Tar til orde for lovendring for å sikre lærere ytringsfrihet

Advokat Jon Wessel-Aas mener at regjeringen ikke kan overlate ansvaret for ansattes ytringsfrihet til kommunene alene.

Advokat Jon Wessel-Aas.

Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Sonja Holterman Sonja Holterman Journalist

Kaja Mejlbo Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør Utdanning og Utdanningsnytt

Publisert 24.05.2026 - 01:03

Lærerenes ytringsfrihet var tema i Stortingets spørretime forrige uke. Der utfordret Rødts Hege Bae Nyholt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på hvorfor lærere fortsatt opplever begrensninger i ytringsfriheten.

Nordtun svarte at lærere skal ha den samme ytringsfriheten som andre yrkesgrupper, men understreket samtidig at det er arbeidsgiverens ansvar å legge til rette for dette.

– Jeg har tillit til at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egne retningslinjer og legger til rette for god ytringskultur for lærere og ledere, sa Nordtun.

Det holder ikke, mener advokat Jon Wessel-Aas. Han er en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet og menneskerettigheter.

– Kunnskapsministerens svar fremstår som en ansvarsfraskrivelse, i lys av det som etter hvert er svært godt dokumentert om problemene i kommunal sektor, sier Wessel-Aas til Utdanningsnytt.

– Staten må ta ansvar

Bakgrunnen er Utdanningsnytts kartlegging av kommunale retningslinjer for ansattes ytringsfrihet. Gjennomgangen viste at rundt en tredel av kommunene har formuleringer som advokater og juridisk avdeling i Utdanningsforbundet vurderer som «uklare» eller «problematiske».

I tillegg svarte 8 av 10 lærere i en spørreundersøkelse at de ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass. (Se faktaboks)

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass.
5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.
6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner.

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du her.

Artikkelserien er laget med støtte fra Fritt Ord.

Wessel-Aas mener staten nå må ta et større ansvar.

– Av Grunnloven § 100 fremgår det at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det innebærer også et ansvar for å sørge for at kommunalt ansatte kan delta i det offentlige ordskiftet uten at deres arbeidsgivere, kommunene, opererer med lokale retningslinjer som inneholder ulovlige begrensninger, sier han.

Les også: Krever tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet: – Kan ikke se at Nordtun tar dette alvorlig nok

Vil ha lovendring

Wessek-Aas peker på at Sivilombudet allerede i 2015 advarte mot usikkerhet rundt offentlig ansattes ytringsfrihet. Året etter sendte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) brev til alle kommuner og fylkeskommuner der han ba dem gå gjennom egne retningslinjer.

– For statsansattes del, ble dette fulgt opp ved at regjeringen reviderte Etiske retningslinjer for statstjenesten. Der gis det nå generelt en god beskrivelse av rolleforståelse med hensyn til åpenhet og en god og dekkende beskrivelse av ansattes ytringsfrihet.

– Den kunne med fordel også ha blitt gjort gjeldende på tilsvarende vis også for kommunal sektor, men det vil imidlertid kreve en lovhjemmel. En slik lovhjemmel kunne enkelt gis ved en lovendring i kommuneloven.

Wessel-Aas mener Utdanningsnytts funn viser at frivillighet ikke er nok.

– Kommunalt selvstyre omfatter ikke de kommuneansattes grunnlovfestede ytringsfrihet, sier han.

– I dag finnes det gode veiledere både fra staten og KS. Problemet er at de ikke er bindende. Derfor ser vi fortsatt kommuner som lager egne lokale regler som uttrykker ulovlige begrensninger i ansattes ytringsfrihet.

Han mener en lovendring i kommuneloven kunne gitt tydeligere nasjonale rammer.

– Det ville både kunne sikre at kommunene følger grunnleggende prinsipper for ytringsfrihet og forhindre at det lages lokale regler som går for langt.

Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.