Nordtun vil ikke love nye tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet – peker på kommunene

Rødt presset kunnskapsministeren på hva hun vil gjøre for å bedre ytringsklimaet for lærere i skoler og barnehager. – Jeg har tillit til at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår sine retningslinjer, svarte Nordtun. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på besøk på sin gamle skole.
Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør
Publisert Sist oppdatert

– Velferdsstaten er Norges varemerke. Vi må ha en levende debatt om velferden og da må vi lytte til de som har fingeren på pulsen, sier Rødts Hege Bae Nyholt til Utdanningsnytt. 

– Når 80 prosent av lærerne svarer at de ikke kan snakke offentlig om forhold på sin egen arbeidsplass må det et krafttak til for å komme på rett kurs. De har helt avgjørende kunnskap om barn, skole og utdanning.

Onsdag tok hun opp både ytringsfrihet og tillitsreformen i Stortingets spørretime. Bakgrunnen er spørreundersøkelsen Utdanningsnytt har gjennomført blant lærere. 

Der kommer det frem at lærere ikke tør uttale seg om forhold på sin arbeidsplass og at de vegrer seg for å si hva de mener om politikk og samfunnsspørsmål (se faktaboks). 

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du på utdanningsnytt.no

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene landets kommuner har for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av kommunene bryter med Grunnloven. 

Hege Bae Nyholt i Rødt.

Bae Nyholt etterlyser handling fra regjeringen.  

– Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte? lød spørsmålet til kunnskapsministeren onsdag. 

«Makten tilbake til førstelinja»

I valgkampen 2021 var tillitsreformen en av Arbeiderpartiets fanesaker. I partiprogrammet var ordet «tillitsreform» brukt hele 11 ganger. «Tillit» sto 44 steder. 

I Hurdalsplattformen var gjennomføringen av reformen pekt ut som et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet er at «tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.»

– Tillitsreformen handler om å gi lærere og ledere tett på elevene mer støtte til å bruke sitt faglige skjønn og styrke engasjement for å skape en bedre skole, svarte Kari Nessa Nordtun i Stortingssalen onsdag. 

– Regjeringen har tatt grep og i fjor lanserte vi en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet har også egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet. 

Hun gjentok det hun tidligere har svart både SV og KrF om ytringsfrihet for lærere:  

– Lærere skal ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold både internt og ekstern som alle andre yrkesgrupper – og engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål. Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig, sa Nordtun. 

– Derfor er det alvorlig at noen kommuner har problematiske retningslinjer for læreres ytringsfrihet. 

Nordtun pekte igjen på at det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen. 

– Jeg har tillit til at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egne retningslinjer og legger til rette for god ytringskultur for lærere og ledere, så vel som andre ansatte i kommunen, sa hun. 

Vil ta det med KS

Fra talerstolen viste Hege Bae Nyholt også til at Jan Tore Sanner skrev et brev til landets kommuner og fylkeskommuner for ti år siden der han ba dem rydde opp i reglene for ytringsfrihet. Hun ville vite om Nordtun vil foreta seg noe mer. 

– Det Utdanningsnytt har avdekket viser at dette fortsatt er en stor utfordring. Er det sånn at vi trenger ny ytringsfrihetskommisjon for ansatte i skoler og barnehager, eller må skoleringen av kommuner og fylkeskommuner intensiveres? spurte Nyholt. 

Det svarte ikke ministeren direkte på, men lovet å ta med seg dette i dialogen hun har blant annet med KS. 

– Jeg tenker at mye av nøkkelen ligger i å få ut informasjonen, svarte Nordtun. 

Dette sier Grunnloven §100:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

barnehage ytringsfrihet skole læreryrket