Sivilombudet: – Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer

– Arbeidsgiver bestemmer hvem som skal uttale seg på arbeidsgivers vegne, og hva en slik uttalelse skal være. Men arbeidsgivers adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes private ytringer, også de som direkte gjelder forhold hos egen arbeidsgiver, er derimot begrenset, sier sivilombud Hanne Harlem.

Hun påpeker at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og at den også gjelder for ansatte i offentlig sektor.

I spørreundersøkelsen Utdanningsnytt har gjort blant lærere, er det flere som oppgir at de kvier seg for å uttale seg offentlig (se faktaboks).

7 av 10 føler seg ikke fri til å mene noe om hvordan kommunen eller eier styrer.

4 av 10 sier de er redde for å skade omdømmet til skolen eller barnehagen der de jobber.

Om lag halvparten sier at de heller ikke føler seg fri til å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

Harlem ønsker ikke å kommentere funnene direkte, men påpeker at lærere har vid adgang til å ytre seg.

– Også politisk ekstreme og krenkende meninger er i utgangspunktet vernet, selv ytringer som kan oppfattes som ærekrenkende eller rasediskriminerende, vil kunne falle inn under ytringsfriheten. I utgangspunktet vil det være meget begrenset adgang til å forby slike ytringer, sier hun.

– Det er bare adgang til å begrense ytringer som skader arbeidsgivers saklige og legitime interesser. Hva dette er, må vurderes konkret i hvert tilfelle.

Les også:  Eksperter reagerer: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler for ansatte

Ubehagelig er ikke ulovlig

Det betyr at kritikk av for eksempel bemanning, arbeidsforhold eller politiske prioriteringer som hovedregel vil være lovlig.

– Arbeidsgiver kan ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskede, uheldige eller ubehagelige, sier Harlem.

Et vanlig argument fra arbeidsgivere er hensynet til omdømme. Det er ikke tilstrekkelig, ifølge Sivilombudet.

– I offentlig sektor er det viktigste at innbyggerne har tillit til at forvaltningen opptrer saklig og upartisk, sier hun.

Ytringer kan derfor være lovlige – selv om de oppleves belastende for virksomheten.

– Det kan til og med være avgjørende for innbyggernes tillit til forvaltningen at opplysningene blir kjent.

Retten til å ytre seg gjør ingen forskjell på hva ansatte kan si til pressen eller i sosiale medier. Sivilombudet har også tidligere slått fast at arbeidsgiver ikke kan kreve å forhåndsgodkjenne ansattes ytringer.

– En slik praksis vil lett kunne oppfattes som et forsøk på forhåndssensur og være i strid med Grunnloven, sier Harlem.

– Bryter med Grunnloven 

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene i landets kommuner for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse retningslinjene. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". 

– Noen kommuner treffer godt og legger opp til en åpen og opplyst samtale og er ikke redd for frie ytringer. På den andre side er det mange som bommer totalt, sier advokat og leder for juridisk avdeling i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

– Det kan handle om uklart språk, manglende veiledning eller motsigende formuleringer, sier Walle-Hansen.

Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av dem bryter med Grunnloven. 

Sivilombudet sier at arbeidsgivere må være varsomme med hvordan de utformer retningslinjer. Deres erfaring er at forvaltningen kan trå feil i vurderingen av hva offentlig ansatte har rett til å ytre seg om.

– Retningslinjene bør være et hjelpemiddel, ikke en begrensning. Hvis de skaper usikkerhet, kan de ha en nedkjølende effekt på ansattes ytringsfrihet, sier Harlem.

Konsekvensene av at ansatte lar være å si fra, kan være store, advarer hun.

– Arbeidstakere sitter på viktig kunnskap. Når de ikke ytrer seg, kan det svekke den offentlige debatten og gjøre det vanskeligere å avdekke kritikkverdige forhold.