Inntaksmodellen opprettholder forskjellene mellom øst og vest i Oslo
Debatt: Alle taper når skolen blir en arena som forsterker sosiale forskjeller heller enn å utjevne dem.
Publisert
Oslo er en delt by. Ingen steder blir det tydeligere enn i skolen. Dagens inntaksmodell, med karakterbasert opptak, opprettholder i praksis de forskjellene skolesystemet burde motvirke. Verken nærskoleprinsippet eller karakterbasert opptak har gitt mer mangfold eller reell sosial mobilitet: det første viderefører de geografiske skillene vi har, det andre gir politikerne falsk god samvittighet uten å endre noe for dem som trenger det mest. Det bør gi Oslopolitikerne insentiver til å tenke nytt.
Oslo er byen med størst sosiale forskjeller i Norge. Folkehelseundersøkelsen fra 2025 viser store forskjeller i helse, trivsel og levekår mellom øst og vest. Disse forskjellene forsterkes av de økonomiske skillene i byen. Den tidligere helsebyråden Thea Kristine Schjerven (H) har selv pekt på en løsning: en god skole og et arbeidsliv med plass til alle. Problemet er at skolene i dag ikke har plass til alle.
Forskjellene følger elevene
Det har en egenverdi at elever med ulik bakgrunn møtes, lærer av hverandre og bygger relasjoner på tvers av kultur, etnisitet og foreldrenes sosiale bakgrunn. I dag skjer det motsatte. Tall fra Utdanningsetaten viser at noen skoler er langt mer etterspurt enn andre, selv når de tilbyr det samme utdanningsprogrammet.
Skoler som taper i popularitetskampen, sitter igjen med en stor andel elever med svakere faglige forutsetninger. Det gir verken bedre læringsmiljø eller bedre muligheter for lærerne til å følge opp og løfte elevenes potensial. I stedet skapes et inntrykk av at fremtiden allerede er avgjort av avgangskarakterene fra ungdomsskolen, selv om karakterer alene ikke fanger elevens fulle potensial.
Pedagogisk sett oppstår det beste læringsmiljøet når elever med ulik bakgrunn lærer sammen. Ingen tjener på å bli plassert på «taper-» eller «vinnerskoler». Det samme gjelder lærerne: det er krevende å jobbe på skoler med stadig kortere søkerlister, og det er en oppskrift på en negativ spiral med høyere lærerflukt og lavere kvalitet på undervisningen.
Segregering får konsekvenser
Vi må heller ikke være naive om konsekvensene. Det siste året har det vært økt oppmerksomhet rundt ungdomskriminalitet i Oslo, og dette henger sammen med utdanningsmulighetene. Når skoler samler mange elever med svake faglige forutsetninger, kombinert med liten oppfølging hjemmefra, svekkes de positive rollemodellene som ellers holder ungdom på rett kurs.
Det handler ikke om at enkeltelever er «problemet», men om at konsentrasjon av utfordringer i seg selv øker risikoen for utenforskap og kriminalitet. Utdanningsetatens seksjonssjef uttalte at de gjerne skulle sett en jevnere fordeling av søkere mellom skolene. [utdanningsnytt.no]
Møtene med jevnaldrende fra andre bakgrunner, og muligheten til å utvikle empati og toleranse, er kvaliteter som er avgjørende i et mangfoldig samfunn som Oslo. På sikt bidrar segregeringen til å forsterke polarisering og svekke fellesskapsfølelsen i byen.
Oslo må tenke nytt
Oslo trenger en ny og mer rettferdig inntaksmodell, som bidrar til sosial utjevning og speiler byens mangfold. Det forrige byrådet anerkjente problemet og ville teste en modell som kombinerte karakterer med andre kriterier. Dagens byråd stemte forslaget ned. Nesten tre år senere har de fortsatt ikke lagt frem noe alternativ.
Skal Oslo bli en mer inkluderende by, må vi begynne med skolene. Det er på høy tid å endre opptaksmodellen for elevene, for lærerne og for hele byens fremtid.
