Sivilombudet: – Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer

Det skal mye til før arbeidsgiver kan begrense ansattes ytringer. Her kan du se noen av Sivilombudets avgjørelser. 

Sivilombud Hanne Harlem.
Publisert Sist oppdatert

– Arbeidsgiver bestemmer hvem som skal uttale seg på arbeidsgivers vegne, og hva en slik uttalelse skal være. Men arbeidsgivers adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes private ytringer, også de som direkte gjelder forhold hos egen arbeidsgiver, er derimot begrenset, sier sivilombud Hanne Harlem.

Hun påpeker at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og at den også gjelder for ansatte i offentlig sektor.

I spørreundersøkelsen Utdanningsnytt har gjort blant lærere, er det flere som oppgir at de kvier seg for å uttale seg offentlig (se faktaboks).

7 av 10 føler seg ikke fri til å mene noe om hvordan kommunen eller eier styrer.

4 av 10 sier de er redde for å skade omdømmet til skolen eller barnehagen der de jobber.

Om undersøkelsen

Utdanning har i samarbeid med Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager.

Den viser blant annet at:

  • 8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 
  • 5 av 10 føler seg ikke fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål. 
  • 6 av 10 mener de ikke kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. 

895 respondenter har svart på undersøkelsen. De jobber i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. (Fordelt med cirka en tredel i hver kategori). Hele undersøkelsen finner du her

Artikkeserien er laget med støtte fra Fritt Ord. 

Om lag halvparten sier at de heller ikke føler seg fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

Harlem ønsker ikke å kommentere funnene direkte, men påpeker at lærere har vid adgang til å ytre seg.

– Også politisk ekstreme og krenkende meninger er i utgangspunktet vernet, selv ytringer som kan oppfattes som ærekrenkende eller rasediskriminerende, vil kunne falle inn under ytringsfriheten. I utgangspunktet vil det være meget begrenset adgang til å forby slike ytringer, sier hun.

– Det er bare adgang til å begrense ytringer som skader arbeidsgivers saklige og legitime interesser. Hva dette er, må vurderes konkret i hvert tilfelle.

Les også:  Eksperter reagerer: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler for ansatte

Ubehagelig er ikke ulovlig

Det betyr at kritikk av for eksempel bemanning, arbeidsforhold eller politiske prioriteringer som hovedregel vil være lovlig.

– Arbeidsgiver kan ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskede, uheldige eller ubehagelige, sier Harlem.

Et vanlig argument fra arbeidsgivere er hensynet til omdømme. Det er ikke tilstrekkelig, ifølge Sivilombudet.

– I offentlig sektor er det viktigste at innbyggerne har tillit til at forvaltningen opptrer saklig og upartisk, sier hun.

Ytringer kan derfor være lovlige – selv om de oppleves belastende for virksomheten.

– Det kan til og med være avgjørende for innbyggernes tillit til forvaltningen at opplysningene blir kjent.

Retten til å ytre seg gjør ingen forskjell på hva ansatte kan si til pressen eller i sosiale medier. Sivilombudet har også tidligere slått fast at arbeidsgiver ikke kan kreve å forhåndsgodkjenne ansattes ytringer.

– En slik praksis vil lett kunne oppfattes som et forsøk på forhåndssensur og være i strid med Grunnloven, sier Harlem.

Eksempler på hva Sivilombudet har slått fast

Vid adgang til å ytre seg (2015)

I 2015 vurderte Sivilombudet en sak der en lærer sammen med fem kolleger hadde uttalt seg kritisk i lokalavisen om et skoleutviklingsprosjekt i kommunen. Arbeidsgiver mente ytringene var illojale. Ombudet slo fast at terskelen for å gripe inn er høy, og at ansatte har vid adgang til å delta i offentlig debatt – også med kritikk av egen virksomhet.

Regler kan gå for langt (2018)

I 2018 vurderte Sivilombudet en kommunes retningslinjer for ansattes ytringsfrihet. Ombudet mente deler av regelverket gikk for langt og kunne skape usikkerhet blant ansatte. – Offentlige arbeidsgivere må bestrebe seg på å være presise og forsiktige ved utarbeidelsen av slikt regelverk, konkluderte Sivilombudet.

Advarsel etter ytring var ulovlig (2021)

En offentlig ansatt fikk skriftlig advarsel og endret arbeidsoppgaver etter å ha sendt inn et høringssvar, som senere ble gjengitt i en avis. Den ansatte hadde oppgitt navn og arbeidssted i uttalelsen. Arbeidsgiver mente ytringen var illojal. I 2021 konkluderte Sivilombudet med at ytringen var fremsatt som privatperson og vernet av ytringsfriheten. Arbeidsgiver kunne derfor ikke reagere med advarsel eller endre arbeidsoppgaver.

I samme sak fra 2021 reagerte Sivilombudet på at arbeidsgiver ba om å få lese gjennom en ansatts tekst før publisering. Ombudet mente dette lett kan oppfattes som et pålegg – og dermed som et inngrep i ytringsfriheten.

– Bryter med Grunnloven 

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene i landets kommuner for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse retningslinjene. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". 

Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

– Noen kommuner treffer godt og legger opp til en åpen og opplyst samtale og er ikke redd for frie ytringer. På den andre side er det mange som bommer totalt, sier advokat og leder for juridisk avdeling i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

– Det kan handle om uklart språk, manglende veiledning eller motsigende formuleringer, sier Walle-Hansen.

Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av dem bryter med Grunnloven. 

Sivilombudet sier at arbeidsgivere må være varsomme med hvordan de utformer retningslinjer. Deres erfaring er at forvaltningen kan trå feil i vurderingen av hva offentlig ansatte har rett til å ytre seg om.

– Retningslinjene bør være et hjelpemiddel, ikke en begrensning. Hvis de skaper usikkerhet, kan de ha en nedkjølende effekt på ansattes ytringsfrihet, sier Harlem.

Konsekvensene av at ansatte lar være å si fra, kan være store, advarer hun.

– Arbeidstakere sitter på viktig kunnskap. Når de ikke ytrer seg, kan det svekke den offentlige debatten og gjøre det vanskeligere å avdekke kritikkverdige forhold.

Dette sier Grunnloven §100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.