Krever solid lønnsvekst for ansatte med høyere utdanning

Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag, 10. april og Unio krever at ansatte med universitets- og høyskoleutdanning prioriteres. 

– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres, sier forhandlingsleder for Unio, Geir Røsvoll. 

Det skriver Utdanningsforbundet. 

Da Unio overleverte sine forhandlingskrav understreket Røsvoll at behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, sjelden har vært større.

– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen,  

– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse.

Lønnsforskjeller

Røsvoll peker på at lønnsforskjellene mellom privat og kommunal sektor er store, og at situasjonen er kritisk i mange kommuner.

Han viser til at lærere med mer enn fire års utdanning i snitt tjener 325 000 kroner mindre enn tilsvarende grupper i industrien.

– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Røsvoll.

I tillegg til lønn er lærernes arbeidstidsavtale et sentralt tema i årets oppgjør. Røsvoll reagerer sterkt på et utspill fra KS om at lærere kan bli pålagt å jobbe i skoleferien.

– Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om, sier han.

Les også:  Reagerer på KS-uttalelse: – Uklokt å provosere lærerne på denne måten

– Viktigste i Norge

Også KS peker på den vanskelige situasjonen kommunen står i. I en pressemelding kaller forhandlingsleder Tor Arne Gangsø årets oppgjør for «det viktigste i Norge akkurat nå». 

– Kommunene og fylkeskommunene står midt i den største omstillingen i moderne tid. Vi blir flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Det gjør vårt tariffoppgjør til Norges viktigste akkurat nå , sier Gangsø. 

KS skriver at hver tredje kommune gikk i minus i fjor, mange drifter med tung gjeldsbyrde og lønn utgjør mellom 60 og 70 prosent av kommunenes samlede kostnader. 

– Kommunefellesskapets økonomi er ikke friskmeldt. Kommunene skal betale lønnstilleggene vi avtaler. Oppgjøret må derfor være økonomisk bærekraftig, sier Gangsø. 

Frist 1. mai

Årets oppgjør kjennetegnes av stor kompleksitet, der både hovedtariffavtalen og to særavtaler ligger på bordet.

Over 462.000 ansatte i kommuner og fylkeskommuner over hele landet er omfattet oppgjøret.

Forhandlingene skal etter planen avsluttes ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret videre til mekling.

Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Forstå lønnsoppgjøret: Komplett ordliste fra A til Å