KrF fremmer lovforslag: 
Vil stoppe kommuner fra å begrense ansattes ytringsfrihet

– Alarmen må gå, sier Joel Ystebø. Nå fremmer KrF et lovforslag som skal gi lærere og andre kommuneansatte et sterkere vern når de bruker ytringsfriheten sin.

KrF-kandidat Joel Ystebø foran Stortinget med sterk sol og bygningen i bakgrunnen.
KrFs Joel Ystebø.
Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør Utdanning og Utdanningsnytt
Publisert

– Det har sjokkert meg hvor dårlig det står til med ytringsfriheten for lærere. Det kommer frem i en rekke undersøkelser og nå senest i undersøkelsene Utdanningsnytt har gjort. Da må alarmen gå hos oss politikere på Stortinget og i regjeringen, sier Joel Ystebø.

KrF-politikeren, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, legger i dag frem et representantforslag om en endring av kommuneloven (se faktaboks). 

KrF ønsker å presisere lojalitetsplikten, gi lærere og andre kommuneansatte et vern mot gjengjeldelse når de bruker ytringsfriheten sin, og hindre kommuner og fylkeskommuner i å vedta retningslinjer som strider mot Grunnloven.

– Dette er forslag som er utarbeidet hos oss, og som vi fremmer på vegne av KrF, men jeg legger til grunn at det bør være gode muligheter for å få støtte fra de andre partiene. Dette er grep og forslag som det bør være bred konsensus om, sier Ystebø. 

Slik vil KrF endre kommuneloven:

Slik er representantforslaget fra Joel Ystebø (KrF):

  1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i kommuneloven som klargjør at lojalitetsplikten ikke begrenser ansattes rett til å fremme lovlige ytringer, og som sikrer at arbeidsgiver ikke kan reagere negativt mot slike ytringer. 

  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et tydelig og effektivt vern mot gjengjeldelse for ansatte som benytter sin ytringsfrihet.

  3. Stortinget ber regjeringen sikre nasjonale, bindende rammer som hindrer at kommuner og fylkeskommuner fastsetter retningslinjer som begrenser ansattes ytringsfrihet i strid med Grunnloven. 

Krever opprydning

Forslaget fra KrF kommer bare to dager etter at Utdanningsforbundet sendte et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der også de krever en lovendring for å sikre lærernes ytringsfrihet. Advokat Jon Wessel-Aas har tidligere tatt til orde for det samme. 

Ystebø mener funnene viser at det ikke lenger holder å håpe at problemet vil løse seg av seg selv.

– Tallene er sjokkerende. Mange lærere vi snakker med sier også at ytringsklimaet har blitt stadig dårligere. Vi må gjøre noe for å sette en stopper for den utviklingen, sier han. 

– Retningslinjene kommunene har kan være vedtatt med de beste intensjoner, men når mange bryter med Grunnlovens bestemmelser, må det ryddes opp fra sentralt hold.

Skjønnsmessige vurderinger

Utdanningsnytt har gått gjennom retningslinjene som alle landets kommuner og fylkeskommuner har for ansattes ytringsfrihet. Rundt 120 av dem har bestemmelser som eksperter og advokater mener er uklare eller problematiske. 

Noen kommuner skriver at ansatte ikke kan bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg, eller at de ikke kan protestere etter at et vedtak er fattet. Andre har regler om at ansatte må unngå å uttale seg om eget fagfelt.

Slik svarer lærere om ytringsfrihet:

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 

  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 

  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori).

Hele undersøkelsen finner du her. 

Artikkelserien om ytringsfrihet er laget med støtte fra Fritt ord. 

I mange retningslinjer vises det til at ansatte må ta hensyn til kommunens omdømme. Det siste eksempelet er fra Sandefjord. Der har kommunen foreslått å stramme inn på reglene for ansattes bruk av sosiale medier. Forslaget om å nekte lærere og andre ansatte å ytre seg på måter som «kan skade kommunens omdømme» har skapt reaksjoner. 

– Jeg reagerer kraftig på det som har kommet frem fra Sandefjord kommune. En slik innstramming kan bety sensur av helt legitime ytringer, det skaper usikkerhet og legger dessuten opp til skjønnsmessige vurderinger. Skal den enkelte kommuneleder eller rektor bestemme hva som går utover skolen eller kommunens omdømme? spør Ystebø.  

– Vi må få inn en presisering i loven om at det å formidle uenighet, stille spørsmål ved vedtak som er gjort eller være kritisk til praksis i skolen, ikke er et brudd med lojalitetsplikten. 

Sivilombudet er også vært tydelig i sine uttalelser om at arbeidsgivere ikke har anledning til å slå ned på uønskede ytringer. 

– Likevel forteller lærere at de opplever å få sanksjoner fra sine ledere eller arbeidsgiver dersom de ytrer seg kritisk om forhold på sin arbeidsplass eller kommunale vedtak. Det kan være formelle advarsler, men også sosiale sanksjoner eller omplassering og lignende. Slik kan det ikke fortsette, sier Ystebø. 

Les også: Her finner du eksempler på hva Sivilombudet har slått fast 

– Stor egenverdi 

Dersom KrF får gjennomslag for en endring av kommuneloven vil det gjelde for alle kommunalt ansatte. Ystebø er likevel særlig opptatt av lærerne. 

– Det har en stor egenverdi at lærere ytrer seg. Det handler om utviklingen av skoler og barnehager, om demokratidannelse og skolens autonomi. Å sikre ytringsfrihet for lærere har mye å si for læringsmiljøet, sier han. 

Representantforslaget fra KrF skal behandles i Utdannings- og forskningskomiteen til høsten.

Les hele artikkelserien om ytringsfrihet her. 


Dette sier Grunnloven §100 om ytringsfrihet:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

 

 


 

barnehage ytringsfrihet skole