Forstå 22. juli gjennom skjønnlitteratur

I år er det 15 år siden hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya. 22. juli er kun nevnt ett sted i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og det under tverrfaglige emner for samfunnsfag. 

Norskfaget kan bidra med bearbeiding av sjokkopplevelser, men når det ikke er på læreplanen, kan man heller ikke forvente at lærere underviser om det. 

Har vi glemt at vi ikke skulle glemme?

Må få muligheten til å undervise

En lærers hverdag er hektisk. Vi forholder oss til periode- og årsplaner for fagene vi underviser i, og sjonglerer fremdriften mellom annerledesdager og rettinger. Det som ikke er planlagt, har ikke stor prioritet. Sett bort fra samfunnsfag må hver enkelt skole, team eller lærer selv planfeste undervisning om det største angrepet siden andre verdenskrig. Det kommer ikke elevene til nytte.

Samfunnsfag er et viktig fag i skolen. Faget analyserer hendelser, årsaker og konsekvenser historisk og i samtiden. Norskfagets styrke ligger i arbeidet med det som ikke sies eksplisitt. Elevene trenes på synsvinkel, språkvalg, utelatelser og underliggende stemninger. Det er en annen type forståelse enn faktabasert undersøkelse. Fagene utfyller hverandre, og derfor bør også norskfaget ha planfestet tematikken.

Skjønnlitteratur er en god inngang

Norskfaget handler om å sette ord på det som er vanskelig å formulere. Det gjelder både med sine egne ord og andres tekster. Når elevene leser en karakter innenfra, oppstår det en form for erfaring faktabeskrivelser ikke helt klarer å få fram. Da må de forholde seg til en annens indre liv, noe som krever både empati og analytisk avstand. Det er viktig når vanskelig tematikk, som 22. juli, skal forstås.

Det er kommet flere gode skjønnlitterære tekster om hendelsen. Diktet «Etter 22. juli» av Frode Grytten er ett av dem. Diktet beveger seg fra sjokk via motstand til håp for framtida. Det som ikke blir sagt, er noe av det som læres bort i norskfaget. For eksempel er gjerningsmannen ikke nevnt med ord, men med handling. Volden er til stede, men aldri som forherligelse. Det tvinger elevene til å fylle inn selv, de må lese mellom linjene.

Brit Bildøen og Eivind Hofstad Evjemo skriver også om terroren. Bildøen tar oss med inn i hodet på en mor som etter åtte år fortsatt ikke forstår hvorfor datteren ikke ringte da skytingen startet på Utøya. Evjemo skriver om et par som sørger i stillhet over adoptivsønnens død i en fergeulykke noen år tidligere, og at nabofamiliens tap 22. juli river sorgen opp på nytt. Disse teksten kan berike samfunnsfagets analyse med den spesielle forståelsen bare skjønnlitteratur gir.

Læreplanfestet tematikk

22. juli må inn i norskfaget, ikke bare i samfunnsfag. Det handler om at vi aldri må glemme. Skjønnlitteraturen gir oss en mulighet til å oppleve hendelser gjennom hovedpersoner, og læreplanen er verktøyet som sørger for at vi og kommende generasjoner faktisk husker.