seg i personalet.

– Personalet må samtidig vite godt hva som rører seg, og hva som prioriteres politisk og administrativt i kommunen. Rektor er den som oversetter mellom disse.

Les også: Rødt støtter lovgrep om ytringsfrihet

Råder til å bruke tillitsvalgte

– Hvor mener forbundet at grensen mellom lojalitetsplikt og lærernes rett til å kritisere egen arbeidsplass går?

– Det må man ha gode lokale samtaler om. Jeg tenker at nøkkelen kanskje ligger i partssamarbeidet. Som tillitsvalgt kan man ytre seg mer enn man kan som rektor, hvis man tar lederperspektivet her, svarer hun.

Søbyskogen opplyser at de råder sine medlemmer til å bruke tillitsvalgte i komplekse saker

– Vi sier til medlemmene våre at de kan gå til sin tillitsvalgte hvis de skal skrive et leserinnlegg eller lignende. I kinkige saker er det ofte lettere å gjøre det som tillitsvalgt enn som ansatt.

– Man har ikke meldeplikt, men man bør spille med åpne kort og unngå å havne i en skvis der man føler at man går bak ryggen på noen eller på tvers av kollegialitet og lojalitet. Man må være profesjonell og saklig i ytringene sine.

– Oppfordrer Skolelederforbundet rektorer, ledere og lærere til å delta i det offentlige ordskiftet?

– Det gjør vi.

– På hvilken måte?

– Jeg tenker at vi som skole- og barnehageledere må gå foran som gode eksempler. Vi skal lære barna å håndtere uenighetsfellesskapet og ytre meningene sine. 

Søbyskogen sier de blir bekymret dersom ansatte opplever at de er usikre på om de kan si meningen sin.

– Vi er helt avhengige av at ansatte bidrar med erfaringer, vurderinger og synspunkter også i offentligheten for å utvikle gode enheter.

– Men gjør dere noe nå for at det skal være enklere for ledere, rektorer og lærere å delta? Har dere noen konkrete tiltak på dette området?

– Vi har kurs for våre organisasjonstillitsvalgte, og vi er ute på lokallagsmøter. Vi har vår interne struktur gjennom medlemskursene. Men vi har ikke et eget kurs som går på dette.

Vil ikke endre loven for å sikre ytringsfrihet: – Uakseptabel ansvarsfraskrivelse

Reagerer på punkt om «lojalitetsplikt»: – Kan virke negativt på ytringsfriheten