Får mer penger, men mangler folk

SV fikk gjennomslag for 350 millioner kroner til økt bemanning i barnehagene da de rødgrønne partiene på Stortinget til slutt ble enige om revidert nasjonalbudsjett søndag kveld. Denne bevilgningen kommer i tillegg til de 800 millionene som ble vedtatt i statsbudsjettet for i år. Til sammen kan det forhåpentligvis bøte på et konstant problem i mange barnehager: Det er for få folk på jobb.

Bevilgningene skal gå til toppa bemanning i tida midt på dagen da det er flest barn i barnehagen. Forutsetningen for at kommunene skal få disse pengene, er at de oppfyller bemanningsnormen på én ansatt per tredje barn blant de minste, og en ansatt per sjette barn over 3 år.

Det gjør så godt som alle kommuner i dag. Men fordi barnehagedagen er lenger enn arbeidsdagen og sykefraværet er høyt, blir bemanningen likevel ofte altfor lav.

Et spørsmål om sikkerhet

En svært tankevekkende illustrasjon på dette er tallene Utdanningsnytt har hentet inn over avviksmeldinger i barnehagene i Trondheim. De siste tre årene er det levert inn over 3600 slike meldinger. Over 1000 av disse dreier seg om bemanning og vikarmangel. Og i 384 av dem rapporteres det om barn som har vært på avveie eller vært uten tilsyn.

Det er episoder der barn kommer seg over gjerdet ved hjelp av en høy snøfonn. Om barn som blir alene på avdelingen når ansatte må ut i et nødvendig ærend. Om barn som blir sittende fastspent igjen på bussen og blir med videre når turen er over. Små barn er blitt liggende i vogna etter å ha kasta opp.

I de fleste tilfeller går det bra til slutt. Men barnas sikkerhet kan ikke være basert på flaks. Og dette dreier seg ikke om slendrian og giddeløshet blant de ansatte. Her er det mye som tyder på at det er ressursene som mangler og systemet som svikter.

Trondheim skiller seg neppe vesentlig ut fra andre kommuner. Når antallet avvik varierer, dreier det seg heller om at det er svært ulik praksis for å rapportere. Men dersom det ikke blir meldt fra, øker det faren for at det som ikke skulle skje, faktisk skjer igjen.

En økning som kan monne

Den første ekstrabevilgningen til toppa bemanning var på 200 millioner kroner og ble vedtatt for ett år siden, i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett. Pengene ble brukt til å styrke bemanningen på ulikt vis, men fordelt på så mange kommuner ble det lite til hver. Enkelte kommuner fikk bare 12 000 kroner.

De to siste rundene med økte bevilgninger vil forhåpentligvis monne mer. Men bemanning er ikke en engangsinvestering. Det er løpende utgifter som kommunene eventuelt må dekke selv om bevilgningene fra Stortinget tar slutt. Dersom de ikke følges opp, blir SVs politiske seier kortvarig.

Økte bevilgninger og skatteinntekter førte til noe bedre økonomi i kommunene i 2025, ifølge regjeringens kommuneproposisjon. Men det vil fortsatt være trangt framover, og utgiftene som følge av en stadig eldre befolkning vil fortsette å øke.

Så lenge SV maser og samarbeidet varer

De kommende årene er det imidlertid gode utsikter for at tilskuddet vil bestå, dersom budsjettsamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG holder. Etter hvert som ordningen begynner å bli etablert og fungerer, øker den politiske belastningen ved å kutte den ut.

Men det ser ut til at det fortsatt er nødvendig at SV maser på Ap for å få den videreført. For å unngå økt prisstigning og renter er regjeringa svært opptatt av å ikke ha for stor åpning i den statlige pengesekken. Da er det begrensa hvor mange slike ordninger som kommer derfra på eget initiativ. 

Denne våren har ellers vist at det knaker i sammenføyningene i den rødgrønne skuta. Striden rundt drivstoffavgiftene ved påsketider viser at Senterpartiet ikke går av veien for å trosse de andre samarbeidspartiene selv når det kan få konsekvenser for budsjettet.

Senterpartiet var en naturlig del av det borgerlige samarbeidet fram til 1990. I en stadig mer omskiftelig verden kan det oppstå en situasjon der partiet igjen bytter side. Senterpartiet er ikke overvettes begeistra for øremerka tilskudd til kommunene, slik ordningen om toppbemanning er. Motviljen mot dette er ikke mindre blant de borgerlige partiene på Stortinget.

Mangler barnehagelærere

Ordningen som nå videreføres og utvides kan være et godt virkemiddel for å få flere assistenter og barne- og ungdomsarbeidere inn i barnehagen. Det er disse det er klart flest av i barnehagene, og de er helt avgjørende for at de kan drives på en forsvarlig måte.

Men det er ikke alle problemer man kan bevilge seg ut av. Den store mangelen på barnehagelærere forblir uløst. Ifølge Utdanningsdirektoratet mangler det 2600 barnehagelærere på å oppfylle den lovfesta pedagognormen på en barnehagelærer på 7 barn under og 14 barn over tre år.

Til tross for en liten oppgang i år er antallet søkere til barnehagelærerutdanningene halvert siden 2019. Altfor mange med denne utdanningen jobber andre steder enn i barnehager. Bare 0,6 prosent av barnehagelærerne var i jobb som 65-åringer, ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet for tre år siden.

Barnehagelærere har en avgjørende rolle for å organisere det som skjer i barnehagene og sørge for at de har et godt pedagogisk tilbud. Å sørge for flere ansatte med annen bakgrunn er med på å gjøre det lettere for dem å gjøre denne viktige jobben. Men vi kommer ikke utenom at det også må bli mer attraktivt både å søke seg til yrket og å bli der. Det er et ansvar både rikspolitikerne og barnehageeierne må ta på største alvor.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Les også: – På høy tid å ta behovet for bedre bemanning på alvor

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk.