Ytringsfriheten fremmes av forståelige regler

Debatt: Tvetydige kontrakter kan skape frykt for å delta i offentlig debatt.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsnytt har i flere artikler tematisert spørsmålet om læreres ytringsfrihet. Dette er et viktig tema som redaksjonen skal ha honnør for å ta opp. Det er viktig, blant annet fordi offentligheten trenger tilgang til kunnskap om barnehage og skole fra dem som jobber der. Vi trenger denne informasjonen fra lærere og barnehagelærere som har erfaringer og kunnskap fra utdannings- og oppvekstsektoren.

I en av artiklene problematiseres noen arbeidskontrakter i private barnehager. Det gjengis eksempler som må oppleves som både uklare og upresise. Slike uklare regler hever terskelen for å ytre seg – fordi de skaper utrygghet om hva slags ytringer som er innafor og hvilke som ikke er det. Slik usikkerhet mener jeg gjør det nærliggende for ansatte å la være å ytre seg, og da går samfunnet glipp av den viktige fagstemmen.

Geneo bygger opp under uklarheten

Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, slår på stortromma. Han beskylder Utdanningsforbundet for å ikke kunne skille det å spre taushetsbelagte opplysninger om barn, familier og interne personalsaker – fra det å delta i debatter om faglige og politiske spørsmål knyttet til egen arbeidsplass. Dette er med respekt å melde tull. Lojalitetsklausuler er ikke sensur – det er sunn fornuft

Jeg kan ikke se at det er Utdanningsforbundets tillitsvalgte som skaper forvirring – men snarere de uklare formuleringene i noen av kontraktene, og delvis Sølsnes egen kommunikasjon.

Taushetsplikt – og lojalitetsplikt

Barnehageeiere fra Læringsverkstedet og Espira forsikrer at de ønsker en kultur for at personalet ytrer seg. Da bør de hilse debatten velkommen, og se den som en anledning til å gjøre det tydeligere i arbeidskontraktene at man faktisk ønsker at de ansatte skal delta i det offentlige ordskiftet.

Denne formuleringen er hentet fra Læringsverkstedets kontrakt: «Arbeidstaker er for øvrig gjort oppmerksom på den generelle taushetsplikten vedrørende interne forhold i barnehagen som følge av den ulovfestede lojalitetsplikt i arbeidsforholdet.»

Formuleringen er misvisende. Taushetsplikten følger i utgangspunktet av barnehageloven, og den er de ansatte svært godt kjent med. Kontraktsformuleringen etterlater imidlertid et inntrykk av at det er en generell taushetsplikt ut ifra lojalitetsplikten. Da blir det veldig uklart for ansatte hva de kan uttale seg om. Denne formuleringen bør barnehageeier rett og slett skrive om, og det kan med fordel føyes til at alle ansatte har rett til å delta i mediene i saker som gjelder barnehagefaglige spørsmål, slik Sølsnes også selv sier.

Tvetydige formuleringer

 Det er flere eksempler på formuleringer som er tvetydige:

 «Alle våre ansatte er i sitt arbeid pålagt taushetsplikt i henhold til Lov om Barnehager. I tillegg kan ingen interne forhold vedr. arbeidsplassen drøftes med brukere eller andre utenforstående.» 

Når «ingen interne forhold kan drøftes med brukere eller andre utenforstående» kan det se ut som ansatte ikke kan snakke om forhold som bemanning, metodikk og pedagogiske valg. Setningen er uklar og gir ingen god veiledning. Nå understreker jo Sølsnes det vide ytringsrommet, og da bør man rett og slett anstrenge seg litt mer for å finne tydeligere og bedre formuleringer.

Konsekvenser av ytringene

Uklare retningslinjer kan i seg selv skape utrygghet, og de blir ikke bedre når de følges opp av formuleringer som dette:

«Brudd på taushetsplikten/lojalitetsplikten kan få konsekvenser for ditt arbeidsforhold hos oss. Taushetsplikten gjelder også etter at man har fratrådt sin stilling»

Å trekke fram ansettelsesforholdet her forsterker den nedkjølende effekten, og det blir enda mer utrygt å ytre seg. Dette er svært uheldig.

Hva er innholdet i lojalitetsplikten

Sølsnæs er i sitt innlegg særlig opptatt av lojalitetsplikten, og skriver at den ikke er «… noe unikt som har oppstått i private barnehager. Det er en ulovfestet, veletablert rettslig standard som gjelder i alle arbeidsforhold i Norge. Leger, advokater, bankansatte, journalister og industriarbeidere forholder seg alle til den. Hvorfor skal barnehageansatte være unntatt?»

Dette er helt riktig, og ingen i Utdanningsforbundet bestrider lojalitetsplikten. Spørsmålet er jo hva denne plikten innebærer. Vi må komme til kjernen i hva det er som skal til for at ytringer er å anse som illojale.

Utdanningsforbundet har aldri tatt til orde for at ansatte skal bryte lovpålagt taushetsplikt. Utdanningsforbundet blander heller ikke denne taushetsplikten sammen med retten til å ytre seg, og vi har i all rådgivning fremholdt nødvendighetene av å verne sensitive opplysninger, slik loven pålegger ansatte.

Det viktige budskapet i Utdanningsnytts artikler er at kjedenes formuleringer er uklare. Det bidrar ikke til trygghet for retten til å ytre seg, men innbyr snarere til at det tryggeste er å la være. Ingen er tjent med det.