Flyttingen av russetiden har svekket opplæringen
Debatt: Hensynet til russefeiringen har fått større plass enn hensynet til elevenes læring.
De skriftlige eksamenene på videregående skole er alt i gang. Ingen vet ennå om dette vil bremse russetiden. Det vi vet, er at elevene har fått mye kortere tid til å lære fagstoffet før eksamenene, med konsekvenser som svakere læring, mindre indre motivasjon og mer stress.
I år startet de skriftlige eksamenene på videregående skole alt mandag 4. mai, ca. to uker tidligere enn for to år siden. Begrunnelsen er at elevene skal gjøre seg ferdig med eksamenene før russetiden begynner. «Testen før festen», som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har sagt, er en god tanke, men resultatet er at hensynet til russefeiringen har fått større plass enn hensynet til elevenes læring.
Som lærere i studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole er vi enige i at russetid rett før de skriftlige eksamenene, slik det var før, er en lite optimal løsning. Elever med russedresser i klasserommet var ikke et stort hinder for læring. Det var derimot elever som hadde behov for å øve til eksamener, men heller festet mye. Dette gjaldt heldigvis bare et mindretall av avgangselevene på skolen vår.
En endring til det verre
Men dette årets løsning ble mye verre for avgangselevenes læring enn slik vi opplevde det å ha russetid i eksamensinnspurten. Med tidligere skriftlige eksamener fikk elevene kortere tid til å lære seg fagstoffet i fagene. Fagstoffet må nemlig være ferdig gjennomgått før de skriftlige eksamenene, da elevene i prinsippet kan få «alt» på sentralt gitte skriftlige eksamener. Dette har vært problematisk i mange fag, men særlig i fag med ekstra mye nytt innhold i avgangsåret, for eksempel i programfagene rettslære 2 og psykologi 2 eller norsk på påbygg, som vi underviser i.
På grunn av færre uker til opplæring før skriftlige eksamener har mange lærere, inkludert oss to, i år måttet haste gjennom det siste fagstoffet for å rekke alt i tide. Dette bryter med et viktig mål for opplæringen i skolen, nemlig dybdelæring, som blant annet handler om at elevene skal lære seg stoffet så godt at de kan ta det i bruk i nye sammenhenger. Poenget med skolen er jo ikke bare at elevene skal klare eksamenene sine, men at de skal bli godt forberedt til videre studier, yrkesliv og et liv som samfunnsborgere.
Tidspress reduserer motivasjonen
Vår erfaring er også at elever blir mindre indre motivert for fagene når det er tidspress med å «rekke gjennom» alt stoffet, enn når de får jobbet skikkelig med det. Overfladisk kunnskap er rett og slett mindre spennende enn det elevene forstår og mestrer godt. For dårlig tid til å lære fagstoffet har dessuten gjort en del elever stresset, siden det blir for hektisk. Heller ikke dette har vært bra verken for læringen eller motivasjonen deres.
Tidligere skriftlige eksamener har videre gitt elevene kortere tid til å bli bedre til å skrive oppgaver i fagene sine. Den skrivekompetansen de utvikler gjennom dette, er viktig forberedelse til skriving i høyere utdanning, så vi risikerer nå elever som er mindre studieforberedt. Det tidlige trekket av muntlige eksamener i år gjør dessuten at ukene etter skriftlige eksamener vil bli mindre læringsfremmende enn tidligere, noe Ola Buxrud argumenterte for i teksten «Eksamenstrekket er klart. Hva nå?».
Det var altså ikke et godt valg å gi elevene kortere tid til opplæring før de skriftlige eksamenene for å prøve å bremse russetiden. På sikt bør russefeiringen komme helt til slutt, men det viktigste er at elevene får god nok tid til å lære seg fagene. Når elevenes opplæringstid er kortere av hensynet til russetiden, er det elevenes læring som taper.
