Nordiske politikere og lærere vil ha små klasser i småskolen, men møter motbør

Færre elever per lærer, minstenorm for lærertetthet eller maksimalt elevtall i klassen? Populistisk forslag eller et steg i riktig retning? Diskusjonen pågår nå.

I Norge har Kommunekommisjonen foreslått å skrote minstenormen for lærertetthet, eventuelt flytte den fra skolenivå til kommunenivå. Er små klasser dyrt og unødvendig, eller helt avgjørende for at lærere skal kunne følge opp hver enkelt elev? Politikere i hele Norden debatterer dette nå.

Magdalena Andersson, statsministerkandidat og partileder for Socialdemokrararna i Sverige, gikk denne uken ut med nyheten om at hennes parti går til valg på å gjennomføre en reform i småskolen.

I Sverige er det Riksdagsvalg i september og skolepolitikk er allerede et hett politisk tema.

Til partiets nettside forteller Andersson at lærere rapporterer om urolige klasserom og grupper som har blitt for store for at alle elever skal få hjelp. Samtidig faller flere elever ut av skolen.

Maks 12 elever per lærer i Sverige

I tillegg tar private skolekonsern ut rekordstore gevinster. Det vil Andersson ha en slutt på. 

– Vi vil ha små klasser for små barn i barneskolen, samtidig som vi stopper lekkasjen av ressurser til skolekonsernene, uttaler Andersson.

Sosialdemokratene vil innføre en småskolereform med bindende regler om maksimalt 12 elever per lærer i barneskolen. For å komme dit, er det behov for å ansette over 3000 flere lærere i barneskolen. Målet er at lærerne skal ha tid til å se alle elever og gi støtte etter behov.

Småskolereformen skal også sikre en trygg overgang mellom barnehage og skole, med tidlige tiltak og et fokus på at alle elever skal lære å lese og regne. Mer ressurser skal rettes mot de første skoleårene for å redusere uro, sikre at alle barn får støtte og gi bedre arbeidsmiljø for lærerne.

Småskolereformen skal blant annet finansieres ved at overkompensasjonen i skolepengene til friskoler fjernes og at målrettede statlige tilskudd gjøres om til et sektortilskudd. På den måten skal mer av skattepengene styres direkte til undervisning og flere lærere i klasserommene.

Populisme eller mulig å finansiere?

Et steg i riktig retning, men ikke nok, mener Anna Olskog, leder for Sveriges lãrare.

– Dette er et viktig steg for å minske gruppestørrelsen og styrke undervisningskvaliteten, sier hun til  «Vi lãrare». Men hun legger til at én enkelt reform ikke holder. 

– For å skape en likeverdig skole, må staten ta et tydeligere ansvar. I dag er det store forskjeller mellom kommuner når det gjelder gruppestørrelser, lærertetthet og arbeidsvilkår, sier hun.

Olskog vil ha regulert undervisningstid, tid til planlegging og for- og etterarbeid.

– Vi vil se makstak for klasse- og gruppestørrelser, tydelige rammer for lærertetthet og en regulering av læreres undervisningstid, sier Anna Olskog.

I en kronikk i «Vi lärare» kaller Sara Bruun forslaget populistisk. Hun spør om maks 12 elever per lærer egentlig betyr 24 elever i ett klasserom med to lærere. Eller kanskje en lærer og en voksen?

Bruun vil ha svar på fire spørsmål: Hvor mange nye lærere kreves? Har kommunene lokaler nok? Hvem skal finansiere forslaget? Hva koster det i kroner per elev og år?

Samtidig har forslaget om mindre klasser bred politisk støtte. Blant riksdagspartiene i Sverige er det kun Moderaterna og Kristdemokraterna som er imot å regulere klassestørrelse, ifølge «Vi lãrare».

Maks 14 elever i klassen i Danmark

Statsminister Mette Fredriksens parti, Socialdemokratiet, går til valg på å gjennomføre en småskolereform i Danmark. 14 elever skal være maksstørrelsen på klassene fra elevene begynner på skolen og til de går ut av 3. klasse.

Det kommer fram i et intervju Politiken har gjort med Frederiksen, som er omtalt på folkeskolen.dk.

Planen er at dette skal innføres i alle danske grunnskoler fra 2028, og kostnaden for småskoleløftet er 5 milliarder danske kroner per år. I tillegg vil partiet bruke 6 milliarder kroner som en engangsutgift,  blant annet til å lage nye klasserom. Fredriksen har ennå ikke svart på hvor pengene skal hentes fra.

En dansk undersøkelse viser dessuten at  fysiske gjenstander og læreres plassering i rommet kan forsterke kjønnsmønstre, og føre til at enkelte elever blir oversett.

– Dette er dyrt. Men det er nok også en av de beste investeringene man overhodet kan gjøre som samfunn, fordi det er våre barn og dermed vår felles framtid, sier Frederiksen.

Gordon Ørskov Madsen, leder for Danmarks Lærerforening, er begeistret. 

– Det er virkelig et godt utspill og jeg har ærlig talt vanskeligheter med å få armene ned. Folkeskolen er vår viktigste samfunnsbærende institusjon, men i dag er den presset til et punkt der det vil være vanskelig å lykkes. Skolen har bruk for massive investeringer, så vi igjen kan skape en folkeskole vi kan være stolte av, uttaler Madsen.

Men også i Danmark møter forslaget motbør. Kritikere mener ressursene bør prioriteres annerledes. Professorer og eksperter sier det ikke finnes solid forskning som viser en vesentlig økt effekt av  å redusere klassestørrelsen til akkurat 14 elever. Noen mener fokus bør være på lærerkvalitet og innholdet i undervisningen, i stedet for elevtall. 

Men også i Danmark har forslaget om få elever på småtrinnet bred politisk oppslutning.

I snitt 13 elever i klassen i Finland

I Finland ligger elevtallet per lærer på i snitt mellom 13 og 14 per lærer i småskolen. En minstenorm for lærertetthet er det ikke i Finland, men det står høyt på finske læreres ønskeliste.

Finske lærere i grunnskolen (1.–9. trinn) etterlyser begrensninger på klassestørrelser, og sier at et tak på forholdet mellom elever og lærere er en av de mest nødvendige reformene i skolen.

Hele 79 prosent av lærerne som svarte på en medlemsundersøkelse utført av lærerfagforeningen OAJ i 2024 sa at begrensning av klassestørrelser er viktigste tiltak i grunnopplæringen for øyeblikket.

Men over hele Finland synker antallet barn i skolealder kraftig — i noen regioner med opptil 40 prosent, og i 2024 hadde rundt 100 kommuner 20 eller færre fødsler per år. (Kilde: Utdannings- og kulturdepartementet )

Utdannings- og kulturdepartementet i Finland har derfor i 2026 lansert en statlig støtteordning for å styrke samarbeidet mellom kommunene om organiseringen av grunnskole- og ungdomsskoleundervisningen.

Målet er å sikre likeverdige utdanningsmuligheter ettersom elevkullene blir mindre og regionale forskjeller øker. Tiltaket bygger på arbeidet fra en nasjonal arbeidsgruppe (periode: mars 2024 – desember 2025) som undersøker hvordan demografiske endringer påvirker tilbudet av utdanning og utvikler forslag for å sikre langsiktig bærekraft.

Dansk lønnsoppgjør endte på 9,2 prosent og en helt ny «frittvalgskonto»

Foreslår maks 14 elever per klasse på småtrinnene i Danmark